– Det haster å hjelpe dem som sliter mest med strømregningene

Mandag 19. september møtes Stortinget for å diskutere strømkrisen. Venstre leverte en rekke forslag for å støtte folk og bedrifter som er hardest rammet av høye strømpriser. Partiet vil også stille krav om flere solceller på nybygg, gjøre det lettere å investere i strømsparingstiltak og spare strøm i det offentlige for å bedre kraftsituasjon.

– Mer hjelp til de som trenger det

Venstre-lederen mener strømstøtteforslagene bør behandles i Stortinget denne uken, slik at utsatte grupper kan motta utbetalinger allerede i høst. Hun er spesielt bekymra for dem som har minst fra før:

Folk må kunne betale strømregningen og fortsatt ha råd til andre nødvendigheter.

– Jeg tenker på dem med dårligst råd, som ser at strømutgiftene stiger til værs, men ikke har mulighet til å investere i energisparing eller å kutte kraftig i strømforbruket. Derfor vil Venstre øke bostøtten i områder med høye strømpriser. Folk må kunne betale strømregningen og fortsatt ha råd til andre nødvendigheter.

Melby er også bekymret for studentene:

– Studenter har som regel lav inntekt fra før, og nå blir forskjellene større. Ingen skal måtte slutte å studere fordi de ikke har råd til det. Derfor bør også studiestipendet øke der strømprisene er høye, sier Venstre-lederen.

Lite treffsikker støtteordning for småbedriftene

Fredag varslet regjeringen at de ville lage en strømstøtteordning for bedrifter, slik Venstre har tatt til orde for siden januar.

– For et halvt år siden mente næringsministeren at det var umulig og for dyrt å gi strømstøtte til bedriftene. Nå var det visst mulig likevel. Det er bra det kommer en ordning som stimulerer til strømsparing, men vi er usikre på om den treffer de som virkelig trenger det og smører støtten for tynt utover.

For et halvt år siden mente næringsministeren at det var umulig og for dyrt å gi strømstøtte til bedriftene. Nå var det visst mulig likevel.

Melby har allerede fått mange henvendelser fra små- og mellomstore bedrifter som mener ordningen ikke svarer på utfordringene de har.

– Tilbakemeldingene fra bedrifter er at ordningen kan bli for byråkratisk og lite treffsikker. Derfor inviterer Venstre til en høring på Stortinget på torsdag om hvordan regjeringens forslag kan bli bedre. Jeg er sikker på at bedriftene, som selv kjenner hvor skoen trykker, vil ha mange gode innspill, sier hun.

I utgangspunktet ønsker Venstre en støtteordning som forvaltes av kommunene:

– Venstre har foreslått – og foreslår igjen – en kommunal ordning for strømstøtte til bedrifter der strømprisene er høye. Det var slik vi fordelte koronastøtte i 2020 og 2021. Slik treffer vi de små bedriftene enda bedre. Så langt har ikke regjeringen vært interessert i dette, men vi er ikke overbevist om at den generelle nasjonale ordningen treffer godt nok.

Enklere og billigere å investere i strømsparing og egen produksjon

– Strømpriskrisen er først og fremst en knapphetskrise på energi. Derfor er en av de langsiktige løsningene å gjøre det mulig for flere enkeltpersoner og bedrifter å investere i gode løsninger som enten sparer, eller gjør at de produserer egen, fornybar strøm. Energisparing og egen produksjon kan ikke bare være forbeholdt personer med god økonomi. Derfor må vi utvide ordningene for energisparing og egen produksjon og gi flere mulighet til å ta kontroll over egen strømregning, sier Venstre-lederen.

Energisparing og egen produksjon kan ikke bare være forbeholdt personer med god økonomi.

Slik vil Venstre hjelpe folk og bedrifter å spare strøm og produsere egen, grønn kraft:

• Legge til rette for en løsning der forbrukere kan bestille ENØK-tiltak som betales gjennom rentefrie lån eller tilskudd med samtidig utbetaling
• Sørge for at Enova, i en midlertidig periode, får i oppdrag å støtte moden teknologi som kutter energiforbruket til husholdningene og mindre bedrifter, som for eksempel varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende
• Legge til rette for Enovastøtte til solceller i sameier og borettslag.
• Legge til rette for Enovastøtte til batterier.
• Utrede om boliger med solcelleanlegg bør få månedlig nettoavregning for konsumert og produsert strøm.
• Fortsette opptrappingen i bevilgninger til Enova, minimum med samme prosentvis økning som i årene 2013-2021.
• Gjennomføre en kampanje for å øke folks bevissthet rundt eget strømforbruk og tiltak som kan gjennomføres for å redusere dette.
• Pålegge nettselskapene ansvar for å tilby energirådgivning til husholdninger og mindre bedrifter.
• Sette et mål for reduksjon av strømbruk i de timene av døgnet med høyest forbruk, med 5 prosent.
• Sette et mål og utarbeide en plan for en reduksjon i strømforbruket på minst 10 prosent innen 31. mars 2023.
• Sette et mål om at gassforbruket reduseres med 15 prosent.
• Innføre energisparingstiltak i offentlig sektor som har umiddelbar effekt på strømforbruket.

Enova er et statsforetak som skal bidra til grønn omstilling, og som blant annet deler ut tilskudd til enkelte klimatiltak i eget hjem. Melby mener disse ordningene bør utvides:

– Nå er det mange som vil legge solceller på taket, etterisolere, bytte vinduer eller gjøre andre større investeringer hjemme som gjør at strømmen blir grønnere og strømregningene krymper på sikt. Da må Enova bruke mer penger på folk, borettslag og bedrifter som vil spare strøm eller produsere egen kraft, sier hun.

Krav om solceller

Melby mener også det er stort potensial for å øke den grønne energiproduksjonen gjennom å stille krav om solceller på nye bygg:

– Det er bra om flere enkeltpersoner ønsker å legge solceller på taket, men vi får best effekt om vi stiller systematiske krav. Her er det et enormt, uutnyttet potensial. Hvis vi får solceller på de aller fleste nye bygg, vil vi være et langt skritt i retning av å både redusere regningene og forbedre kraftbalansen, avslutter hun.