Finanstalen 2022

I dag la Venstres finansbyråd Per-Arne Larsen frem byrådets forslag til budsjett. Les Per-Arnes første finanstale her!

Bygge på fjell

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.

Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell.

Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.

Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»

 

Jeg ønsker med dette å legge byrådets forslag til handlings- og økonomiplan for perioden 2023 – 2026 over i bystyrets hender.

I hele mitt 43-årige liv har budsjettene i denne byen blitt vedtatt med stemmene til partiet som liker forkynnelse aller best. Nå er de ikke en del av byrådet. To av byrådets nåværende budsjettpartnere i Rødt og SV er desto mindre begeistret for forkynnelse, enten det er i skole- eller bystyretid.

Hvordan det vil slå ut når jeg nå begynner finanstalen med litt småpompøs sitering av bibelvers aner jeg ikke, men i dag var det gode grunner.

Bergen er bygget mellom de syv fjell. I dag foreslår byrådet kraftige grep som sikrer at vi fortsatt bygger byen vår på fjell.

Bergen er bygget mellom de syv fjell. I dag foreslår byrådet kraftige grep som sikrer at vi fortsatt bygger byen vår på fjell.

Vi har over tid bygget og bygget, brukt milliarder på å gjenhente skoleforfall og sikre tilstrekkelig med vedlikehold og rehabilitering av våre bygg.

Bergens gjennomføringsevne har aldri vært høyere enn akkurat nå, men samtidig treffer stigende renter, økende materialkostnader, enorme strømutgifter og generell prisvekst oss. Dette kan ikke ignoreres… for da blir fallet stort.

Mattismesse og høstjevndøgn

Bibelverset jeg innledet med er hentet fra Matteus 7:24 – 27.

For dagen i dag er ikke bare parlamentarisk høytid når budsjettet overleveres fra byråd til bystyret, det er også selveste “Mattismesse” eller “Matteusmesse”, til minne om dagen Matteus led martyrdøden. Han ble drept for sin forkynning, men jeg håper bystyret vil angripe meg i noe mer diplomatiske former.

“Mattismesse” betyr at det straks er høstjevndøgn. Da står solen rett over ekvator og skinner ned på oss. Dagene og nettene er like lange, og ordfører; det er nå høsten begynner.

Som finansbyråd hører det med til jobben å varsle at vinteren kommer.

På samme måte som religionene la sine dager til jevndøgn og solverv har jeg som finansbyråd fulgt den gamle primstaven og festdagene som er skåret inn i den.

Ved vårjevndøgn presenterte jeg årsmelding og årsregnskap for Kontrollutvalget som allerede da var bekymret for gjeldsgraden. På sommersolverv vedtok bystyret 1. tertial, såkalt justert budsjett. I dag, Mattismesse, legger jeg byrådets budsjett over til bystyret. Forhåpentligvis vil bystyret vedta sitt budsjett like før vintersolverv.

Fire fest-dager, men det gjør dessverre ikke dette budsjettet til en fest. Tvert imot.

Treenigheten

Bergen kommunes viktigste oppgave, som vi i byrådet og bystyret skal legge rammene for, er å tilby gode tjenester av høy kvalitet. Byrådets mål er å bidra til å skape en grønn by som er attraktiv å bo i, besøke og drive næring i.

Grunnlaget for å lykkes med dette er trygg og ansvarlig økonomistyring. Og trygg og ansvarlig økonomistyring gjør at vi i dag ser oss nødt til å presentere et budsjett med store konsekvenser for hvilke nye bygg vi kan bygge og når vi kan bygge de.

Jeg skal altså snakke mer om investeringer enn det som er vanlig i en finanstale, og jeg skal snakke om sammenhengen mellom drift og investeringer.

Finanstalen skal i sum ta for seg økonomisk bærekraft, og vår verdslige treenighet: Byens økonomisk bærekraft i dens tre fremtredelsesformer:

• Netto driftsresultat
• Disposisjonsfond
• Gjeldsgrad

Treenigheten jeg snakker om i dag finner vi i Valhammer-byrådets plattform side 5 avsnitt 3.

