Uttalelse vedtatt av hovedstyret i Oslo Venstre 2. juni 2022:
Til tross for en reduksjon på nær 10 prosent i norske klimagassutslipp på bare fem år under den blågrønne regjeringen (fra 54,5 millioner tonn CO2e i 2015 til 49,3 millioner tonn CO2e i 2020) er det fremdeles langt igjen til 2030-målet om å kutte 55 prosent i forhold til utslippsnivået i 1990.
Samtidig ligger Norge innen kort tid an til å gå fra kraftoverskudd til kraftunderskudd. Ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Industri vil dagens kraftoverskudd på 18 TWh forsvinne allerede innen 2026. Og dersom 2030-målet om 55 prosent utslippskutt skal nås, kreves det anslagsvis 46 TWh ny, ren kraft, hvorav 25 TWh skal gå til ny, grønn industri og 21 TWh til å bygge nye, grønne verdikjeder i form av batterier, hydrogen og ammoniakk.
Regjeringens planer for havvindutbygging frem mot 2040, som den la frem 11. mai, vil i liten grad bidra til å nå 2030-målet. Planen legger opp til at det innen 2040 skal tildeles områder for produksjon av 30 Gigawatt (30 000 Megawatt) fra havvind. Med 4000 timers full driftstid per år, vil dette gi en samlet årlig kraftproduksjon på 120 TWh fra 2040, nesten like mye som dagens samlede kraftforbruk i Norge på 140 TWh.
Det skal også legges til rette for hybridkabler til Europa/utlandet.
Imidlertid utsetter regjeringen den første tildelingen til 2025, altså først ved slutten av fireårsperioden den er valgt for. Deretter vil det ta ytterligere tid før utbyggingen kan komme i gang, og enda lenger før kraften fra de første havvindmøllene kan sendes ut i markedet. I praksis vil regjeringens havvind-planer ha lite å si før 2030. Det har ikke Norge tid til, hverken med tanke på reduserte klimagassutslipp eller kraftproduksjon.
Noe av det økte behovet for ren kraft kan skaffes gjennom å modernisere norske vannkraftanlegg, men potensialet her er begrenset, særlig om en skal unngå betydelige naturinngrep. Problemet illustreres ved at krefter i dagens regjeringspartier nå åpner opp for å gjøre inngrep også i vernede naturområder.
Derfor må farten i en ny havvind-satsing økes. Og den må starte nå.
Havvind har to store fordeler i forhold til landbasert vindkraft: For det første blåser det mer konstant til havs enn på land; for det andre bør det være færre arealkonflikter til havs enn på land, selv om også havvind vil kreve grundige vurderinger av konsekvenser for fisk, fugler og f.eks. vandringsruter for hval. Generelt vil utfordringene, ifølge Havforskningsinstituttet, være mindre dess lenger ut fra land en kommer, noe som vil favorisere utbygging av flytende havvind.
Med økt utbygging av havvind – både bunnfast og flytende – vil det være et stort og økende behov for overføringskapasitet både til Norge og til kontinentet, der vindkraften vil kunne erstatte fossile energiressurser som kull og gass. I tillegg vil eksport av norsk havbasert vindkraft kunne bringe store inntekter til statskassen samtidig med at inntektene fra eksport av olje og gass reduseres.
I tillegg til dette vil det være et stort og økende behov for utvikling av lagringskapasitet for elektrisitet i form av batterier, og for utvikling av grønn hydrogen til bruk bl.a. i skip, busser og tungtransport. Og det må bli fortgang i realisering av ENØK-tiltak, med anslått potensial på opp til 10TWh.
Men oppstarten for denne satsningen må skje raskere enn ApSp-regjeringen legger opp til, og utbyggingstakten må økes. I tillegg må det legges til rette for at kommuner som støtter utbygging av vindkraft, sikres sin del av fremtidige inntekter.
Klimakrisen, Norges internasjonale forpliktelser, hensynet til norsk økonomi og ikke minst til dem som kommer etter oss, tilsier behov for et dramatisk taktskifte i utbyggingen av ren, ny kraft.
Derfor vil Oslo Venstre:
- Umiddelbart starte et arbeid for å modernisere eksisterende norske vannkraftanlegg
- Starte utbygging av flytende havvind i området Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, med sikte på første tildelingsrunde i 2023 og produksjon fra 2026
- Igangsette bygging av nye hybridkabler til utlandet
- Utvikle og bygge ut ny lagringskapasitet for elektrisitet i form av batterier
- Intensivere utvikling og oppskalering av grønn hydrogen
- Realisere ENØK-tiltak, med mål om innsparing på 10TWh innen 2030
- Sikre finansiering av tiltakene gjennom avsetninger i statsbudsjettet, offentlig-privat samarbeid og gjennom å sikre at kommuner som støtter utbygging av vindkraft får sin del av fremtidige inntekter