Uttalelse vedtatt av Venstres landsmøte på Gardermoen, 14.-16. oktober 2022.
For første gang på nesten 30 år går fattigdomstallene i verden oppover. Etter mange år med jevn nedgang, har pandemien og krigen i Ukraina satt os flere steg tilbake i kampen mot ekstrem fattigdom. Mens pandemien i størst grad rammet de fattige landene i sør, og økte den globale ulikheten, har krigen i Ukraina utløst en energi- og matvarekrise, der verdens fattige blir truffet av skyhøye priser. Verdensbanken anslår at nærmere 100 millioner har blitt ført ut i ekstrem fattigdom som følge av pandemien og matvarekrisen. Verdensbanken anslår at nærmere 100 millioner har blitt ført ut i ekstrem fattigdom som følge av pandemien og matvarekrisen.
Mens krigen i Ukraina rammer verdens fattige, tjener Norge enorme summer på krigen som følge av økte olje- og gasspriser. Vi har vært heldige, men det betyr også at vi har en plikt til å hjelpe de som ikke har vært like heldige som oss. Venstre kjemper for en mer rettferdig verden der alle mennesker har frihet og like muligheter.
I revidert nasjonalbudsjett foreslo regjeringen å kutte den internasjonale bistanden med fire milliarder kroner, som tilsvarer nesten 10 prosent av det totale bistandsbudsjettet. Til sammen ble 5,8 milliarder foreslått omdisponert for å finansiere mottak av ukrainske flyktninger i Norge. Dermed ville Norge bli den største mottakeren av norsk bistand. Kjernestøtten til UNDP og UNICEF ble foreslått drastisk kuttet, i likhet med livsnødvendig bistand til Afghanistan og støtten stabilisering i til land i krise og konflikt.
Bistandskuttene rammer verdens fattige, og bryter med vår visjon som et foregangsland i bistandsarbeidet. Norges reduserte bidrag sender et signal om at andre velstående land kan kutte i bistanden til de som trenger det mest. Det svekker vårt internasjonale omdømme. Bistandskuttene rammer verdens fattige, og bryter med vår visjon som et foregangsland i bistandsarbeidet.
«Official Development Assistance» (ODA) er penger som er godkjent regnskapsført som bistand til fattige land. For øyeblikket karakteriserer Norge utgifter knyttet til flyktning- og asylmottak slik. Det er misvisende at disse utgiftene karakteriseres som ODA-midler det første året, og Venstre vil at disse ikke skal regnes som bistand.
Gjennom internasjonale avtaler har vi forpliktet oss til å doble bistanden til klimakutt og klimatilpasning, slik at de fattige landene som i størst grad blir rammet av klimaendringene, får midler til klimakutt og tilpasning. Det er viktig at Norge overholder disse i tråd med en rettferdig ansvarsfordeling. Lykkes bistandsarbeidet vil vi få færre flyktninger, redusere sannsynligheten for krig og konflikt, og gi flere land mulighet til å håndtere nasjonale utfordringer på egen hånd.
Lykkes bistandsarbeidet vil vi få færre flyktninger, redusere sannsynligheten for krig og konflikt, og gi flere land mulighet til å håndtere nasjonale utfordringer på egen hånd. På samme måte som koronapandemien har lært oss at ingen er trygge før alle er trygge, vil vi alle tjene på en mer rettferdig verden med mindre nød og fattigdom.
Venstre vil:
- At bistandsbudsjettet økes betraktelig sammenlignet med regjeringens budsjettforslag
- Fastholde på bistandsmålet om å gi 1 % av BNI til bistand.
- Føre en solidarisk bistandspolitikk som tar vare på verdens fattige
- Prioritere kjernestøtten til FNs organisasjoner
- At Norge lever opp til forpliktelsen om å øke støtten til tilpasning til klimaendringer i fattige land, der behovet i dag er beregnet å være mellom fem og ti ganger høyere enn det disse landene i dag mottar i offentlig bistand til klimatilpasningstiltak.
- Doble klimabistanden