Der kan vi lese at byrådet vil legge noen sentrale økonomiske måltall til grunn for kommunens budsjettstyring, i tråd med faglige anbefalinger.

Den hellige treenigheten med Faderen, sønnen og den hellige ånd ble vedtatt under omstendigheter vi kanskje kan kjenne oss litt igjen i på kirkemøtet i Nikea i år 325.

Det var harde fronter mellom arianistene og de ortodokse. Keiser Konstantin ble nesten lokket over på arianistenes side, men gikk for den treenige guden og vant. Trosbekjennelsen ble vedtatt mot et standhaftig mindretall. Arius ble til slutt fordømt.

Som sagt, jeg håper bystyret farer bedre med meg i dag. Så vil folkets dom falle allerede om ett år.

Fjernmøte teams 2021

“Fjernmøte, Teams, 2021” er vel og bra ordfører, men det lyder ikke like bra som “Nikea 325”.

“Fjernmøte, Teams, 2021” er vel og bra ordfører, men det lyder ikke like bra som “Nikea 325”.

Men det var altså på et digitalt møte i desember 2021 at bystyret i Bergen for første gang vedtok de allerede etablerte finansielle måltallene.

Vi sa vi skulle ha:

1. Netto driftsresultat på minimum 1,7 %
2. Gjeldsgrad innenfor 70 %
3. Disposisjonsfond på minimum 10 %

Dette er et faglig anbefalt nivå og i tråd med byrådets innstilling, men det er ikke som bud hogget i stein. Disse kan endres på og fortsatt være faglig anbefalte. Men de må sees i sammenheng.

Disposisjonsfondet har vi for å håndtere fremtidige forpliktelser vi vet kommer, og det må vedlikeholdes med jevnlig påfyll når forpliktelsene øker. Gjelden oppstår når vi tar lån for å finansiere byggeprosjektene våre. Dersom gjelden blir for høy, blir den som i privatøkonomien uhåndterbar. Over 70 prosent blir den vanskelig å ha med å gjøre.

Derfor forsøker vi å egenfinansiere mest mulig av våre investeringer – hvor mye vi klarer avhenger av hvor positivt det netto driftsresultatet er. Og hvor positivt driftsresultatet er, avhenger av hvor mye gjeld vi må håndtere. Går gjeldsgraden opp, vil driftsresultatet gå ned, men skal vi tåle høyere gjeldsgrad bør tvert imot driftsresultatet økes.

Andre byer opererer med andre mål for gjeld, som grad av egenfinansiering, investeringsnivå eller nivå på kapitalutgifter, men å skifte mål gjør ikke jobben lettere for oss.

Med dette budsjettet foreslår byrådet kraftige grep som hindrer en nedadgående spiral det er umulig å stoppe i fremtiden.

1 prosent – 70 prosent

Vi foreslår å opprettholde våre mål, men i 2023 når vi bare to av tre mål. Først i 24 når vi alle. Budsjettet vi nå legger frem har et positivt netto driftsresultat på 1 prosent, og holder gjeldsgraden under 70 % i hele økonomiplanperioden og videre.

Å klare å holde gjeldsgraden under 70 prosent forutsetter driftsresultater på over én prosent, og at alt går til å egenfinansiere investeringer. Et driftsresultater over en prosent forutsetter samtidig en gjeldsgrad under 70 prosent.

Det betyr at skal dette budsjettet overleve høsten som et økonomisk bærekraftig budsjett må eventuelt økte utgifter i driftsbudsjettet salderes mot tilsvarende reduserte utgifter, eller økte inntekter. Samtidig betyr det at dersom noen investeringer skal gjennomføres likevel, må like mye annet ut.

Noe annet enn dette er å bygge på sand, og fallet vil bli stort.

Tilbake til begynnelsen

For å finne ut hvor de store utfordringene for dette budsjettet kommer fra, skal jeg tilbake til begynnelsen.

