Talen ble holdt på Venstres landsmøte på Gardermoen, 14. oktober 2022.
Kjære landsmøte,
For to måneder siden så fulgte jeg min eldste sønn til første skoledag. For meg har skolestart alltid vært noe magisk.
Jeg husker da storesøstera mi kom hjem fra sin første skoledag, jeg ble så misunnelig da hun viste fram lesebøkene sine og timeplan.
Jeg husker da jeg selv var en av førsteklassingene som stod der med en ny sekk, musefletter i håret og sommerfugler i magen.
Så mange ganger i livet mitt har denne dagen markert en viktig overgang, enten til ungdomsskole, til videregående eller til studier – eller da jeg plutselig stod der selv som lærer og skjønte at jeg, den voksne, var minst like spent som alle ungene.
Men alle disse gangene jeg har opplevd første skoledag, enten som elev, som lærer, eller som politiker, kunne ikke forberede meg på hvordan det var å stå der som mamma – hvor mange følelser det faktisk satte i gang.
Da navnet til sønnen min ble ropt opp, og han skulle gå fram, så ble jeg en av disse mammaene som gråter på første skoledag. Da navnet til sønnen min ble ropt opp, og han skulle gå fram, så ble jeg en av disse mammaene som gråter på første skoledag
Jeg var jo stolt og glad, men jeg var også bekymra og nervøs for hvordan det skulle gå med ham sammen med en helt ny lærer, og en helt ny klasse.
Men den nervøsiteten jeg kjenner som mamma, handler også om noe større enn det. For nå kjenner jeg en ganske stor usikkerhet rundt hvilken verden disse ungene skal bli voksne i.
Alle vi som er her, vi har blitt voksne i en verden som er blitt bedre år for år. Vi har levd gjennom framskritt. Vi skylder ungene våre det samme, å vokse opp i en verden som blir bedre.
År for år.
Akkurat nå føles det ikke som vi klarer det.
Når krigen raser i Europa, når vi har vært gjennom en pandemi. Når alt blir dyrere, og folk er usikre på om de har råd til å forsørge familien som før. Når klimaendringene herjer med fattige land, og den økonomiske usikkerheten bare blir større.
Da blir jeg bekymret.
Ungene, de skal få slippe å bekymre seg for disse tingene.
De skal bekymre seg for om de får venner i klassen. Om læreren er snill. Om lekser er like skummelt som det høres ut som. Eller om de greier å klatre opp det høyeste treet i skolegården.
Men vi som er voksne, vi skal ta tak i den situasjonen, vi skal ta tak i bekymringa og håndtere den. Vi som er politikere, vi skal gjøre verden bedre.
Det er det demokratiet handler om. Det er dette demokratiet ukrainerne kjemper for. Å tro på at et bedre samfunn alltid er mulig. Det er derfor vi velger våre representanter hvert fjerde år. Det er derfor vi jobber hardt hver eneste dag – for at neste generasjon skal få mer frihet og flere muligheter enn vi har selv
Det er derfor vi jobber hardt hver eneste dag – for at neste generasjon skal få mer frihet og flere muligheter enn vi har selv.
Guri Melby
Kjære landsmøte, vi skal ikke skuffe ungene våre. Vi skal ta Norge framover.
Kjære landsmøte,
Det er demokratiets styrke. At når ting endrer seg, så endrer vi politikken. Derfor har vi kommet oss gjennom krisetider før.
Som da vi etablerte FN etter andre verdenskrig. Og Nato for å håndtere trusselen fra Sovjetunionen.
Og for å fjerne faren for en ny storkrig i Europa, ble Kull- og stålunionen dannet. I dag kaller vi dette fredsprosjektet EU.
Det var framtidsretta.
Rett etter at jeg hadde hatt min første skoledag, så falt Berlinmuren. Og etter det fulgte Sovjetunionens fall. Europa ble kastet ut i et kaos som kunne gått forferdelig galt. Men det gikk bra. Med et gjenforent Tyskland, med nye allianser med gamle sovjetrepublikker, utvidelsen av EU og Nato. Millioner av mennesker fikk mer frihet.
Men det var ingenting av dette som kom av seg selv. Verden kunne ha tatt en helt annen retning. Vi fikk friheten fordi modige mennesker kjempet for det.
Og mens muren falt og Europa raknet og ble lappet sammen igjen — gikk jeg på Gjølme barneskole og tenkte på helt andre ting.
De seksåringene som sitter ved pulten sin akkurat nå, hva kommer de til å si når de blir voksne – om de valgene vi tar i dag? Hva vil de si at ble konsekvensene av de dramatiske hendelsene som slo innover oss på 2020-tallet?
Vil de si at vi tok Europa framover?
