Fredrikstad vil i årene fremover ha stor mangel på sykehjemsplasser for den stadig voksende del av befolkningen med sykdom eller pleiebehov. Samtidig blir vi også en befolkning som har behov for større tilrettelegging og ønsker større valgfrihet i hvordan vi skal leve og bo i alderdommen.
I dag er det skuffende få muligheter for valgfrihet og tilpasning med tanke på bolig for eldre. Dette sett i lys av en kommuneøkonomi som bare blir strammere og strammere, og som ikke kan bære en kraftig utbygging av sykehjemsplasser i årene fremover, går dette tilsynelatende ikke opp.
Men er det ensidige fokuset på sykehjemsplasser riktig vei å gå i debatten om boligpolitikken i Fredrikstad? Selv om det har vært tilløp til diskusjon om ulike boformer, har det ført til lite endring og liten gjennomføringsevne. Vi må spørre oss hvorfor det ikke er regulert for flere ulike boformer i de mange byggeprosjektene som har skutt opp i Fredrikstad. Hvorfor har det ikke blitt bygd ett eller flere boligkompleks à la Holmen eldresenter?
Det har det vært snakket om i årevis, men ingenting er gjort. Hvorfor kan vi tenke at vi avsetter deler av boligblokker for eldre, med fellesarealer og fasiliteter for helsepersonell. Det gjøres andre steder, og bør absolutt prøves ut i Fredrikstad også.
Sykehjem av høy kvalitet, med dyktige ansatte som har tilstrekkelige ressurser er viktig. Vi skal ha trygge og gode sykehjem som tar vare på de som trenger det, ikke minst for en økende gruppe personer med demens. Samtidig er det veldig mange eldre og andre med ulike bistandsbehov, mennesker som kan og vil bo for seg selv, men trenger økt bistand hjemme, eller rett og slett ønsker mer trygghet eller fellesskap med andre. Hvorfor evner ikke dagens politikk å legge til rette for at flere kan bo slik?
Hva kan vi se for oss som mulige veier fremover? Det må tas kraftige politiske grep for å endre situasjonen. Vi har snakket om variasjon i boformer i årevis uten at mye har skjedd. Det er fremdeles sykehjem, og nesten bare sykehjemsplasser alene det snakkes om når temaet debatteres politisk. Her er noen forslag, men listen er selvsagt ikke uttømmende.
* Opprette et kommunalt eiendomsselskap med ansvar for utvikling, drift, vedlikehold og regulering/utvikling av omsorgsboliger og tilrettelagte boliger. Dette må sees i sammenheng med hele den kommunale eiendomsmassen.
* Utnytte husbankens ordninger bedre, og aktivt teste ut mulighetene som ligger der i dag.
* Politisk må det fokuseres mer på større variasjon i boformer og botilbud.
* Invitere inn næringslivet til samarbeid for å finne nye, gode løsninger.
* Tenke nytt! Hvorfor ikke planlegge et nytt skolebygg sammen med boliger for eldre? Eller utvikle næringsbygg, boliger og andre kommunale kontorer sammen? Mulighetene er mange, men vi må våge å teste dem ut.
Valgfrihet i boform, for både eldre og personer som trenger større tilrettelegging, må sees som en lokal frihetsreform. Boligmarkedet i Fredrikstad er i dag preget av svært høye priser, men også av lite variasjon og lite tilrettelegging for deg som ikke ønsker en ordinær leilighet eller enebolig.
Dagens situasjon er verken økonomisk eller sosialt bærekraftig.
Publisert som kronikk i Fredriksstad Blad nettutvage, 11.09.2022