Flere har engasjert seg for dette i det siste. Det er bra. Mange er også opptatt av jordvern, og mener en beslutning tatt for syv år siden burde omgjøres, selv om det har skjedd en del i saken tiden. Noen vil bruke muligheten innbyggerinitiativ gir for å gjøre noe med planene for utbygging i Sundet. Når ble egentlig tatt en avgjørelse om å bygge hus med 12 etasjer i Sundet? Hvem tok avgjørelsen? Hva skjer med fortetting på Råholt? Er det for sent å gjøre noe med de planene?
Det er bra folk engasjerer seg i nærmiljøet, og er opptatt av hvordan kommunen styres. Ikke alle kan være like engasjert i alle saker, men summen av alle som engasjerer seg er bra. Det er det som holder det norske demokratiet på alle nivåer i live. Problemet er at noen ganger kommer engasjementet for sent. Eller i siste liten. Det er det som er poenget med overskriften. Toget har gått. En gang må det tas en beslutning. Den kan ha konsekvenser som gjør at det på et tidspunkt ikke er mulig å snu. Så spørsmålet man bør stille seg, er: Når går toget?
Den demokratiske prosessen kan sammenlignes med et tog. Det kan være hurtigtog og somletog. Reisen kan være kort eller lang. Men ved hver stasjon tas det en beslutning. Stasjonen kan være et hovedutvalg, mens noen tog går helt til formannskap og kommunestyret. Er du med på toget? Bryr du deg om komforten til de andre passasjerene? Bryr du deg om vedlikeholdet av skinnene? Utdannelsen til lokfører? På et tog som ikke vedlikeholdes kan det skje ulykker. Mangler lokfører utdannelse kan toget spore av. Et tog som ikke har reisende vil efterhvert slutte å kjøre. Kan det skje også skje med den demokratiske prosessen? Vil vi like det som kommer når demokratiet ikke virker lenger?
Nå skal jeg fortelle deg at to tog går akkurat nå. De er på vei mot målet; valgkampen 2023. Da blir de ett tog. Det er da de fleste blir invitert til å gå på dette toget.
Demokratiet hviler aldri. Er det ikke valgår så er det forberedelser til valgår. Det er i disse årene mellom valgene, som i 2022, at veldig viktige avgjørelser for demokratiet de neste årene skjer. De skjer i fora alle kan delta i, men som få bryr seg om. Grunnen er at de skjer i partiene. Og de færreste av oss er jo medlemmer i et politisk parti. Alle partiene har to viktige prosesser som angår deg; I den ene blir medlemmene invitert ti å lage et program, som partiet skal gå til valg på neste år. I den andre blir medlemmene invitert til å bestemme hvem av dem som skal være kandidater på valglisten neste år. Når valgkampen starter i august neste år kan du lese programmer andre har laget, med saker og løsninger de mener er riktige, og velge mellom lister med navn andre har bestemt at skal få være med å bestemme i kommunen de neste fire årene. Vel å merke hvis valglisten får nok stemmer, og blir en del av et flertall i kommunestyret. Toget kommer frem 11.september 2023. Det er selve valgdagen.
Jeg er leder for en slik prosess i mitt parti, Venstre. Jeg leder arbeidet med å finne kandidater til å stå på Venstres valgliste i Eidsvoll. Andre har samme oppgave i sine partier. Alle er vi opptatt av det samme; at du som har engasjert deg i noen av sakene jeg nevnte i starten av dette innlegget (eller i andre saker) blir med nå. Ikke vent til i august neste år. Det er nå, i 2022, at noen av de viktigste avgjørelsene for de neste årene tas. Kanskje du ikke oppdager det før i 2030. Slik noen oppdager ikke at avgjørelsen om Tynsåkjordet ble tatt i 2015 (og årene før). Kanskje du skal tenke over hvilke avgjørelser du skal forsøke å få omgjort i 2030? Da kan du få svaret på spørsmålet i overskriften: Det var nå toget gikk.
Per Aage Pleym Christensen, nominasjonsansvarlig, Eidsvoll Venstre
(Innlegget stod i EUB. På nett 22.05 2022)