Hva er Venstres holdning i skolesaken, og hvorfor?

Venstre

Publisert av Frogn Venstre

Under følger fellesforslaget fremmet på vegne av Ap, Sp, V, Krf, MdG og en uavhengig representant. Vi har respekt for at noen partier ikke tør å ta de store grepene for å bedre ressurssituasjonen i frognskolen. Imidlertid er det skuffende at de andre partiene ikke stemmer for noen av de andre forslagene våre, som innebærer å høre store deler av befolkningen, og se på andre muligheter for strukturendringer.

Når spørsmålet om å endre skolestrukturen i en kommune dukker opp, oppstår det en debatt. Det skal vi være glade for. Skolene er blant de viktigste tilbudene et samfunn har og at elever, foreldre og innbyggerne ellers engasjerer seg i disse spørsmålene er derfor et sunnhetstegn.

I Frogn har vi en slik debatt nå, og engasjementet er sterkt hos mange. Det er en oppfatning om at tanken om eventuelt å endre skolestrukturen skyldes kommunens behov for å spare penger. Det er riktig at både Frogn og en rekke andre kommuner har en situasjon hvor det må spares, men situasjonen er ikke den at strukturdebatten skyldes tanker om å bruke mindre penger på skole. Det er altså ikke meningen at skolebudsjettene skal reduseres, men at pengene skal brukes på det som er viktigst.

Frogn har en situasjon hvor vi bruker relativt mer penger på skole enn kommuner vi kan sammenliknes med – likevel har våre skoler svært stramme budsjetter til sin daglige drift og til de tilbudene elevene ideelt og faglig sett burde ha.

Frogn har en situasjon hvor vi lenge har brukt relativt mer penger på skole enn kommuner vi kan sammenliknes med. De to siste årene har vi gjennomført omfattende kutt for å få kontroll på økonomien i Frogn kommune. Resultatet er at skolene nå har svært stramme budsjetter til sin daglige drift og til de tilbudene elevene ideelt og faglig sett burde ha.

Det bør derfor være av interesse for oss alle å se over om det er måter å endre driften på – ikke for å redusere skolebudsjettene, men for å bruke ressursene på det som er viktigst. Vi håper de andre partiene i utvalget og kommunestyret kan støtte deler av forslaget slik at vi kan samarbeide om å oppnå dette.

Forslag til vedtak og begrunnelse

  1. Det skal ikke bygges en ny skole i Frogn.
    • I dagens situasjon med høy gjeld vil det ikke være forsvarlig å bygge en ny skole. I tillegg støtter partiene rådmannens synspunkt om at det er mer bærekraftig å rehabilitere og eventuelt utvide nåværende skoler enn å bygge nytt.

 

  1. I dagens situasjon, med tilgjengelig kunnskapsgrunnlag, skal det ikke legges ned en barneskole. Rådmannen jobber videre med å se på alle andre mulige grep for å omfordele ressurser. Arbeidet skal inkludere høringssvarene.
    • Utredningen så langt har sannsynliggjort at det å legge ned en barneskole vil kunne frigjøre ressurser til å styrke driften. Men det er ikke klart hvor mye det dreier seg om, og hva som ville være de konkrete konsekvensene. Det er viktig at barneskoler har nærhet til der barna og familiene bor. Partiene mener det er viktig å se på andre tiltak som sikrer at vi får frigjort midler til barneskolen som sikrer kvalitet og bærekraftig skole, og at vi kan opprettholde viktige ikke-lovpålagte tjenester.

 