Ikke da Gud skapte himmelen og jorden, men da jeg startet arbeidet med 2023-budsjettet.

Det var i vinter og vi hadde akkurat avlagt årsregnskapet for 2021 med et rekordstort positivt netto driftsresultat på 1,2 milliarder kroner og 4,6 prosent.

Overskudd kalles det gjerne, men da høres det ut som om vi har noe til overs. Om noen skulle tro dét, må jeg dessverre skuffe.

Omtrent 500 millioner overførte vi til å egenfinansiere våre investeringer slik at gjelden holdes mest mulig nede. Cirka 700 millioner gikk til disposisjonsfondet for å holde det høyere enn det såkalte premieavviket.

Dermed var 1,2 milliarder brukt opp like fort som de var kommet inn, men til byens beste, til å holde gjelden nede og nok penger til å håndtere utgifter til pensjon vi vet kommer.

Blåmandag

Påfølgende arbeidsdag etter regnskapet var oppgjort, pengene var brukt opp og Russland hadde invadert Ukraina var mandag 28. februar. Selveste “Blåmandag”. Den litt kjipe dagen som kommer etter fastelavnssøndag. Bollene var spist, og fasten er rett rundt hjørnet.

For Norge og Bergen har vi sett at krigen betydde eskalerende utgifter til strøm, mat, energi og materialer. Men for å bruke Jens Stoltenbergs ord: “Prisen vi betaler i EU, i Nato, er en kostnad vi kan måle i valuta, i penger. Prisen de betaler måles i liv som går tapt hver dag. Så vi bør slutte å klage, stille opp og gi støtte”.

For å bruke Jens Stoltenbergs ord: “Prisen vi betaler i EU, i Nato, er en kostnad vi kan måle i valuta, i penger. Prisen de betaler måles i liv som går tapt hver dag. Så vi bør slutte å klage, stille opp og gi støtte”.

Men det merkes. “Blåmandag” brukes ofte i overført betydning om «dagen derpå», og det kunne føles slik. Årene vi har bak oss har ikke vært en fest, men det har vært gode og produktive år hvor byen og fellesskapet har blitt bygget for fremtiden.

Perler på en snor

Vi skal være stolt av hva vi har fått til ordfører,

Vi har sikret bydelsvis barnehagedekning, selv om ikke inntektene fra staten dekker det. Vi har bidratt med rekkefølgekrav til idrettsanlegg for flere hundre millioner. Åsane Arena er ferdig. Vi har bygget ny svømmehall på Ortun til 250 millioner.

Vi har snart brukt en halv milliard på å løfte Hanseatisk museum og skal fortsatt bruke 60 millioner på å innrede det. 300 millioner på å sanere Slettebakken.Vi bruker hundrervis av millioner mer årlig på vedlikehold og rehabilitering av byggene våre, og milliarder på å ta igjen skoleforfallet. Vi har kjøpt og tatt gjelden til Akasia barnehagene, et grep som gir driftsmessig mening, men som selvsagt koster. Samtidig, Akasia kom til oss og trengte hjelp, og et byråd som satser på barn og unge kan ikke se på at et titalls barnehager ellers ville blitt nedlagt.

Vi har videre oppgradert parker og anlegg for tresifret antall millioner. Vi har gått over til enerom på sykehjem. Bygget sprøyterom og uteplass. Vi har rehabilitert og bygget nye skoler for milliarder. Holen, Kronstad, Nordnes åpnet bare i år.

Vi har bygget nye fysak’er. Kulturhuset i Åsane er bygget og Sentralbadet scenekunshus er påbegynt.

I Matteus 7:6 blir vi advart mot å kaste perler til svin, men heldigvis er dette fantastiske prosjekter vi har realisert som perler på en snor og bidratt til å bygge byen vår for fellesskapet og fremtiden.

Djevelsk mye krem

Vi planlegger nytt Kulturhus i Fyllingsdalen, et prosjekt foreløpig i (hold pusten) milliardklassen. Vi bruker et par hundre millioner på å bygge bystrand etter inspirasjon fra Barcelona.

