Venstre vil satse på kvinnelige gründere

Norge trenger flere gründere som vil starte selskaper som kan vokse, skape arbeidsplasser og utvikle samfunnet i en bærekraftig retning. Det er disse selskapene vi skal leve av i framtiden. Nesten like mange kvinner som menn ønsker å bli gründere. Likevel sliter kvinner i større grad enn menn med å skaffe finansiering til sine gode ideer. Konsekvensene er at vi kan gå glipp av ideer som fører til et mer bærekraftig samfunn.

Hva har barne- og ungdomskursene Forskerfabrikken, klesdelingstjenesten Fjong og klasseromsavataren No Isolation til felles? De er alle vekstbedrifter som ble startet av kvinnelig gründere. Likevel er disse suksessbedriftene unntakene som bekrefter regelen. Selv om nesten like mange kvinner som menn ønsker å følge drømmen og starte sin egen bedrift, faller kvinnene fra på veien mot å bli en langvarig suksesshistorie. Hvorfor er det slik?

En rapport utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Innovasjon Norge i 2019 viste blant annet at

  • kvinner møter strengere krav til screening og informasjonskrav enn menn når de skal hente inn kapital
  • av oppstartede selskaper som lever godt etter de første 5 årene, er det kun 16 % av dem som er startet av kvinner
  • kvinner har mindre tilgang til kapital enn mannlige gründere*
*kvinnelige entreprenører i Sverige fikk i snitt fikk 25 prosent av det beløpet de søkte om, mens menn fikk halvparten av hva de ba om fra offentlige svenske investeringsfond ifølge en undersøkelse fra 2018. Det er grunn til å tro at det er liknende mekanismer i Norge.