  1. Frogn kommune skal ha én ungdomsskole, med mål om å realisere dette fra skoleåret 2023/2024. Seiersten skal utvikles og styrkes som Frogns ungdomsskole.
    • Partiene mener at utredningen viser at det mest bærekraftige for Frogn kommune på lang sikt er å ha en ungdomsskole. Overordnet mener partiene at dette over tid vil gi den beste muligheten til å styrke laget rundt elevene og laget rundt lærerne. En ungdomsskole vil gi et større fagmiljø og bedre fleksibilitet med tanke på lærrerressurser, driftsmidler og arealutnyttelse. Større fagmiljø kan gi mer inspirasjon og faglig fordypning, og bedre muligheter for videreutdanning for de som ønsker det. Å ha alle ungdomsskoleelever samlet på ett sted gjør det mulig for PPT, helsesykepleiere, skolelos og andre støttefunksjoner å være mer tilgjengelig for og på skolen. I tillegg vil det gi muligheter for større fagmiljøer innenfor de ulike yrkesgruppene på hver enkelt skole. Seiersten skole må uansett rehabiliteres, og vil kunne bygges om samtidig. Med en stor og fleksibel ungdomsskole, vil man sikre et stort og godt fagmiljø selv om elevtallet fortsetter å falle, og man vil kunne øke driften dersom alle prognoser på befolkningstall skulle vise seg å være feil.
    • En slik løsning vil kunne frigi areal på Dyrløkkeåsen til annet formål, for eksempel barnehage eller andre kommunale tjenester. Partiene mener at det er behov for å raskest mulig komme i posisjon til å kunne se på alternativ arealbruk
    • Partiene anerkjenner at dette er utfordrende for elever som ikke kan bytte til annen kommunal skole, men mener at dette tiltaket vil kunne gi muligheter til å bruke økte ressurser på forebygging og styrking av det psykososiale miljøet, og dermed redusere behovet. (Det finnes flere nasjonale fagrapporter som tyder på dette, blant annet «En skole for vår tid» som omhandler skolebidrag, og Stortingsmelding 6 «Tett på, tidlig innsats» utarbeidet av Stoltenbergutvalget. )

 

  1. Det settes i gang et arbeid for å se på optimalisering av arealbruk i skolebygningene. Det skal utredes og foreslås konkrete muligheter for å samle funksjoner slik at arealene utnyttes mest mulig effektivt og frigjør driftsmidler til skolen.
    • Skolene har i dag plass til over 500 flere elever. Ved begynnelsen av neste skoleår vil vi plass til 580 flere elever. Vi bør derfor se på om det er mulig å bruke deler av arealene på skolene til andre formål, f.eks. barnehage, PPT, helsestasjonstjenester, kulturskolen eller idrett. Flere av disse kan bidra til å styrke laget rundt læreren og laget rundt eleven ytterligere når man er samlokalisert. Fremtidig arealutvikling skal skje med mål om en fleksibilitet som kan ivareta varierende behov over tid. Kommunen har ambisjoner om en 50% reduksjon i elektrisitetsforbruk i kommunale bygg innen 2030 (fra 2017-nivå). Investeringer i prioriterte skoler som bidrar til dette reduserer også tilsvarende strømutgifter og frigjør midler til andre formål.

 

  1. For å sikre at skolearealer benyttes mest mulig effektivt skal rådmannen, ved neste gangs behandling, komme med en vurdering om behov for jevnlig justering av skolekretser.
    • Partiene mener det er behov for å se om større fleksibilitet i utforming og justering av skolegrenser kan bidra til mer effektiv utnyttelse av arealene og dermed frigjøre ressurser til å styrke skolene.

 

  1. Vedtaket sendes på høring til berørte. Høringsbrev og prosess for høring vedtas som følger i vedlegg A. Saken behandles igjen etter høring og kommer opp til endelig vedtak i september 2022.
    • Partiene mener det er viktig å få tilbakemeldinger fra de som de som berøres mest. Vi tenker på lærere, elever og foreldre som sitter hjemme, men velger å ikke delta i debatter på sosiale medier, men som allikevel har tanker, ideer og innspill som vi ikke har tenkt på. Vi mener også at det er et viktig demokratisk prinsipp at involverte innbyggere skal få muligheten til å høres i så store avgjørelser som vi vet påvirker manges liv. Og vi benytter også anledningen her til å oppfordre folk til å bruke sine representanter aktivt, om det er FAU i barnehage, skole, eller om det er tillitsvalgt.
  2. Det legges frem en sak høsten 2022 om barnehagene som inkluderer innspill fra høringen fra skolestruktursaken.
    • Partiene mener at rådmannens saksfremlegg ikke gir grunnlag for å konkludere med hva som er det riktige antallet barnehager. Det vil være naturlig å se dette i sammenheng med arealbruk, beliggenhet og fremtidig utvikling samt innspill som kommer frem i høringsrunden.