Eller vil de si at dette var tiåret der populistiske krefter og autoritære statsledere vant fram? At de rev ned de institusjonene som sikrer friheten?
Nå er det vår generasjon som må ta de rette valgene. Som må kjempe de riktige kampene. Vi skal sørge for at vi ikke bare kommer oss gjennom krisen, men at vi også tar samfunnet framover.
Nå er det vår generasjon som må ta de rette valgene. Som må kjempe de riktige kampene. Vi skal sørge for at vi ikke bare kommer oss gjennom krisen, men at vi også tar samfunnet framover.
Guri Melby
Og den kampen er Venstre klar til å ta!
Kjære landsmøte,
Kvelden 23. februar kunne jeg gi ungene mine en klem, si god natt – og de var lykkelig uvitende om at verden var i ferd med å endre seg, at verden var i ferd med å bli mye farligere.
Neste morgen stod de opp, de spiste frokostblandingen sin, og så gikk de til barnehagen. I Oslo stod alle bygningene som de gjorde dagen før, Operaen ned mot vannet, Posthuset strakte seg mot himmelen og Stortinget tronet over Karl Johan som vanlig.
Men jeg visste at i en annen hovedstad, ett tusen seks hundre kilometer fra oss, satt det mødre i bilene sine, med unger på alder med mine, i køer som strakte seg flere mil. For å komme seg vekk fra Kyiv, vekk fra de russiske bombene som falt fra himmelen.
Mens pappaene måtte bli igjen for å kjempe.
Det var ikke bare ukrainernes liv som ble snudd opp-ned. Europa endret seg den natten.
Det var ikke en tid for lange utredninger eller treigt byråkrati. Det var en tid for handlekraft. Det var ikke en tid for lange utredninger eller treigt byråkrati. Det var en tid for handlekraft
EU, NATO, Storbritannia og USA viste alle handlekraft.
Demokratiene stod sammen. Vi donerte våpen til Ukraina. Vi sendte penger. Vi bidro med etterretning. Og vi la et betydelig press på Vladimir Putin.
På kort tid fikk vestlige politikere på plass tidenes strengeste sanksjoner mot Russland.
Og så er det er ingen hemmelighet at jeg noen ganger har vært skuffet over regjeringen. Altfor lenge dro de beina etter seg. Ikke ville de trekke Oljefondet ut av Russland. Ikke ville de sende våpen. Måten de har håndtert skadde ukrainske soldater på, er under enhver kritikk.
Venstres landsstyre, derimot, reagerte raskt. Landsstyret vårt var de første til å vedta at vi ville donere våpen. Det krever mot å gå foran. Det har dere vist – og det er jeg utrolig stolt av!
Etter hvert kom regjeringen til samme konklusjon, og gjorde som våre allierte. Nå er det bred støtte på Stortinget om å fordømme Russland, sende våpen, sende penger og stille opp for våre venner i Ukraina.
Så håper jeg at jeg snart kan si at Norge har sluttet seg til enda en sanksjon, og at vi også har et reelt havneforbud for alle russiske skip.
Vi vil at Norge skal gå i front for sanksjoner mot Russland, ikke være en bremse. Venstre kommer til å fortsette å kjempe denne kampen – for ukrainerne, men også for vår egen sikkerhet.
Så har jeg fått med meg at noen har blitt overrasket over at Venstre-folk engasjerer seg så sterkt for Ukraina.
Vi har blitt kalt “hauker” og “krigshissere”. Og vi har blitt anklaget for å drive politisk spill.
Men for meg har Venstres støtte til Ukraina vært en selvfølge.
For meg har Venstres støtte til Ukraina alltid vært en selvfølge.
Guri Melby
Til kritikerne, må jeg nesten spørre:
Er det overraskende at et liberalt parti står opp for et uskyldig folk som blir angrepet?
Hvis du er overrasket over at Venstre står opp for friheten i møte med undertrykkelse –
Hvis du er overrasket over at Venstre står opp for demokratiet i møte med diktaturet –
Ja, da kjenner du ikke Venstre – Norges eneste liberale parti.
Når vi foreslår å sende våpen til Ukraina, gjør vi det for 20-åringen fra Kherson. Han trenger våpen for å frigjøre hjembyen sin.
Når vi fremmer forslag om å donere penger til Ukraina, gjør vi det for ungene som har flyktet fra leiligheten sin i Kyiv. Fra venner, familie og skolekamerater. De skal få komme hjem til en skole med tak, fire vegger og lærere som er klare for å hjelpe dem.
Når vi ber regjeringa om å innføre et havneforbud for russiske fiskebåter, gjør vi det for alle ukrainerne.
