– Vi ser en historisk flyktningkrise utspille seg på europeisk jord. Millioner er på flukt, og tusenvis – kanskje hundre tusen – vil komme til Norge. Jeg er glad for den tverrpolitiske enigheten om å stille opp, men vi har en stor jobb foran oss. Dagens system er ikke rigget for oppgaven, sier Melby.
Barn er ekstra sårbare i krig og konflikt. Det er viktig at de får oppfølgingen de trenger, også før de får skole- eller barnehageplass
Hun mener hovedjobben må gjøres i kommunene. Det betyr en stor utvidelse av dagens kapasitet:
– Vi må ruste kommunene slik at hver enkelt flyktnings behov ivaretas, uten at det går utover andre tjenester. Regjeringen må gi klar beskjed om at staten vil dekke kommunenes ekstraordinære kostnader knyttet til dette.
Vil ha mottaksplan for barn
Svært mange av ukrainerne som kommer til Norge, er barn. Disse har, gjennom den kollektive beskyttelsen som er gitt, rett på skoleplass innen fire uker og barnehageplass. Melby mener det må gjøres enda mer:
– Barn er ekstra sårbare i krig og konflikt. Det er viktig at de får oppfølgingen de trenger, også før de får skole- eller barnehageplass. Regjeringen må lage en mottaksplan for barn og unge, og sørge for at de får et tilpasset tilbud fra dag én.
Den midlertidige beskyttelsen gjelder i utgangspunktet ett år av gangen, opptil tre år:
– Vårt alles håp er at Putins krig tar slutt. Det vil ta tid å gjenoppbygge Ukraina, men de fleste flyktningene lengter tilbake hjemmene de er tvunget bort fra. Norge må tilrettelegge for at barna beholder tilknytningen til landet sitt, og la dem få ukrainsk språkopplæring. I tillegg bør barna få følge ukrainsk læreplan som et supplement til den norske, avslutter Melby.
Hente de mest sårbare
Venstre mener også at staten må ta en mer koordinerende rolle i å hente flyktninger til landet:
Flyktningene som er mest utfordrende for Ukrainas naboland å ta imot, bør prioriteres. Dette er gjerne de mest sårbare – personer med funksjonsnedsettelser, foreldreløse barn og alvorlig syke. Norge bør også prioritere skeive flyktninger
– I dag baserer vi oss uregistrerte frivillige som kjører mellom Norge og Ukraina og henter flyktninger. De fleste er velmenende, men det finnes også menneskesmuglere. Noen ukrainere er ressurssterke eller heldige nok til å finne veien selv. Venstre mener det haster å få på plass et bedre system, hvor vi tilbyr oss å hente flyktninger og inngår avtaler med profesjonelle transportaktører.
– Flyktningene som er mest utfordrende for Ukrainas naboland å ta imot, bør prioriteres. Dette er gjerne de mest sårbare – personer med funksjonsnedsettelser, foreldreløse barn og alvorlig syke. Norge bør også prioritere skeive flyktninger, en utsatt gruppe i flere av Ukrainas naboland, sier Melby
Kutte visum- og boligbyråkrati
– Det som haster mest, er å kutte byråkratiet i den første tiden etter at flyktningene har krysset grensa. Det vil gjøre det lettere for flyktningene å komme raskt inn i hverdagen og avhjelpe kommunene, sier Melby.
Folk som tilbyr husrom bør være forhåndsgodkjent, og få betalt for det.
– Vi bør avvikle visumkravet for ukrainske flyktninger uten biometrisk pass, og vurdere å heller godta ukrainsk ID-kort sikret med ukrainsk bank-ID, fortsetter hun.
– Mange har allerede åpnet hus og hjerter for å innlosjere ukrainske flyktninger. Regjeringen bør raskt ta initiativ til et kommunalt bostedsprogram for å gjøre dette enklere og mer forutsigbart.
Hun understreker:
– Folk som tilbyr husrom bør være forhåndsgodkjent, og få betalt for det. I tillegg bør flyktningene som bor hos private ha samme rett til støtte som dem som bor på mottak.
Venstres forslag:
1) Å avvikle visumkravet
til ukrainske statsborgere uten biometrisk pass, under forutsetning av at disse registrerer seg ved ankomst i Norge.
2) Å vurdere å godta ukrainske innenlandske ID-kort sikret med ukrainsk Bank-ID, som erstatning for pass.
3) At regjeringen forbereder seg på å tilby transport av ukrainske statsborgere på flukt, herunder inngå avtaler med flyselskaper og andre transporttjenester, slik at disse kan settes i verk umiddelbart når EU-land ber om bistand fra norske myndigheter for å avlaste flyktningsituasjonen.
4) Å påse at helsetjenestene i kommunen og ved sykehusene er beredt til å ta imot flyktninger, og gi disse umiddelbar helsehjelp og tilbud om psykologisk oppfølging, og gi sikkerhet for at ekstraordinære kostnader knyttet til dette vil bli kompensert i kommende budsjettsaker.
5) Å umiddelbart utarbeide en mottaksplan for å sikre at barn og unge blir godt tatt imot ved ankomst til Norge, og at de blir tilbudt et tilpasset opplegg før de gis plass i opplæringen.
6) Å styrke de ukrainske frivillige skolene og undervisningsoppleggene, slik at ukrainske barn og unge kan følge ukrainsk læreplan og fortsatt få språkopplæring i ukrainsk, herunder ved å bistå med lokaler og midler til lærere og læremidler.
7) Å initiativ til et kommunalt bostedsprogram, der privatpersoner som innkvarterer flyktninger i forhåndsgodkjente boliger får betalt for dette, og påse at privatboende flyktninger får utbetalt stønad til livsopphold slik som de på mottak får.