 

 

 

Vedlegg
Høringsbrev med tilhørende høringsprosess

Høringsbrev

Hvorfor jobber Frogn kommune med skolestruktur?

Frognskolen er tilpasset et elevgrunnlag på ca. 2200 barn. I dag er det ca. 1700 barn i barne- og ungdomsskolen. De mest optimistiske anslagene viser at elevtallet om 10 år vil være lavere enn dagens nivå, for deretter å stige til omtrent dagens nivå igjen om 20 år.

 

Færre barn i grunnskolen gir lavere statlige inntekter. Samtidig har Frogn kommune gjennomført store investeringer som kommer hele Frognsamfunnet til gode. Men det har også resultert i økte driftsutgifter, stor gjeld og store årlige renteutgifter som kan øke mye på kort tid.

 

Gjennom de siste årenes budsjetter har det vært tatt grep for å synliggjøre utfordringene og vise vei tilbake til en sunn og bærekraftig økonomi. Det er et langsiktig arbeid hvor tidligere års merforbruk og store investeringer krever tilsvarende redusert forbruk, færre investeringer og lavere gjeldsgrad.

 

På bakgrunn av dette er det nødvendig å vurdere hvordan Frognskolen skal tilpasses, slik at vi kan opprettholde eller forbedre kvaliteten i undervisningen og sikre et godt læringsmiljø både fysisk og psykisk. Et viktig strukturelt tiltak er å bruke mindre penger på bygninger og tomme arealer, og frigjøre midler til drift av skole og en mer fleksibel bruk av personale. Dette skal gjøre det mulig å f.eks. gjeninnføre ikke-lovpålagte tjenester som styrker opplæringstilbudet.

 

Et godt læringsmiljø krever skoler i god stand. Dagens skolebygg er ikke tilpasset dagens læreplaner og undervisningsformer og er i en tilstand som krever rehabilitering og vedlikehold. Til dette kreves investeringer. Investeringene må gjøres på relativt kort sikt, men må allerede nå tilpasses behovene i et langsiktig perspektiv.

 

Hvordan ser situasjonen ut i dag?

De fleste tjenestene i kommunen har vært gjennom store omstillinger og endringer siden det siste kommunevalget Hensikten er å sikre effektiv drift innenfor gjeldende stramme rammevilkår, der vi tar et felles ansvar for en trygg og god oppvekst, sikrer behov for helsehjelp, omsorg og psykososiale tjenester og ivaretar vårt felles nærmiljø.

Rammevilkårene og mulighetsrommet påvirkes negativt av høy gjeld. Løpende renter og avdrag går ut over tilgjengelige midler til drift av kommunale tjenester, som f.eks. skolen.

Kommunens økonomiske situasjon har ført til at planlagte investeringer, som belaster driftsbudsjettet gjennom renter og avdrag, er satt på vent. Eiendomsskatt er innført for å redusere gjelden. Totalt sett gir dette på lengre sikt et større økonomisk handlingsrom.

Nå i 2022 er de aller fleste ikke-lovpålagte tjenester i skolen nedlagt, og de som eventuelt gjenstår står i fare for å bli avsluttet. Dette gjelder f.eks. miljøterapeuter, sosiallærere på barnetrinn, kantiner og biblioteker. Ansatte og ledelse i skoler og barnehager melder om stramme driftsbudsjetter og en krevende bemanningssituasjon. Ansatte er spredt på mange skoler med begrenset mulighet til å avlaste hverandre i hverdagen. Totalt sett innebærer dette en belastning for de ansatte og en risiko for redusert kvalitet på opplæringstilbudet.

Nødvendige investeringer i dagens skolebygg ligger inne i kommunens investeringsbudsjett. Muligheten til å gjennomføre investeringene avhenger likevel kommunens evne til å betjene nødvendige investeringslån, uten at det går ytterligere ut over driften av skole og andre kommunale tjenester.

For å sikre evne til å investere for fremtiden må vi prioritere hvilke skolebygg som skal vedlikeholdes og tilpasses fremtidens behov, og vi må sikre at arealene utnyttes optimalt.

 

Hvor vil vi med Frognskolen og Frognsamfunnet?

