Liberalismens åpenhet for kritikk, ny kunnskap, korrigering, fornyelse og læring gir grunnlag for fremtidsoptimisme, og for bedre løsninger. Dette har i stor grad vært tilfelle i fiskerinæringa.
Det har vært et stort behov for å redusere ulønnsom overkapasitet i og Kyst og havfiskeflåten. I møte med disse utfordringene har det vært gjennomført reformer i form av store strukturelle endringer. Totalkvoter og faste fordelingsnøkler mellom fartøy og redskapsgrupper, har gitt grunnlag for strukturtiltak for å tilpasse fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget. Dette er helt i tråd med den ideologien som liberalismen bygger på.
Som følge av markedsbaserte transaksjoner og omfordeling av fiskeressurser til færre og mer effektive fiskere, har økonomien i flåten blitt bedre. Det har gitt grunnlag for flåtefornyelse, og fiskeflåten har blitt konkurransedyktig i forhold til alternative arbeidsplasser.
Fordelene for fiskerinæringen i en åpen og regelbasert liberal verden spenner fra økt markedstilgang, økte investeringer, kunnskapsoverføring og til lave handelsbarrierer m.m.
Aldri før har kostnadene forbundet med økonomisk nasjonalisme vært større. Alle forsøk på å sette opp handelshindringer og tollmurer bidrar til å undergrave sjømatnæringens økonomiske vekst og utvikling.
I en virkelighet hvor stadig flere samfunnsutfordringer har en internasjonal dimensjon, er vi best tjent med å dele suverenitet med andre land.
Sjømatnæringen utmerker seg en av de næringene som har størst andel av sysselsetting utenfor sentrale strøk. Sjømatnæringen er også den næringen som har sterkest relativ tilstedeværelse i distrikts Norge av alle de høyproduktive næringene. Bak tallene er det folk som står på for å gripe muligheter og skape suksesser i landsdelen. Dette helt i tråd med den ideologien som liberalismen bygger på.
Store deler av fiskeflåten fisker ikke tildelte kvoter av dårligere betalte fiskeslag. Dette rokerer ved legitimiteten til selve utformingen av kvoteregimet. Kjøp og salg av kvoter fungerer best når markeder består av aktører som har ulik effektivitet. Naturlig nok vil de mest effektive fiskerne vurdere verdien av et gitt kvotegrunnlag høyere enn de minst effektive. Det vil da være lønnsomt med et markedsbasert bytte av kvoteandeler til de mest effektive fiskerne. Et slikt fleksibel bytte vil være i tråd med en liberalistisk tankegang, være lønnsomt for begge parter, og kan kvalifisere for kjøp og salg av kvoteandeler mellom aktører som har ulik effektivitet.
Dette grepet vil kunne gi grunnlag for økt aktivitet for landindustrien, samt bidra til å opprettholde arbeidsplasser i Distrikts Norge.