Noe av det viktigste vi gjorde forrige periode var å vedta en overordnet arealplan hvor vi forhindret en heftig byspredning og vi reddet naturområder tilsvarende 1000 store fotballbaner fra å bli bygget ned bare i Bergen.

Det står det stor ære av å ha gjort, men samtidig reduserer det verdien av kommunens tomter med noen hundre millioner og gjør det dyrere for oss selv å realisere egne prosjekter i fremtiden.

Bystyret gav over 400 millioner fra bykassen til koronakompensasjon til næringslivet, kulturlivet og frivilligheten.

Flertallet i bystyret har hvert år brukt mellom 80 og 100 millioner mer enn finansbyrådene før meg har foreslått.

Mindretallet både til høyre og venstre for oss har foreslått å bruke enda mer enn det igjen. Gjerne saldert med et uspesifisert effektiviseringskrav (H, som det simpleste trikset i boken) eller penger fra alternative statsbudsjetter som aldri er blitt vedtatt (R, et triks for simpelt for noen bøker).

Vi har unnlatt å selge Strømgaten. Vi har kjøpt Sølvvarefabrikken for 50 millioner for å rive den. Foreløpig vet vi ikke hva det vil koste å faktisk rive den, ei heller hva det koster å lage klosterruin-park der. Senest i vår brukte vi 150 millioner til å kjøpe Dikkedokken og sikret oss samtidig flere titalls millioner i rehabiliteringsutgifter og driftsutgifter. To store såkalte utgifter til utgifts ervervelse.

Blåmandag blir altså ofte brukt om dagen derpå, men er opprinnelig dagen etter fastelavnsøndag hvor kirken skifter liturgisk farge til fiolett. En farge som var for kostbar for mange kirker som måtte nøye seg med å gjennomføre fasten i blått.

Med alle disse bibelske referansene håpe jeg gud og ordfører unnskylder uttrykket, men det var djevelsk mye krem i de fastelavnsbollene…

Over på den smale sti

Vi har gjort mye bra ordfører, men den store feilen er imidlertid å tro at dette kan fortsette, og at vi kan bygge oss inn i himmelen. Som dere forstår skal vi tvert imot gjennom den trange porten og over på den smale vei (Matteus 7:13-14 om noen lurte).

I dag legger jeg på vegne av byrådet frem et budsjett som viser at heller ikke vi har råd til alt vi gjerne skulle gjort. For første gang skal vi forskyve prosjekter på grunn av økonomi, og ikke på grunn av planleggingstid eller gjennomføringskapasitet. Vi har i denne budsjettprosessen som startet på blåmandag skjøvet eller fjernet innspilte prosjekter for oppunder fire milliarder kroner.

Regnskapets rekordstore positive netto driftsresultat var ikke en lottogevinst vi kunne skalte og valte med som vi ville, men det hjelper litt på den tunge jobben vi nå skal gjennom.

La det bli lys

I begynnelsen sa han «La det bli lys» og det ble lys.

I Bergen 2023 koster dessverre lys ganske mye penger. Strøm koster oss faktisk over 600 millioner kroner neste år. En økning på en halv milliard sammenlignet med HØP. For å si noe om størrelsen på den økningen, så er altså en halv milliard dobbelt så mye som det positive driftsresultatet i vedtatt budsjett. Det utgjør aleine 2 prosent av driftsresultatet. Summer av “bibelske proporsjoner” er kanskje å ta litt hardt i, men det er veldig mye penger. Og det er lite som tyder på at Trygve Slagsvold Vedum kommer til å bli vår frelser.

I begynnelsen sa han «La det bli lys» og det ble lys.

I Bergen 2023 koster dessverre lys ganske mye penger.

Vi legger likevel, basert på en kvalifisert vurdering, inn en forventning om et strømbidrag fra staten på 130 millioner. Andre analysemiljøer bruker andre modeller, men lander på omtrent samme anslag. Vi skulle selvfølgelig ønsket at staten dekket alt, men kan ikke forutsette det.