I kommuneplanens samfunnsdel har vi vedtatt at skolene og barnehagene skal bidra til at alle barn får en trygg oppvekst og gode læringsarenaer. Oppvekstplanen skal videre bidra til å oppnå dette gjennom tydelige mål og økt og forbedret samhandling mellom innbyggere, ansatte og folkevalgte.

Dagens situasjon gjør oss ikke i stand til å nå disse målene. Vi må komme i en posisjon som gir oss handlingsrom til å prioritere også ikke lovpålagte tjenester i skolen, styrke forebyggende arbeid, tidlig innsats, og gjennomføre helt nødvendige investeringer for å sikre gode læringsarenaer. Vi må ruste oss for en usikker fremtid med flere ytre påvirkninger som kan ta mange former. Det er vårt ansvar å sikre en trygg oppvekst uansett.

Når vi investerer i kommunale bygg har vi vedtatt at vi skal se på smarte og energieffektive løsninger. Det inkluderer å gjøre energiøkonomiske investeringer, men også å bruke mest mulig av de arealer vi har heller enn å bygge nytt.

 

Hvilke tiltak gjennomfører vi for å nå målene?

Vedtak fattet i kommunestyret 9. mai skal bidra til måloppnåelse (limes inn fra vedtak):.

 

Høringsprosess

Høringen skal gjennomføres i to parallelle prosesser; en for etablerte medvirkningsorganer og en prosess hvor alle kan komme med innspill.

Under redegjøres det for informasjon og spørsmål som skal stilles i de to prosessene.

Høringsbrevet skal være likt i begge prosesser for å formidle bakgrunn og hensikt med høring. I tillegg til høringsbrev, informasjon og spørsmål skal det komme frem hvem som kan delta i høringen og hvordan konkret skal gå til veie for å levere høringssvar.

1. Prosess for høring i etablerte medvirkningsorganer

Det gjennomføres en høringsprosess for etablerte medvirkningsorganer.

  • KFU
  • Ungdomsråd
  • FAU i barnehager og skoler
  • Ungdomsråd med alle vararepresentanter
  • Tillitsvalgt fra alle aktuelle forbund
  • En tillitsvalgt fra hver av de andre tjenestene
  • Skoleledere og barnehageledere

Konkret informasjon og spørsmål som skal formidles og høres

Det er enklere å ha dialog om gode konkrete løsninger når vi er enige om målene. Frogn kommune ønsker innspill på overordnede målsetninger og prinsipper for fremtidens skole, sett i lys av fremtidens behov og situasjon.

 

Frogn kommune ønsker innspill på:

  1. Hva er de viktigste tiltakene Frogn kommune kan gjøre for å øke kvaliteten i Frognskolen med dagens økonomiske rammer?
  2. Hva er det viktigste Frogn kommune skal prioritere i skolen fremover?
  3. Hva er fordelene og ulempene med å beholde alle barneskolene?
  4. Hva er fordelene og ulempene med å ha én ungdomsskole i Frogn kommune?

 

Frogn kommune ønsker informasjon om hvilke tiltak på kort og mellomlang sikt som gir et best mulig resultat for å nå de overordnede målene.

 

Frogn kommune ønsker innspill på:

  1. Dersom det kun skal være en ungdomsskole i Frogn, hvordan kan den gjøres best mulig?
  2. Dersom det ikke legges ned en barneskole, hvordan kan ressurser omfordeles for å sikre økt kvalitet i skolen?
  3. Hvordan kan ledige arealer i skolebygg brukes mer hensiktsmessig?

 

2. Dialogmøte

Det inviteres til et dialogmøte med alle politiske partier og representanter fra relevante organer for å lytte til hverandre og dele kunnskap. Herunder:

  • KFU
  • Ungdomsråd
  • FAU i barnehager og skoler
  • Ungdomsråd med alle vararepresentanter
  • Tillitsvalgt fra alle aktuelle forbund
  • En tillitsvalgt fra hver av de andre tjenestene
  • Skoleledere og barnehageledere

 

3. Høring i form av spørreskjema

Det skal gjennomføres en bredere høring med konkrete spørsmål åpen for alle og mulighet for å levere høringssvar via skjema.

 

Spørsmålene skal være de samme som i punkt 1.