For når ukrainerne tar til våpen og slår tilbake mot russiske styrker, da kjemper de også vår kamp for frihet. De har ikke bedt om den kampen. Men de tar den, for oss alle. For når ukrainerne tar til våpen og slår tilbake mot russiske styrker, da kjemper de også <em>vår </em>kamp for frihet. De har ikke bedt om den kampen. Men de tar den, for oss alle
Ukrainerne svikter ikke oss. Vi skal ikke svikte dem. Jeg vet jeg har hele Venstres landsmøte i ryggen når jeg sier: Vi skal stille opp for Ukraina så lenge det trengs!
Kjære landsmøte,
Den første presidenten i det uavhengige Tsjekkia, var den liberale forfatteren Vaclav Havel. Han sa: “En stat som nekter sine egne innbyggere deres grunnleggende rettigheter, blir en fare også for naboene.”
Han visste hva han snakket om. Havel var en kjent dissident i Tsjekkoslovakia. Det ble han etter at Sovjetunionen invaderte landet for å stanse liberale reformer. Han skrev: “En stat som ikke har problemer med å lyve til sin egen befolkning, vil ikke nøle med å lyve til andre stater.”
Det gjaldt for Sovjetunionen. Og det gjelder for Vladimir Putins Russland.
Putin prøver å herse med demokratiene våre. Å gjøre det til en svakhet at vi lar folket bestemme.
Men i år har demokratiene vist sin styrke. Til Putins store overraskelse.
Demokratier er mangfoldige. De kan være ganske kaotiske, og demokratier dyrker uenighet og debatt, fordi det er grunnlaget for frihet. Diktatorer som Putin kan forveksle denne friheten med svakhet. Men det er friheten som er vår styrke. Mangfoldet er vår styrke.
Friheten gjør økonomiene våre sterke. Den gjør folkene våre modige. Og den gjør forsvarsviljen stor.
Friheten gjør økonomiene våre sterke. Den gjør folkene våre modige. Og den gjør forsvarsviljen stor.
Guri Melby
Derfor må vi vinne denne ideologiske krigen for å sikre friheten.
Og det er på grunn av styrken i et fritt samfunn at jeg er helt sikker på at vi vi kommer til å vinne den krigen.
Kjære landsmøte,
Det som nå skjer, er at Putin straffer ukrainerne for at de valgte seg Europa.
For ni år siden var Ukraina klare til å inngå en avtale med EU om frihandel og samarbeid. Men etter enormt press fra Putin, valgte president Viktor Yanukovych å droppe EU og heller inngå en avtale med Russland.
Folket gjorde opprør. De laget revolusjon. Ukrainere tok til gatene, de fylte Maidan-plassen, de veivet med blå og gule flagg – både det ukrainske og det europeiske. Og Yanukovych flyktet.
Men Vladimir Putin aksepterte ikke at folket valgte seg Europa. Så han invaderte Ukraina. Han startet med Krim og Donbas i 2014.
Men det var ikke nok. Han vil ha alt.
Ukrainerne søker seg til Europa, de søker frihet og demokrati. De vil samarbeide med oss. Men Putin bruker vold for å stanse det. Derfor har Europa et særlig ansvar for å støtte ukrainerne.
Putin vil ha alt – og han er villig til å gjøre alt. Denne uken sendte han missiler mot sivile mål i Kyiv og mange andre byer.
Han bruker frykt og terror som strategi.
Han vil at ukrainerne skal frykte bomberegnet fra himmelen. At Europa skal utmattes gjennom struping av gassleveranser. Og at verden skal skjelve i frykt for kjernevåpen.
Men vi kan ikke la oss knekke. Og våre allierte må gjøre det klart at terror-strategien til Putin ikke vil fungere. Vår støtte til Ukraina står fast.
Norge må gå foran. Neste uke skal jeg på Stortinget fremme vårt forslag til en langsiktig, forpliktende plan for å støtte Ukraina. Det inkluderer konkrete punkter om å donere våpen, til bruk både i sjøen og i lufta. Men en langsiktig plan må også være en plan for hvordan vi skal stille opp økonomisk for Ukraina etter at krigen er over.
Norge må gå foran. Neste uke skal jeg på Stortinget fremme vårt forslag til en langsiktig, forpliktende plan for å støtte Ukraina.
Guri Melby
Det er min utfordring til Anniken Huitfeldt. Europa lurer på hva Norge skal gjøre med våre enorme gassinntekter. Mitt svar er at den norske regjeringen bør ta en lederrolle i den felleseuropeiske dugnaden for gjenoppbygging av Ukraina.
Det arbeidet må starte nå. Og denne gangen kan ikke Norge sette seg i baksetet – regjeringen må vise lederskap!
Kjære landsmøte,
Hva vil våre unger si at var konsekvensen av krigen i Ukraina?
Vi vet en del om hva de vil si i Sverige, Danmark og Finland.
For nabolandene våre har innsett at de trenger en ny tilnærming i en mer ustabil verden.
