Det som har kjennetegnet Norge helt fra vi ble en selvstendig nasjon er at vi har bygget stein på stein. Regjeringer har kommet og gått, men en ny regjering har ikke brukt tid på å rive ned det den forrige regjeringen har gjort. En har gjort justeringer og tilpasninger, og så har en arbeidet med å gjennomføre nye reformer. Ikke minst har Arbeiderpartiet vært en eksponent for dette.
På samme måte har en bygget brede politiske allianser i de viktige sakene. Likestillingsloven fra 70-tallet ble vedtatt av Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre. Det sikret den støtte uavhengig av hvem som satt i regjering. Pensjonsreformen samlet nesten hele Stortinget seg bak.
En slik politikk gir forutsigbarhet og stabilitet, og det binder landet sammen på tvers av partier og geografi. Resultatet er at vi lever i et av verdens mest velstyrte og progressive land. Fordi vi hele tiden har sett fremover. Fordi det er bedre å reparere enn å reversere.
Det som skjer nå er at vi har et parti i regjering, Senterpartiet, som dyrker tanken på konflikt mellom by og land, som tror at fremtiden kan finnes ved å reversere og se bakover, og som i desperasjon over sviktende målinger og sviktende politikk ikke har grenser for populisme.
Spillet rundt Kristiansand er opprørende. Ansatte og politikere har brukt år på å bygge en ny kommune og en ny organisasjon til beste for alle innbyggerne, der summen blir bedre enn det de tre kommunene kan klare hver for seg. Så skal en åpne for å splitte alt dette opp i 2028, 10 år etter at arbeidet med sammenslåing startet. Det er så horribelt at ingen andre enn Senterpartiet kunne ha kommet på det.
Forslaget er ille for Kristiansand, men det er også ille for resten av Agder.Det er viktig med et Kristiansand som ser utover og fremover. Kristiansand skal være lokomotivet i å bygge landsdelen. Agderkommunene skal satse på ny teknologi og internasjonalisering. Vi skal bygge batterikysten. Vi skal lære av hverandre og bygge gode tjenester for alle innbyggerne. Vi skal sammen utvikle oss som vertskommuner for sykehus og universitet. Og ikke minst skal vi sammen gjøre noe med levekårsutfordringene i regionen. Nå skal Kristiansand bruke år på å reversere og være innoverskuende. Det er klart det vil ta bort fokus fra utvikling av regionen. Det taper vi alle på. For Sørlandet er denne regjeringen en ulykke.
At Arbeiderpartiet sentralt kan være med på dette er uforståelig. Det strider mot alt jeg oppfatter partiet står for. Et Arbeiderparti med selvtillit og visjoner hadde avfeid det hele kontant. De hadde ikke latt seg herse med på denne måten. Men Arbeiderpartiet anno 2022 befinner seg dessverre ikke der. Det kan virke som det er viktigere å ha makten, enn å bruke den for å utvikle landet og regionen. Jeg skulle ønske at de kunne lære av sine mange dyktige ordførere og folkevalgte på Sørlandet og bli en kraft for utvikling, ikke reversering. Det trenger Sørlandet og det trenger Norge.
Trøsten og håpet får være at med den politikken som føres nå, blir regjeringen Støre bare et kort hvileskjær før vi igjen kan se fremover. Frykten er hvor mye de klarer å reversere før deres tid er over, og hvor mye den neste regjeringen må reparere.
Arnt Gunnar Tønnessen
Folkevalgt for Venstre, Grimstad