Uttalelse vedtatt av hovedstyret i Oslo Venstre 2. juni 2022:
Regjeringen henter i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett (RNB) flere milliarder fra verdens aller fattigste for å finansiere humanitærbistand til Ukraina og mottak av flyktninger i Norge. Bistand til bl.a. helse, utdanning, sivilt samfunn, menneskerettigheter og likestilling kuttes dramatisk. Kjernestøtten til UNDP kuttes med 95 prosent, til UNICEF med 73 prosent. Livsnødvendig bistand til Afghanistan, der folk allerede sulter, kuttes med 60 millioner. Støtten til stabilisering av land i krise og konflikt mister 140 millioner. Kuttlisten er mye lengre.
Dette vil få dramatiske konsekvenser for millioner av verdens aller fattigste, som allerede lider under krig, konflikt, ustabilitet og økte matpriser. Ukraina-krigen har ført til en akutt forverring av situasjonen, siden 30 prosent av verdens kornproduksjon og hele 67 prosent av verdens produksjon av solsikkeolje normalt kommer fra Ukraina og Russland. FNs Sikkerhetsråd anslo i mai 2022 at prisøkningene som følge av krigen har ført ytterligere 400 millioner mennesker ut i matusikkerhet, en økning på 40 prosent på fem måneder. I sin tur fører dette til redusert helse, lavere utbytte av skolegang og økt konfliktnivå i områdene som rammes.
Samtidig tjener Norge grovt på økte energipriser som følge av Putins angrepskrig i Ukraina. Analytikere forventer at inntektene fra olje- og gassvirksomheten kan bli på omkring
1200 milliarder kroner bare i 2022. Finansdepartementet anslår at netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten (inntekter fra skatt, SDØE og utbytte fra Equinor) vil bli på hele 933 milliarder kroner i 2022, en økning på ca. 645 milliarder kroner fra fjoråret.
Kontrasten er slående. Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og en rekke andre humanitærorganisasjoner roper ut om det uakseptable i at verdens aller mest sårbare skal lide pga. Regjeringens foreslåtte omdisponeringer knyttet til krigen i Ukraina.
«Official Development Assistance» er penger som er godkjent regnskapsført som bistand til fattige land. For øyeblikket karakteriserer Norge utgifter knyttet til flyktning- og asyl-mottak slik. Det er misvisende og umoralsk å regnskapsføre utgifter som i stor grad går til den norske økonomien som bistand til fattige land.
Venstre vil ikke akseptere at Regjeringen bruker økte flyktningutgifter i Norge – i størrelsesorden 6 milliarder kroner – som unnskyldning for å frata verdens aller fattigste deres livline, når Norge ligger an til en 100 ganger så stor økning i petroleumsinntektene som følge av krigen i Ukraina. Norge har råd til både å ivareta ukrainske flyktninger og å støtte mennesker i utviklingsland som i dag lider under økte matpriser, redusert mattilgang og pågående klimaendringer.
Venstre krever derfor:
- At Regjeringen reverserer de dramatiske kuttene i bistandsbudsjettet som ble foreslått ifm. RNB, og i steder finner inndekning for økte humanitærutgifter til Ukraina og flyktningutgifter i Norge fra en beskjeden del av de økte petroleumsinntektene Norge forventes å få i 2022;
- At kjernestøtten til sentrale FN-organisasjoner som UNDP og UNICEF opprettholdes minst på dagens nivå, samtidig som støtten økes til f.eks. Verdens matvareprogram (WFP) og andre som bidrar til å forebygge og motarbeide sult i sårbare områder, sikre tilgang til helse og skolegang og bidrar til å sette utviklingsland i stand til selv å sikre sin egen befolkning;
- At humanitærbistand og støtte til forebygging til spesielt sårbare land som Afghanistan, Sør-Sudan, Somalia og andre land der millioner av mennesker lever under konstant matusikkerhet, økes betydelig fra dagens nivå;
- At Norge lever opp til forpliktelsen om å øke støtten til tilpasning til klimaendringer i fattige land, der behovet i dag er beregnet å være mellom fem og ti ganger høyere enn det disse landene i dag mottar i offentlig bistand til klimatilpasningstiltak.
- At staten endrer regnskapsføringen av «Official Development Assistance»-godkjente midler slik at penger som går inn igjen i den norske økonomien ikke tillates å regnes som bistandsmidler.
- Økte utgifter på ca. 6 milliarder kan dekkes inn med økt overføring fra Oljefondet siden dette ikke medfører økt press i norsk økonomi.