Sverige og Finland har hele tiden stått utenfor Nato. Nå er de på vei inn i vår allianse.
Danskene har tidligere valgt å stå utenfor EUs felles sikkerhetspolitikk. Men i vår var det folkeavstemning om de skulle endre dette, og danskene sa et klart ja til mer fellesskap.
Det skjer fordi politikere har gått foran, vist lederskap – og vært utålmodige. Tre kvinnelige statsministre fra søsterpartiene til Arbeiderpartiet har gått foran.
De innså at løsningen på denne krisen ikke er å tviholde på gamle svar. Løsningen er å gå framover.
Og kjære Sverige og Finland, vi ønsker dere hjertelig velkommen inn til Nato!
Men i Norge – så er det stille.
Forrige gang vi hadde en ordentlig EU-debatt, var da Boris Jeltsin var president i Russland og den kalde krigen var over nylig. Det var OL på Lillehammer – og Bettan representerte Norge i Eurovision.
Forrige gang vi hadde en ordentlig EU-debatt, var da Boris Jeltsin var president i Russland og den kalde krigen var over nylig. Det var OL på Lillehammer – og Bettan representerte Norge i Eurovision.
Guri Melby
Jeg har stemt i mange Eurovision-finaler. Men jeg har aldri fått stemme i en EU-avstemning. I 1994 var jeg 13 år, hadde nettopp begynt på ungdomsskolen, og jeg laget Ja-buttons på sløyden for å vise hva jeg mente om den saken. Ja, det er litt nørd, men…
Men det har skjedd mye siden februar 1994 og OL på Lillehammer. Det har skjedd mye siden februar i år.
I år har vi sett hvor viktig EU er. Vi har sett hvorfor Norge ikke kan fortsette å stå på utsiden.
Norge følger EUs sanksjoner mot Russland – men vi er ikke til stede når de blir vedtatt.
Alle nordmenn blir påvirket av EUs energipolitikk – men ingen av oss er med på å stemme over den.
Landene i EU svarer på krigen ved å jobbe seg enda tettere sammen. Da blir det enda vanskeligere for Norge å stå utenfor.
Nordmenn blir tryggere av et sterkt EU. Og alle vi som ønsker et sterkt EU, må forplikte oss til å være med selv og bidra i fellesskapet. For vi må konfrontere de store utfordringene sammen.
Verden har endret seg. Da må vi også endre oss.
Derfor har Venstre foreslått å sette i gang en ny EU-utredning. Det forslaget skal behandles på Stortinget neste uke. Det er lite som tyder på at vi får flertall denne gangen.
Men Venstre gir ikke opp. Akkurat nå er vi det eneste partiet som tar denne kampen.
Mitt mål er klart: Vi skal ha en ny utredning om EU-medlemskap. Så skal vi ha en ny folkeavstemning. Den folkeavstemningen skal vi vinne – og Norge skal endelig bli medlem av EU!
Mitt mål er klart: Vi skal ha en ny utredning om EU-medlemskap. Så skal vi ha en ny folkeavstemning. Den folkeavstemningen skal vi vinne – og Norge skal endelig bli medlem av EU!
Guri Melby
Kjære landsmøte,
Landets dårligst skjulte hemmelighet må være at Jonas Gahr Støre er for norsk EU-medlemskap. Jeg tror ikke statsministeren var spesielt fornøyd da EU-lederne samlet seg rundt møtebordet i Brussel for å beslutte sanksjoner mot Russland, mens han samlet norske journalister rundt seg i en hotellbar like ved og ventet på resultatet.
Jeg veit Støre forstår at Norge hører hjemme i det europeiske fellesskapet. Men hver gang han blir spurt om EU-spørsmålet, sier han at det ikke er aktuelt.
Men Jonas Gahr Støre, du er ikke politisk kommentator. Du er statsminister. Hvis du mener at norsk EU-medlemskap er det beste for Norge, ja da må du jobbe for det! Hvis du mener vi må ha en skikkelig debatt om EU-medlemskap, da må du starte den debatten, da.
Jonas Gahr Støre, du har bedt om å få lede dette landet – da må du lede!
Jonas Gahr Støre, du har bedt om å få lede dette landet – da må du lede!
Guri Melby
Kjære landsmøte,
Det er ingen politikere som drømmer om å drive krisehåndtering. Ikke jeg heller. Da jeg ble kunnskapsminister, hadde jeg selvsagt håpet å bruke mindre av tiden på å håndtere pandemi, og mer tid på å hjelpe elever med å føle mestring og motivasjon i skolehverdagen sin.
Men pandemien var krisen som dukket opp på min vakt, utfordringen som jeg ikke kunne velge bort.
Politikere kan ikke velge hvilke utfordringer og kriser som må håndteres på vår vakt. Men vi kan velge hvordan vi møter dem.