Økt utbytte fra Eviny hjelper selvsagt. Vi kommer til å forvente et rekordutbytte neste år, men kan likevel bare legge på en forventning om 100 millioner ekstra sammenlignet med årets utbytte. Og årets utbytte økte dessverre også med over 100 millioner mindre enn årets strømutgifter økte.

Bystyret hadde faktisk vedtatt motsatt forventing: over 100 millioner mer i utbytte enn i strømutgifter. Det kommer nok ikke til å skje igjen.

Hvis noen fortsatt tror Bergen kommer godt ut av strømkrisen må de tro om igjen.

Økte inntekter

Med eskalerende utgifter må vi se på våre andre utgifter, og vårt potensiale for økte inntekter.

Vi har selvfølgelig vurdert eiendomsskatt, men kommet frem til at dette ikke er tidspunktet. Vi bør ikke smøre våre økonomiske utfordringer utover alle våre innbyggere som opplever samme problem. Vi øker derfor ikke prosentsatsen for eiendomsskatten.

Vi utsetter også innføring av egenbetaling for ansattparkering, og vil dermed miste 27 millioner i 2023, men vi jobber videre med planlagt innføring fra 2024.

“Standardtrikset” med å ikke lønns- og prisjustere våre enheter eller tilskuddsmottakerne er heller ikke benyttet – det ville bli mottatt som et stort reelt kutt over hele linjen til organisasjoner som møter de samme utfordringene som oss. Vi har aktivt jobbet for å klare å unngå det. Vi har likevel vært nødt til å gjøre konkrete prioriteringer på alle tilskuddslistene. Noe som gjør at flere vil få redusert eller mister sine tilskudd.

Vi øker ellers utbytteforventningen fra BIR som går godt. Vi øker inntektene fra Bergen Parkering som i sommer selv justerte prisene sine. På toppen reduserer vi elbilfordelen fra 50% til 25% på de parkeringshusene som fortsatt har elbilfordel.

Det samme gjør vi med gateparkering.

Nå er presset på parkering stort, elbilandelen godt over femti prosent og de har fortsatt bare en tredjedel av utgiftene i bomringen.

Samtidig kutter vi bindingen som ligger i boligsonefondet, noe som gjør at andelen frie midler i disposjonsfondet øker.

Vi har selvsagt også sett på strømutgiftene våre, og mulige tiltak.

Vi har de siste årene kuttet over ti prosent av strømforbruket vårt. Dette gjør at våre strømutgifter allerede er 60-70 millioner lavere enn de kunne vært.

Vi har de siste årene kuttet over ti prosent av strømforbruket vårt.

Tidligere i høst bestilte jeg en oversikt over enda flere forslag til umiddelbare tiltak. Resultatet ble en liste med mulig innsparinger på 10 prosent til. Byrådet har gått inn for tiltakene, og vi har lagt inn en forventning om at dette vil redusere strømutgiftene våre med ytterligere 40 millioner. Både strømutgifter og strømtiltak vil vi fortsette å regne på utover høsten og komme tilbake til i tilleggsinnstillingen.

Netto driftsresultat og disposisjonsfond

Fra 2015 har driftsresultatene vært gode, og høyere enn våre mål. Fra 2,4 som laveste og opp til 5,3 som høyeste. Det har gjort det mulig å egenfinansiere en stor del av investeringene, og samtidig bygge opp disposisjonsfondet slik at det er større enn fremtidige pensjonsutgifter – det såkalte premieavviket. Dette er helt avgjørende for å håndtere fremtidige forpliktelser. Fra 2015 har vi bygget dette opp fra daværende 3 prosent, stigende hvert år til 13,8 prosent for 2021.

Dette har vi gjort samtidig som vi både har jobbet for å innhente skoleforfallet og på toppen gradvis har økt våre årlige utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av våre bygg for å unngå et ny skoleforfall treffer oss. Vi har løftet oss opp på såkalt Holtestandard middels og årlig utgjør dette kostnader i hundremillionersklassen. Det er det som skal til for å bygge på fjell.

