Det skriver Ole Røed, leder i Skien Venstre, i et leserinnlegg i Varden om hvordan «friskmelde fastlegeordningen».
Innlegget i sin helhet:
Jeg prøver å lese hva FrP sitt forslag for å redde fastlegeordningen er, men Bård Hoksrud, som er helsepolitisk talsperson i FrP kommer ikke, så langt jeg kan se, med nye argumenter.
Både Hoksrud og helseminister Ingvild Kjerkol vil øke basistilskuddet. Jeg mener det er feil medisin.
Tromsø-modellen blir brukt som fasit for en vellykket snuoperasjon. Der har man, i tillegg til andre støtteordninger, økt basistilskuddet med 60 prosent. En rask sjekk av legelista i Tromsø (76 fastleger) viser 0 ledige plasser og lange ventelister. Rett nok er det få fastleger der som har mer enn 1000 pasienter, men hvis det ikke er ledige plasser, kan man ikke si at fastlegeordningen er friskmeldt.
At legeforeningen jubler over 60 prosent økt basistilskudd, ti sykedager per år og gratis spesialistutdanning er ikke til å undres over. I 2020 ble basistilskuddet, for 1000 eller færre pasienter, økt fra 499 kroner til 577 kroner og i 2021 ytterligere økt til 610 kroner. Fra 1. juli i år er basistilskuddet 675 kroner. Det er en økning på 35 prosent på tre år, uten at det tilsynelatende har hjulpet.
Statistikk fra SSB viser at i 2020 tjente fastlegene med 1000–1249 pasienter i gjennomsnitt 1,725 millioner før skatt.
En økning på 60 prosent i basistilskudd vil gi legene opp mot 400.000 mer i bruttoinntekt. I Tromsø koster det kommunen 100 millioner over 4 år. Hva så når 1000 pasienter også blir for mye på grunn av mer komplekse sykdomstilfeller, mer krav til dokumentasjon osv.?
Bård Hoksrud vil utdanne flere leger. I 2017 hadde Norge 4,7 leger per 1000 innbyggere. Blant OECD-landene var det bare Østerrike som hadde flere. Så vi har leger nok, men nyutdannede leger vil ikke være fastleger. De jeg kjenner, sier det er på grunn av arbeidspress, og at de ønsker å jobbe med fag. Mange av våre leger utdanner seg i Danmark. Dansk turnusordning er ikke godkjent som kvalifikasjon for videre spesialistutdanning i Norge. Jeg kan bare stille spørsmål ved om dansk legeutdanning er dårligere enn den norske?
At nyutdannede leger motiveres av trygg inntekt og muligheter til et normale familieliv er forståelig og det kan løses på flere måter. Seljord kommune har ansatt sine fastleger. Østre Toten drifter legesenteret og lar fastlegene drive sin praksis der. Dette koster også noe penger, men kan være en løsning i en overgangsperiode.
Kommunene selv kan altså avhjelpe situasjonen med tilpassede tiltak, selv om finansieringen burde komme fra staten. Det er jeg enig med Bård Hoksrud i. Venstres landsstyre vedtok i juni en uttalelse om at det haster for regjeringen å redde fastlegeordningen, og at regjeringen må ta grep uten å snakke om større strukturelle endringer som bare øker legenes frustrasjon. Det er ikke denne regjeringens skyld at vi ikke klarer å skaffe nok fastleger, men det er de som må finne løsningene. Lokalt har Skien kommune vedtatt en tiltaksplan for å skaffe flere fastleger. Tiltaksplanen følges opp både politisk og administrativt, men om tiltakene som planen beskriver lar seg gjennomføre, gjenstår å se.
Det aller beste, etter mitt skjønn, er å se på muligheter for å fjerne oppgaver fra fastlegene.
Sykemeldinger kan være en av dem. Mandal, som foregangskommune, opplevde at sykefraværet gikk ned da de innførte 365 dagers egenmelding. Etter 10 år fikk de pålegg om avvikling, noe som medførte at sykefraværet eksploderte. I tillegg til at oppgaven forsvinner, vil det også ha stor samfunnsøkonomisk betydning.
Egne legevaktleger, geriatrispesialister ved sykehjem/helsehus kan også være med på å gjøre at fastlegen får tid til å være fastlege.