Og vi skal huske på det, når ukrainerne risikerer livet i kampen for demokratiet:
Det er ikke en byrde for norske politikere å måtte håndtere situasjoner som dette. For det betyr at vi har makt til å gjøre noe med dem.
Vi har ikke uflaks fordi vi er generasjonen som må stanse klimaendringene – vi er de heldige som fortsatt har muligheten til å gjøre det.
Vi har ikke uflaks fordi vi er generasjonen som må stanse klimaendringene – vi er de heldige som fortsatt har muligheten til å gjøre det.
Guri Melby
Det å ha ytringsfrihet, det å ha stemmerett og mulighet til å stille til valg, det kommer med et stort ansvar. Et ansvar for fellesskapet. For framtida til våre barn. Men det er et ansvar vi ikke kan løpe fra.
Det er et ansvar vi tar med glede.
For et fantastisk privilegium det er å leve i et demokrati! Vi kan forme vår egen framtid. Vi kan stanse klimaendringer og vi kan gi alle barn en god start på livet – vi har muligheter som andre bare kan drømme om.
Og de mulighetene er større i Norge enn i mange andre land. Vår enorme velstand gir Norge et stort ansvar for framtida.
Aller mest tydelig er den velstanden i statsbudsjettet.
Forrige uke fikk vi se hvordan regjeringen møter utfordringene.
Det kan oppsummeres med ett ord: stillstand.
I flere måneder har Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum advart om et stramt budsjett med knallharde prioriteringer.
Jeg skal innrømme at jeg trodde på dem. At “stramt” betydde at regjeringen faktisk skulle prioritere de store utfordringene i vår tid.
Men nei. Det de gjorde, var å sette klimapolitikken på pause. Sette skolen på pause. Og virkelig sette bremsene på nyskaping i næringslivet.
Det de gjorde, var å sette klimapolitikken på pause. Sette skolen på pause. Og virkelig sette bremsene på nyskaping i næringslivet.
Guri Melby
De økte CO2-avgiften, som vil kutte utslipp – og så reduserte de andre avgifter, som vil øke utslipp. Resultatet er stillstand.
Til og med bussene skal stå i ro med dette budsjettet.
Vedum har til og med lagt fram et budsjett der skatten på fornybar energi blir høyere enn skatten på olje og gass! Så det som skjer nå, er at de som produserer vannkraft, avlyser sine investeringer – mens oljeselskapene kjører på som aldri før. Det er nøyaktig det motsatte av det vi trenger akkurat nå.
Denne regjeringen er ikke i stand til å ta et lite skritt framover uten å ta et skritt tilbake. Kjære landsmøte, da kommer du ingen vei!
Bare se på hva de gjør med arbeidsgiveravgiften – det er noe av det mest næringsfiendtlige jeg har sett. Over natten øker de arbeidsgiveravgiften med nesten åtte milliarder kroner. Det er ikke rikfolk som betaler den avgiften. Det er bedriftene som betaler, og de må nå få budsjettene sine til å gå opp gjennom å kutte investeringer eller si gjennom å si opp folk.
Men regjeringen kan betrygge oss – det er en midlertidig økning i arbeidsgiveravgiften. Men hvor midlertidig den er, er det ingen som vil si. Ett år? To år?
Men de har likevel rett. Økningen er midlertidig. For heldigvis har vi valg hvert fjerde år, og det skal jeg love dere: Denne regjeringen er midlertidig
Det er det her Trygve Slagsvold Vedum kaller et ansvarlig budsjett.
Vi trenger et ansvarlig budsjett. Et skikkelig ansvarlig budsjett. Vi skal bidra til å dempe presset i økonomien. Vi er nødt til å holde oljepengebruken nede.
Fordi en av de viktigste jobbene vi har nå, er å beskytte privatøkonomien til folk. Særlig for de som har dårligst råd fra før. Denne krisen slår ekstra hardt for dem, og det er grunn til å frykte at det blir enda verre. en av de viktigste jobbene vi har nå, er å beskytte privatøkonomien til folk
Ikke minst må vi beskytte barn og unge. Akkurat nå finnes det mange familier med unger som trenger nye støvler til novemberregnet eller boblejakker til vinteren. De kan ikke bare øke skattene på næringslivet for å få sitt budsjettet til å gå opp.
Barn skal alltid være de siste til å merke at det er krisetider. Ungene skal alltid være øverst på prioriteringslisten til politikerene.
Men ansvarlig pengebruk måles ikke bare i hvor mye penger du bruker. Det handler også om hva du bruker pengene på.
Det er uansvarlig å sette klimapolitikken på pause når tiden for handling er i ferd med å renne ut.
Det er uansvarlig å nedprioritere skolen når det haster å gi elevene motivasjon og læring.