Det finansielle måltallet er at disposisjonsfondet skal være ti prosent av driftsinntektene, og med 13,8 ligger vi godt over. Vi ligger også ti prosentpoeng over det vi overtok etter Høyre.

Det viktigste er imidlertid å ha mer midler til disposisjon på fond enn vi har bundet fast til utgifter. Det hadde vi ikke da, nå har vi det. Men premieavviket øker nå inn i handlings- og økonomiplanperioden, mens disposisjonsfondet ligger ganske flatt. De to pilene nærmer seg altså hverandre. Derfor må vi også i fremtiden belage oss på å overføre midler til disposisjonsfondet.

Gjennomføringskapasitet

Siden skoleforfallet har vi bygget opp vår kapasitet til å gjennomføre store prosjekter. Fra 1,6 mrd i året i 2012 til 3,5 mrd i fjor. Mer enn en dobling i årlige investeringer på under 10 år.

Dersom vi skulle klare å gjøre noe annet enn å innhente skoleforfallet har vi over tid måtte bygge opp kapasiteten, og listen jeg nevnte tidligere viser at antall store prosjekter som ikke er skole har vært betydelig. Bystyret har over tid økt investeringsambisjonene, og byrådsavdelingene og etatene har over tid bygget opp kapasitet til å henge på ambisjonene. Nå har vi så stor gjennomføringsevne at det ikke lengre er økonomisk forsvarlig å gjøre alt vi kunne klart å gjøre. For samtidig som vi når toppen av gjennomføringsevne, skyter også prisene, strømutgiftene og renten i været.

Økonomiske perspektiver og gjeldsgrad

Konsekvensene kunne vi se i saken Økonomiske perspektiver som vi presenterte før sommeren, og som vi skal behandle seinere i dag. Mens regnskapet for i fjor viste en gjeldsgrad på 57 prosent, viste Økonomiske perspektiver dystre scenarier med en gjeldsgrad som brøt målet i 2024 og videre opp mot 83 prosent.

Scenariet var basert på framskriving av HØP 2022-2025 med en økning i kostnader på ikke-igangsatte prosjekter på 15 prosent. I vår egen budsjettprosess, hvor vi fikk prosjektene for et ekstra år lagt til i enden, pekte pilene mot en gjeldsgrad på 89 prosent allerede i 2026. Det var helt opplagt at vi måtte gjøre noe.

Og vi har gjort mye. Nærmere fire milliarder er forskjøvet eller kuttet sammenlignet med det som lå i bordet tidligere i år. Det er mer enn ett helt års investeringsbudsjett som er flyttet ut av økonomiplanperioden. Så drastiske grep har krevd prioriteringer. Og prioriteringene våre har vært tydelige: Vi skal ikke spare oss til fant, vi skal opprettholde vårt høye nivå på forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, vi skal prioritere rehabilitering og å bevare verdiene i våre bygg og eiendommer. Vi skal forhindre et nytt skoleforfall, og vi skal prioritere barn og unge og vi skal klare å håndtere det faktum at vi blir stadig flere eldre.

Kamel gjennom nåløyet

Vi har allerede pågående byggeprosjekter og løpende rehabilitering og vedlikehold som overskrider to milliarder i 2023. Vi har gjennomføringsvedtak, spaden i jorden og andre aktørers medfinansiering til enda mer. Slike ting kan vi ikke stoppe.

Vi har allerede pågående byggeprosjekter og løpende rehabilitering og vedlikehold som overskrider to milliarder i 2023.

I sum utgjør prosjektene som har kommet veldig langt omtrent det totale investeringsnivået vi har råd til å gjennomføre uten å sprenge gjeldsgraden. Det gjør handlingsrommet snevrere og krever enda tøffere prioriteringer.

Og som det lettere omskrevet står i Matteus 19, 23-24: det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye, enn for et nytt prosjekt å komme seg inn i denne økonomiplanperioden.

