I Vestfold og Telemark fylkestings møte 14. og 15. juni, var igjen Oslofjorden tema. Vår egen Trine Jørgensen Dahll tok ordet i debatten og framførte følgende innlegg i debatten:
Helhetlig plan for Oslofjorden ble vedtatt i 2021, og årsaken var undersøkelsene i forveien som ledet til dokumentasjon på at fjorden var sterkt forurenset, at økt avrenning fra landbruket og industrien var en av hovedårsakene til oppblomstringen av algevekst der en forurensningsmiks av fosfor, jordpartikler og organisk materiale, der overgjødsling med nitrogen og andre næringsstoffer gir liv til trådformede grønnalger som kveler sukkertare og ålegress. Vi vet nå at sukkertareskoger og ålegressenger er viktige oppvekstområder for fisk og annet dyreliv, vi vet at det var en av årsakene til at torskebestanden kollapset..
Når planter og dyr dør og faller ned på fjordbunnen råtner de, og forbruker oksygen. Når oksygenet forsvinner helt, dør eller flykter også alt levende liv som vanligvis bor der.
Sammen med tidligere industriutslipp dør terskelfjordene slik vi kjenner dem. Frierfjorden er et eksempel på det. Men, også der fjorden tilsynelatende ikke er helt død kan det stå dårlig til.
Vi vet at det kan ha store konsekvenser med mudring på steder der fisk og yngel har sitt habitat. På samme måte som å fylle sand på kunstige strender fortrenger tang og tare og ålegras.
Ja fjorden i hele Oslofjorden og vårt fylke spesielt er mer enn presset. Mange har interesse av sjøen og skjærgården, viktige næringer har tilknytning til sjø og hav, folk bor her, fritidsboliger finnes, og båtfolk og noen og enhver av oss bruker i tillegg sjøen hele sommerhalvåret.
Den nye vannforvaltingsplanen er et viktig skritt i rett retning. Vestfold og Telemark fylkeskommune har rollen som regional vannmyndighet og bør i større grad innta pådriverrolle.
Fylket vårt har den lengste kystlinja og det største virkeområdet innenfor Oslofjorden.
Det er våre problemområder som er avhengig av at utslippene reduseres.
Det gir oss også en unik mulighet til å gå i mer riktig retning – men vi må ville.
FRA Helhetlig plan for Oslofjorden kan vi lese: Målet er ren Oslofjord tilgjengelig for alle. Det bor ca. 1,6 millioner mennesker rundt Oslofjorden, det er trangt om plassen og arealene er kostbare. Samtidig er området regnet som et av de mest artsrike i hele landet. Oslofjorden betyr mye både for dyr og mennesker.
Fylkeskommunen bør i større grad være pådriver og initiere og stimulere gjennom økonomiske virkemidler. Fylkeskommunen kan bidra med større andel av kartlegging og overvåking av fjorden og kulturmiljøet både over og under vann.
Oppdaterte vannforvaltningsplaner er viktig bidrag inn i mange av de tiltakene som må til for bedre tilstanden i fjorden, men det dekker ikke alle elementer som må til.
Helhetlig planen for Oslofjorden peker på særlige områder som det må gjøres noe med.
Det viser til områder som:
– Friluftsliv
– Arealbruk i hundremetersbeltet i strandsonen,
– Arealbruk i sjøen,
– Kulturminner og kulturmiljø,
– Sjøfugl og fiskebestander.
Helhetlig plan for Oslofjorden snakker om elektrifisering av ferger.
Her kan fylkeskommunen begynne med seg selv. Det bør haste med å ha en plan for elektrifisering av alle ferger fylkeskommunen er medeier i.
Det krever villighet i investeringsbudsjetter.
Vi må snakke mer om verneområder for fisk og hummer, for det virker.
Det må avklares hvilke negative konsekvenser forskjellige næringer kan ha for fjorden, og tiltak for det. For eksempel hvor tråling på sjøbunnen kan eller ikke kan forekomme. For eksempel undersøkelse av mulige avrenninger fra avfallsdeponiet på Langøya . Vi må snakke mer om å støtte investeringer til ladestasjoner.
Fylkeskommunen kan bruke helhetlig plan for Oslofjorden aktivt både ved høringssvar byggesaker og kommuneplaner, og ikke minst bidra til at kommunene samordner seg og blir enig om en felles strategi for å bli bedre.
Fylkeskommunen kan våre pådriver gjennom opplysning og og prosjektstøtte bidra til å redusere marin søppel og mikroplast. Helhetlig plan snakker også om sårbare arter eller utvalgte naturtyper. Det krever tiltak. (planen snakker også om å ta vare på kulturminner og sikre kulturmiljøer.)
Fylkeskommunen har en nøkkelrolle for å snu utviklingen i positiv retning.
Fylkestingsgruppa i Venstre er utålmodige; vi tenker at denne saken kunne vært mer spisset.
Vi vi tar også til etterretning at fylkesdirektøren sier i saksutredningen at fylkeskommunen ikke har kapasitet til å iverksette nye aktiviteter eller samarbeidsarenaer enn det som er beskrevet i saken. Fylkeskommunen befinner seg i en krevende tilstand. Det er leit for det kan stagnere framdriften og energien og svekke fylkeskommunens innsats som pådriver