Jonas Gahr Støre sa før budsjettet ble lagt fram at mange ville bli skuffet. Og jeg må si at akkurat her hadde han helt rett. Ja, jeg er skuffet!
Men jeg har ikke tenkt å dvele ved den skuffelsen. For nå skal vi lage vårt budsjett – og med Venstres program i bunn og alle dere i ryggen, skal vi vise at velgerne at det finnes et bedre alternativ til denne regjeringen – og det alternativet er Venstre!
Kjære landsmøte,
Vi skylder neste generasjon en jordklode som er i bedre stand enn den vi selv ble født på.
Men vi vet at det blir vanskelig. I år har vi sett klimaendringene – og det er et skremmende syn.
Mens franske elver tørket inn, flommet de over i Pakistan. Millioner av mennesker har blitt rammet. Flere tusener er døde. Og det er de fattigste menneskene som er mest utsatt.
Samtidig forsvinner natur i et skremmende tempo, over hele kloden. Dyrearter utryddes og vi gjør stor skade på planeten.
Ungdommene følger med på hva vi gjør. Barna er redde for hva som kan skje med jordkloden.
De forventer at vi skal gjøre jobben. For de forstår at hvis ikke vi klarer det, så vil det være for sent.
De kommer til å dømme oss for det vi gjør i dag.
Vi har en stor oppgave foran oss. Jeg er ikke naiv. Men jeg er optimist.
Det er mulig å utvikle et næringsliv som kutter utslippene.
Det er mulig å bygge et transportsystem som er grønt og moderne, og som gir mindre kø og kaos i hverdagen.
Det er mulig å stanse nedbyggingen av natur.
Og vi vet at det er mulig å erstatte kull, gass og olje med sol, vind og vannkraft.
Men da kan vi ikke sette klimapolitikken på pause. Da kan vi ikke gjøre det dyrere å ta miljøvennlige valg.
Det er mulig å stanse nedbyggingen av natur. Og vi vet at det er mulig å erstatte kull, gass og olje med sol, vind og vannkraft. Men da kan vi ikke sette klimapolitikken på pause. Da kan vi ikke gjøre det dyrere å ta miljøvennlige valg.
Guri Melby
Vi har rett og slett ikke en eneste dag å miste. Da trenger vi en regjering som går framover, ikke en som står stille. Da trenger vi en regjering med Venstre!
Kjære landsmøte,
Noen vil ha det til at energikrisen i Europa skyldes klimapolitikken.
Men det som gjorde Putins gassangrep mulig, var ikke at vi hadde for mye klimapolitikk. Vi hadde for lite klimapolitikk.
For verdens politikere har gjort altfor lite for å redusere avhengigheten av fossil energi.
Og det som vil ta oss ut av krisen, er å gjøre Europa uavhengig av fossil energi og uavhengig av gassen til Putin.
Det jobber EU med å få til, og Norge kan bidra.
Noen uker før krigen, la regjeringen fram sine planer for havvind. Selv var de veldig stolte, mens vi som så på, ble ganske overraska.
Der tok de blant annet et prosjekt som vår regjering hadde jobbet med, Sørlige Nordsjø 2, og halverte kapasiteten – og nektet utbyggerne å selge kraft til Europa. Det tok prosjektet fra å være lønnsomt, til å kreve subsidier fra staten.
Noe av det vanskelige med klimapolitikk, er å ta ulønnsomme klimatiltak og gjøre dem lønnsomme. Men det krever virkelig en helt egen form for selvskading å ta lønnsomme fornybarprosjekter og gjøre dem ulønnsomme.
Noe av det vanskelige med klimapolitikk, er å ta ulønnsomme klimatiltak og gjøre dem lønnsomme. Men det krever virkelig en helt egen form for selvskading å ta lønnsomme fornybarprosjekter og gjøre dem ulønnsomme
Guri Melby
Og dette var til og med noe regjeringen var stolt av!
Mindre fornybar energi til Europa. Mindre klimakutt.
Altså, i en situasjon der Europa skriker etter energi, er det grunnleggende usolidarisk.
Europa taper på denne politikken. Norsk industri taper. Norske skattebetalere taper. Men ikke minst: Klimaet taper på denne politikken.
Nå har de hatt mange måneder på seg, og kjære vene, det er på tide å snu. Regjeringa må sikre full utbygging av havvind – og øke produksjonen av fornybar energi til Norge og resten av Europa!
Venstre vet hva som må til. Vi utvikler politikken for framtida.
Derfor fremmer vi denne høsten en lang rekke forslag for å få en langsiktig løsning på både strømkrisen og klimakrisen. Våre forslag vil få mer fornybar energi, få stabilisert strømprisene, få vekk unødvendig energiforbruk og ikke minst: få ned klimagassutslippene.