Men noen er kommet inn: Bygging av bofellesskap på Riple, Teigane, Unneland og Haugland. For sistnevnte er det også satt av midler til ombygging av gymsal. Det foreslås nesten 90 millioner til ytterligere rehabilitering på Bergen offentlige bibliotek og tre millioner til konseptutvikling for rehabilitering av Skur 7 til Statsraad Lehmkuhl i 2023.

Og for første gang er det kommet inn midler til gjennomføringsfase for Fyllingsdalen kulturhus på sekkepost med oppstart bygging fra år 2026. Dette er senere enn mange skulle håpe, inkludert oss i byrådet, men oppstart i 2026 sikrer to viktige ting:

• Tid til å gjennomføre både områdereguleringsplanen og detaljreguleringsplanen. Dette er parallelt arbeid hvor vi har måtte begynne på detaljregulering før områderegulering er ferdig for å holde raskest mulig fremdrift. Vi har tro på at dette er ferdig til 2026.
• Det sikrer til til å se på kostnadene på nytt. Foreløpig er det kostnadsberegnet til totalt 1,3 milliarder og det er det rett og slett ikke mulig å håndtere for en kommune parallelt med andre store investeringer som Sentralbadet, Hanseatisk museum, flere sykehjem og flere skoler. Fyllingsdalen kulturhus er foreløpig planlagt med et kontorpåbygg som kan sikre noen ekstra inntekter, men slik ting er nå trenger vi, for å bruke en havne-sjargong, en tydelig nedskalering av kostnadene for at det skal være mulig å bygge. Det får vi nå mulighet til, og vi klarer samtidig å sette av midler til å gjennomføre det.

Andre store prosjekter og deres skjebne

Vi opprettholder også prioriteringen av sykehjem. Vi går videre med riving og nybygg av Midtbygda sykehjem som på sikt skal bygges sammen med Åsaheimen. Vi legger inn midler til Frieda Fasmer. Vi budsjetterer der etter beste scenario, men Statsforvalter har varslet innsigelse. I oktober vet vi mer om den opprettholdes. Dersom innsigelsen opprettholdes vil vi komme tilbake hva som er veien videre i tilleggsinnstillingen, men vi har behov for sykehjemsplasser så pengene følger altså den beste mulige prosessen.

Sentralbadet er en stor og omfattende kultursatsing i budsjettet hvor spaden praktisk talt er i jorden og hvor vi opprettholder fremdrift.

Et kulturprosjekt vi dessverre ikke har funnet anledning til å prioritere nå er Brannmuseum til rundt 300 millioner i gamle hovedbrannstasjonen.

Vi har vært nødt til å ta ut rehabilitering og ombygging av Lotheveien utleieboliger som var kostnadsberegnet til 260 millioner, og vi ønsker i stedet å selge.

Vi tar ut flere konseptutviklinger vi egentlig hadde planer om å gjennomføre, som for eksempel Apeltun, Peterdalsheia, Solbakken, Ytrebygda erstatningsbarnehage, Hordnestunet, Kjødehallene, Troldhaugen, garderobehus i Arna, arrangementsbygg i Fana og luftbehandlingsanlegg på Nesttun. Vi må også ta ut Haukelandshallen, Paradis og Sælen.

Sentralbadet er en stor og omfattende kultursatsing i budsjettet hvor spaden praktisk talt er i jorden og hvor vi opprettholder fremdrift.

Noe av det vi skyver utover i tid, både av hensyn til økonomi, planprosesser og gjennomføringsevne er Olsvik barnehage og tilhørende rekkefølgekrav, bofelleskapene i Midtunvegen og Odins-vei, Varden stadion garderobebygg, Nesttunvassdraget, Petedalsmyra utleieboliger, Nygårdsparken midtre del, Nesttun elvepark, Renere havn Vågen og midler til gjennomføring av boligprogrammet flyttes.

Alt dette er altså med i budsjettet, men av flere årsaker litt seinere enn opprinnelig ønsket.

