Interpellasjon fra Venstre: -Integrering av flyktninger, barn og unge

Unsplash.com

Venstre ved representanten Ragnhild Helseth fremmet en interpellasjon til ordfører i bystyrets møte 29.september. Hun ba om tilbakemelding om hvilke tiltak vi har for varig integrering av barn og unge, både i og utenfor skoletiden. Videre etterspurte hun om i hvilken grad ordfører vil lede lokalsamfunnet til fortsatt mobilisering for unge flyktninger. Og til sist om hvilke grep ordfører vil ta for at ungdommen selv tar initiativ til integrering. Interpellasjon og ordfører sitt svar er gjengitt her.

Interpellasjon til ordfører– integreringen av flyktninger, barn og unge
fra Venstre v/Ragnhild Helseth

Flere millioner mennesker blir fordrevet fra sine hjem hvert år. Talibans regimeovertakelse i Afghanistan, og Russlands angrep på Ukraina, er eksempler på to skjellsettende hendelser som driver mennesker på flukt. Halvparten av dem som flykter, er barn og unge. Barndom og trygghet erstattes av en kamp for å overleve. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å være et uskyldig barn midt oppi slike situasjoner. Uvissheten knyttet til om slektninger og venner vil komme levende fra det, legger ytterlige byrde til bekymringene. For mange unge er Norge endestasjonen for flukten, uten at de har hverken nettverk eller sosial tilhørighet til landet.

Uavhengig av politisk ståsted er det bred enighet om at de flyktningene som kommer til Norge skal integreres best mulig. For lokalpolitikere innebærer det å sørge for at flyktningene blir gitt nettopp dette nettverket og den sosiale tilhørigheten i kommunen som de er avhengig av. Dette gjelder særlig barn og unge, siden de er i en sårbar fase av livet, og er avhengig av trygghet og stabilitet for en god oppvekst. Oppveksten danner grunnlaget for resten av livet, og er en betingelse for at de skal bli ressurssterke samfunnsborgere.

Hovedutvalg helse/omsorg/sosial i Kristiansund fikk i sitt møte 8.9.d.å. orientering om status flytninger fra Ukraina. Tall opplyst der var at på den dato hadde Kristiansund kommune så langt i år totalt har bosatt 106 flyktninger imens ytterligere vel 30 skal bosettes i nær fremtid.

Majoriteten av disse flyktningene ble det opplyst kommer fra Ukraina. Fokuset som har vært på de ukrainske flyktningene i media i starten, har vært redusert vesentlig den siste tiden. Men etter den russiske presidentens tale onsdag 21.september er det desto større grunn til å anta at blant flyktningene er følelsen av redsel stor for hva som kan skje med familiemedlemmer som er igjen i Ukraina. Det gir grunn til å bygge opp under aktiviteter som kan gi gode opplevelser i en sårbar situasjon, ikke minst for barn og unge. Med bakgrunn i vårt mål om integrering, må vi sørge for at det viktige integreringsarbeidet fortsetter.

Under orientering i hovedutvalg for helse fremkom det at alle barna med fluktbakgrunn har fått plass i skole og barnehage. Dette er sentrale arenaer for integreringen, men ofte er det nødvendig med interaksjon som strekker seg utover den som finner sted i klasserommet. Her er andre aktiviteter, lag, foreninger og resterende lokalsamfunn helt sentrale.

Under forutsetning av at ordfører er enig i at den viktigste integreringsjobben ligger til helheten i lokalsamfunnet, og at det er nå den viktigste jobben begynner, fremmes følgende spørsmål:
-Hvilke tiltak har vi for varig integrering av barn og unge, både i og utenfor skoletiden?
-I hvilken grad vil ordfører lede lokalsamfunnet til fortsatt mobilisering for unge flyktninger?
-Hvilke grep vil ordfører ta for at ungdommen selv tar initiativ til integrering?

Ordfører svarte på interpellasjonen:

Kristiansund kommune har drevet Kompis, et integreringsløp for barn i innføriingsklassene i Kristiansund i flere år, der man kartlegger interesser, gir informasjon om viktigheten av deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, og veiledning til å finne riktig aktivitet.

Kommunen bidrar med å:
• opprette kontakt med lag/organisasjoner,
• møte opp og komme seg dit,
• opprette kontakt med aktuelle “hjelpere”
• bistand til økonomi for deltakelse og utstyr.

Kompis er til for å forhindre tilpasningsvansker og isolasjon som igjen kan føre til gjengdannelser, lav språkkompetanse og dårlig integrering.
Tidligere Kompis deltagere har både blitt kretsmestre og plassert høyt opp i norske mesterskap (NM) i den aktiviteten de startet med – men det viktigste er økt integrering og deltagelse i positive og organiserte fritidsaktiviiteter/kulturtiltak. Det at Kompis-deltagerne blir inkludert sammen med andre norske barn gjør slik at å lære seg norsk går fortere, får seg vennskap for livet ut og lærer seg om fysisk utfolldellse.

Interpellanten takket for svaret.
For mer informasjon, se opptak på kommunens hjemmeside (KommuneTV)