Når regjeringen er tom for ideer, da må opposisjonen stille opp! Det lover jeg at Venstre skal gjøre!
Kjære landsmøte,
Jeg har ikke tro på at det kommer til å bli fart på norsk klimapolitikk før Venstre er tilbake i regjering.
Det skal skje i 2025. Nå virker det fryktelig lenge til.
Men heldigvis er det lokalvalg neste år.
Det viktigste vi kan gjøre for klimaet nå, er å gjøre lokalt det regjeringen ikke vil gjøre nasjonalt.
Bedre busstilbud. Kutte utslippene. Og stille tydelige klimakrav.
Regjeringen gjør ikke jobben enklere for kommunene. For i statsbudsjettet kutter de Klimasats. En støtteordning for klimatiltak i kommuner. Klimasats er en ekte Venstre-seier, som setter kommunene i stand til å bidra i klimakampen. Dette er et kutt som faktisk er en aldri så liten skandale. Det er et tap for klimaet og et tap for lokaldemokratiet.
Allerede er det altfor mange kommuner som gjør for lite for å stanse klimaendringene.
Men — dere – jeg tror det kommer til å endre seg etter valget.
For vi kan gjøre noe med det.
Neste år er det dere som stiller til valg. Dere kan ta ansvar. Dere skal ta ansvar.
Og når dere kommer inn i kommunestyrer landet rundt, blir ordførere, byråder og utvalgsledere, så vet jeg at dere kommer til å prioritere klima. Få ned utslippene. Ta vare på naturen.
Dere kommer til å gjøre den jobben regjeringa ikke gjør!
Når dere kommer inn i kommunestyrer landet rundt, blir ordførere, byråder og utvalgsledere, så vet jeg at dere kommer til å prioritere klima. Få ned utslippene. Ta vare på naturen. Dere kommer til å gjøre den jobben regjeringa ikke gjør!
Guri Melby
Kjære landsmøte,
Jeg vil at mine to gutter skal vokse opp i et Europa i fred. I et trygt og demokratisk land.
Jeg vil at alle barn skal unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. De skal få slippe å rydde opp etter oss.
Jeg vil at alle mennesker skal få frihet og muligheter til å leve sitt liv sånn som de ønsker.
Det er det her vi skylder seksåringene som jeg møtte på første skoledag.
Og en forutsetning for alt dette, er at vi gir barn en trygg start på livet og en god utdanning.
Vi kan være stolte av jobben Venstre har gjort for elevene. På grunn av innsatsen dere la ned da vi hadde ansvaret, har tusenvis av barn og unge fått et bedre utgangspunkt i sitt liv.
Men vi har mer jobb å gjøre.
Etter å ha jobbet med skole i mange år – både som lærer, lokalpolitiker og kunnskapsminister – har det blitt tydeligere for meg hva som er det viktigste i skolen.
Det handler om motivasjon.
En søndag for ikke lenge siden spurte Eiliv, min eldste sønn: Mamma, hvilken bokstav skal vi lære denne uken? Så jeg sjekket ukeplanen, og han lyste opp da jeg svarte at denne uken er det E.
E for Eiliv.
Det var kanskje bra det ikke var hjemmeskole med meg den uken, for da hadde han sikkert lært om E for EU. E for Erna.
Elvestuen.
E for enøk-tiltak i egen husholdning.
Den entusiasmen jeg ser i ham, den ser vi i de fleste små barn på skolen. Når motivasjonen er der, og når det oppleves som meningsfullt, er skolen et fantastisk sted å være.
Men vi veit at mange mister den entusiasmen på veien. Fra elevene går i femte klasse detter motivasjonen for å lære nye ting. Elevene forteller at de kjeder seg på skolen.
På ungdomsskolen er det enda flere som mister motivasjonen.
På videregående ser vi at mange gir opp.
Alle som har stått i et klasserom, vet det her. Foreldre vet det.
Jeg har truffet mange foreldre som har ungdom som sliter. For noen er skolen et strev hver eneste dag. Mange sliter med å i det hele tatt komme seg dit. Det er tungt for foreldre å se ungene sine ha det vanskelig, samtidig som de vet at det er mange år igjen før de har et vitnemål eller et fagbrev i hånden.
Etter to og et halvt år med pandemi, så fikk vi over 100 dager med lærerstreik. Det betyr at det er mange barn og unge som har mista verdifull tid på skolen sammen med venner og lærere de siste tre åra.
Det får konsekvenser.
Kjære landsmøte, jeg er redd for at vi på vei inn i en motivasjonskrise i norsk skole.
Jeg er redd for at vi på vei inn i en motivasjonskrise i norsk skole.