Vi tar også ned summene i en noen sekkeposter. Vi tar ned sekkeposten til kirkeinvesteringer og sekkeposten til gravplassinvesteringer. Sekkeposten til idrettsinvesteringer lider samme skjebne, men der er mye av midlene lagt ut på egne linje.

Steinmoloen på kystkultursenteret tas betydelig ned og gjøres om til konseptutvikling i første omgang. Kunstnerisk utsmykking tas ned, ombyggingen på Sandgotna og buffersonetiltak på Bryggen like så.

Ting som er med videre

Listen over ting vi har tatt ned, tatt ut eller forskjøvet siden blåmandag er ganske lang og jeg kunne holdt på lenge. Poenget er at det ikke har vært lett. Nå er det bystyrets oppgave å gjøre sine prioriteringer. De kan være annerledes enn byrådets, og da er det fint å avrunde med noe av det vi viderefører i tråd med plan og ønske. Det er i praksis menyen man har å velge i dersom noe av det overstående skal inn igjen.

Hvis vi grovinndeler investeringsbudsjettet i tjenesteområder, og ser litt på de som har et samlet budsjett på over 100 millioner for 2023, kan vi lese følgende summer:

• Skole og barnehage for 1,2 milliard, herunder midler til Eidsvåg, Garnes, Haukeland, Tveiterås, Ulriken, Åstveit, Ortun, mm.
• Kultur 500 millioner: Herunder de påbegynte prosjektene Hanseatisk Museum, konseptutvikling Fyllingsdalen kulturhus, Danckert Krohn, Lysverket osv.
• Tjenester til eldre på over 300 millioner: Midtbygda sykehjem, Åsaheimen sykehjem, Kalfaret sykehjem, konseptutvikling Frieda Fasmer sykehjem, Slettemarken sykehjem.
• Vann og avløp på ca 300 millioner
• Utviklingshemmede på 265 millioner
• Samferdsel 250 millioner
• Idrett 200 millioner
• Naturforvaltning og parkdrift 200 millioner
• Inkludering 160 millioner
• Boligtiltak 140
• Klima og miljø 130 millioner
• Renovasjon 130 millioner
• Brannvesen 100 millioner

En lang liste; milliarder i investeringer det er vanskelig å si vi ikke skal gjøre.

Høsten startet nå

Høsten starter nå ordfører. Når bystyret er ferdig med dette budsjettet begynner vinteren. Mattismesse er merket av på 95 prosent av alle gamle primstaver og var en viktig dag. Dagen i dag er viktig, men bare som start. 15. desember når bystyret vedtar budsjettet er viktigere.

Det er bare i Matteusevangeliet Jesus bruker ordet for «kirke» eller «menighet». Fellesskapet mellom disiplene skulle fortsette også etter Jesu død.

Det gjør Matteus til kirkens evangelist. Derfor står han først i nye testamentet, og derfor er han mest brukt i kirkeårets prekentekster.

Nå er han, uten sammenheng forøvrig, også den evangelisten som er mest brukt i bergenske finanstaler.

Matteus avsluttet evangeliet med misjonsbefalingen. Jeg skal ikke prøve meg på å avslutte finanstalen med en variant av «gå ut og gjør alle i bystyret til disipler og døp dem i driftsresultatets, gjeldsgradens og disposisjonsfondets ånd».

Jeg skal ikke prøve meg på å avslutte finanstalen med en variant av «gå ut og gjør alle i bystyret til disipler og døp dem i driftsresultatets, gjeldsgradens og disposisjonsfondets ånd».

Jeg har heller ingen tro på at dette bystyret vil fremstå som én menighet i budsjettbehandlingen ordfører. ,

Likevel, jeg har store forhåpninger til at denne forsamlingen vil bidra til et budsjett som også i fortsettelsen vil legge grunnlaget for å bygge byen på fjell. For fellesskapet og for fremtiden.

Takk for tiden ordfører, og lykke til – til bystyret med å finne den smale vei.