Venstre vil satse på kvinnelige gründere

Norge trenger flere gründere som vil starte selskaper som kan vokse, skape arbeidsplasser og utvikle samfunnet i en bærekraftig retning. Det er disse selskapene vi skal leve av i framtiden. Nesten like mange kvinner som menn ønsker å bli gründere. Likevel sliter kvinner i større grad enn menn med å skaffe finansiering til sine gode ideer. Konsekvensene er at vi kan gå glipp av ideer som fører til et mer bærekraftig samfunn.

Publisert av Asker Venstre

Hva har barne- og ungdomskursene Forskerfabrikken, klesdelingstjenesten Fjong og klasseromsavataren No Isolation til felles? De er alle vekstbedrifter som ble startet av kvinnelig gründere. Likevel er disse suksessbedriftene unntakene som bekrefter regelen. Selv om nesten like mange kvinner som menn ønsker å følge drømmen og starte sin egen bedrift, faller kvinnene fra på veien mot å bli en langvarig suksesshistorie. Hvorfor er det slik?

En rapport utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Innovasjon Norge i 2019 viste blant annet at

  • kvinner møter strengere krav til screening og informasjonskrav enn menn når de skal hente inn kapital
  • av oppstartede selskaper som lever godt etter de første 5 årene, er det kun 16 % av dem som er startet av kvinner
  • kvinner har mindre tilgang til kapital enn mannlige gründere*
*kvinnelige entreprenører i Sverige fikk i snitt fikk 25 prosent av det beløpet de søkte om, mens menn fikk halvparten av hva de ba om fra offentlige svenske investeringsfond ifølge en undersøkelse fra 2018. Det er grunn til å tro at det er liknende mekanismer i Norge.

Stereotyper påvirker tilgang til finansiering

Gründerbransjen kan være brutal. Etter 5 år har de nærmere 70 prosent av oppstartede bedrifter gått under. Ideen man har kan være god nok, men man kan ha uflaks med tidspunktet. Covid-19-pandemien har også ført til hardere levekår for en del bedrifter. Selskaper startet av kvinnelige gründere overlever kortere enn de som er startet av mannlige gründere. Må vi på selveste kvinnedagen innse at kvinner er dårligere enn menn til å starte opp og drive selskaper? Har kvinner mindre av de egenskapene som skal til for å lykkes? Nei, ikke når vi ser suksesshistorier som de nevnt innledningsvis. Men spiller stereotypier og fordommer inn? Ja, mye kan tyde på det.
Intervjuer med kvinnelige entreprenører tyder på at de blir møtt med fordommer av typen «Så modig du er som gjør dette», noe en mann sjelden kommer til å høre i en tilsvarende sammenheng. Til påstanden om at kvinner er mer trygghetssøkende og har mer hang til å stelle hjemme, så viser studier fra Danmark og Canada i den ovennevnte rapporten at kvinnelige gründere ikke lot svangerskapspermisjon bremse skaper- og innsatsvilje.

Blant entreprenører regnes også tannleger, forfattere og de som tar oppdrag på hobbybasis. Når vi snakker om de som skal redde verden, er det de innovative entreprenørene vi tenker på. Slik som for eksempel Fjong, nevnt innledningsvis. Sigrun Syverud jobbet i finansbransjen og syntes det var en uting at hun stadig måtte skaffe seg nye antrekk for å fremstå som presentabel og profesjonell. Ettersom klesindustrien har vist seg å være en klimaversting, anså miljøbevisste Syverud praksisen som svært lite bærekraftig. Hadde det vært opp til de mannlige investorene hun henvendte seg til, hadde aldri konseptet om en digital plattform for fremleie av klær sett dagens lys. Der de så kun klær og lite potensial, så Syversen selv og de som valgte å satse på henne, teknologi og forretningsutvikling. Dette så også Innovasjon Norge, som kåret henne til årets kvinnelige gründer i 2019.

 

Mangfold blant investorer gir mangfold blant entreprenører

Venstre har programfestet at folkefinansiering skal ta ordentlig fart i Norge. Igjen kommer vi tilbake til Syverud som gjorde et genialt grep for å sikre seg flere investorer etter at Fjong var ute på markedet. Hun inviterte rett og slett kundene selv til å bli investorer og fant dermed en ny målgruppe i investormassen. Kundene forsto og trodde allerede på konseptet, men trengte litt veiledning før de var med. Fjong kjørte derfor grunnleggende opplæring om investering til kundene sine. Gjennom denne formen for folkefinansiering fikk Fjong inn ytterligere 8 millioner, og 83 % av bidragsyterne var kvinner.