Guri Melby
Kjære landsmøte,
Vi har lærere som vil slutte, og elever som blir stadig mindre motiverte. Foreldre som er bekymret for ungene sine. Og kunnskapsministeren? Hun følger situasjonen nøye. Hun vurderer tiltak fortløpende. Men hun leverer ingen.
Dette er ikke lærernes feil. Lærerne i klasserommet gjør virkelig så godt de kan.
Det er heller ikke elevenes feil. Det er ingenting galt med ungdommen vår.
Dette handler om rammene lærerne og elevene jobber innenfor. Og det – det er det politikernes ansvar å gjøre noe med.
Jeg er helt sikker på at hvis vi skulle designet en skolehverdag fra scratch, ville den ikke sett ut sånn den gjør i dag.
Jeg er helt sikker på at hvis vi skulle designet en skolehverdag fra scratch, ville den ikke sett ut sånn den gjør i dag.
Guri Melby
Vi ville tatt større hensyn til at alle barn er ulike. Vi hadde ikke tenkt at alle barna skal ha akkurat de samme fagene og tro at alle kan lære akkurat det samme på akkurat like lang tid.
Vi hadde vært mer opptatt av hva elevene faktisk lærte, istedenfor å telle hvor mange timer de har i hvert fag. Lagt til rette for mer tilpassa opplæring. Mer valgfrihet.
Vi hadde ikke tenkt at lærere skal gjøre så mange forskjellige oppgaver på skolen.
Og jeg tror ikke vi hadde delt skoledagen inn i “først litt SFO, så litt skole, så litt mer SFO”.
Men kjære landsmøte – det som er veldig fint med å være liberal, er at jeg aldri tenker at ting må være sånn som de alltid har vært.
Vi kan skape en bedre skole.
Men det er ingenting som tyder på at en kunnskapsminister fra Arbeiderpartiet kommer til å gjøre det. Det er i alle fall ingenting som tyder på at en forsknings- og høyere utdanningsminister fra Senterpartiet kommer til å gjøre det.
Og vi vet at når de to partiene har 279 av 356 ordførere i dette landet, så er det ikke rart at skole og lærerne ikke prioriteres på budsjettene.
Men: Heldigvis har vi et valg neste år.
Vårt felles løfte i alle kommuner, enten det er Bergen eller Bodø, Haugesund eller Harstad, er: Venstre skal jobbe for at elevene får den hjelpen de trenger og at lærerne får den lønnen de fortjener!
Mitt eget lille, personlige mål med dette, er at når Eiliv går i femte klasse, så skal han fremdeles ha lyst til å sjekke ukeplanen hver søndag – fordi han gleder seg til å lære noe nytt.
Kjære landsmøte,
En dag kommer noen av dagens skoleelever til å holde taler om hva som skjedde i kriseårene på 2020-tallet, og de vil fortelle historien om vår generasjon politikere.
Hva er det de kommer til å si? Hva er det vi vil at de skal si?
Jeg vil at de skal si at krigen i Ukraina var hendelsen som brakte Europa tettere sammen.
At vi stod sammen mot diktaturet.
Jeg vil at de skal si at det var hendelsen som forandret nordmenns syn på EU.
At vi styrket de institusjonene som sikrer menneskerettigheter for alle.
Kjære landsmøte – vi må sørge for at mine barn kan si at Ukraina vant krigen mot Vladimir Putin.
Kjære landsmøte – vi må sørge for at mine barn kan si at Ukraina vant krigen mot Vladimir Putin.
Guri Melby
Kjære landsmøte,
Jeg vil også at de neste generasjonene skal si at dette var tiåret der vi avsluttet en meningsløs krig mot narkotika og sluttet å straffe folk for å være rusavhengig.
For kjære landsmøte – selv om Jonas Gahr Støre har lagt regjeringsplattformen i skuffen og sagt at den ikke gjelder i krisetider, legger ikke jeg vekk Venstres partiprogram. Nei, det er mer relevant nå enn noen gang før.
Jeg vil at dagens elever skal kunne si at vi var generasjonen som stanset klimaendringene.
At vi moderniserte samfunnet, utvidet demokratiet og sikret tryggheten til alle, uansett hvem de elsker eller hvordan de ser ut.
At vi styrket skolen, at vi ga alle barn en god start på livet – jeg vil at de skal si at de har flere muligheter i sitt liv enn vi har i vårt.
Jeg vil at de skal si at vi tok Norge framover.
Ingenting av dette vil skje av seg selv. Alt krever at vi jobber hardt. Men vi lever i det landet som har det beste utgangspunktet for å gå foran.
De som kom før oss, sikret oss frihet og vårt demokrati.
Ukrainere kjemper nå for at deres barn skal ha de mulighetene.
Vi skylder de som kommer etter oss, at vi bruker det demokratiet til å skape en bedre framtid for alle.
Takk.