1. Ny og bedre strandsoneforvaltning (Kristiansand Venstre)
Venstre har flere ganger tatt til orde for en arealavgift på nedbygging av natur. Strandsonen er et naturareal der en slik løsning ikke bare kan bidra til å begrense nedbygging, men også til en bedre forvaltning av en etterspurt ressurs. Agder Venstre ønsker at det igangsettes arbeid med en ny strandsonelov som gjør det mulig med aktiv forvaltning. En slik lov bør ha en variabel arealavgift som styringsverktøy. En arealavgift bør ikke bare legges på nye arealer som bygges ned, men også på eksisterende arealer som allerede er privatisert eller nedbygget. Da får man et insitament til å tilbakeføre arealer til natur og allmen bruk. Hvis avgiften i tillegg er variabel får man et styringsverktøy som gjør det mulig å aktivt optimalisere bruken av et knapphetsgode.
Det er to åpenbare svakheter ved den eksisterende lovgivingen. For det første ser man at nedbygging hele tiden finner sted når de enkelte kommuner gir dispensasjoner fra byggeforbudet. Mange ønsker derfor forbud mot å gi slike dispensasjoner. Skulle man lykkes med dette over tid vil den andre svakheten åpenbare seg, nemlig at man “fryser” strandsonen slik den ikke kan utvikles på en hensiktsmessig måte. Menneskenes behov endrer seg med tiden, både de man har som privatperson og som en del av samfunnet. Det er svært sannsynlig at man ved en annen arealdisponering i strandsonen ville kunne gi dagens og fremtidens nordmenn et bedre tilbud. Vi trenger derfor et verktøy for å kunne utvikle strandsonen slik vi ønsker at den skal være i fremtiden. En klokt utformet arealavgift kan være et slikt verktøy.
La oss ta et eksempel: To familier har hytte på hvert sitt nes rett ved siden av hverandre. Begge familiene har stor glede av sine steder, men siden arealet er privatisert kommer de ingen andre til gode. Med dagens regime vil det forbli slik i all overskuelig fremtid. Hvis den ene familien søker om å bygge flere nye hytter på sin tomt vil de garantert fått nei selv om arealet i praksis ikke er til nytte for allmennheten. Men hva om de fikk bygge sine hytter mot at de måtte betale en avgift? Da kunne man bruke disse pengene på å kjøpe opp naboeiendommen og tilbakeføre denne til natur. Allmennheten får et nytt areal de kan glede seg over samtidig som de private eierne på det andre neset får utnyttet sin egen eiendom bedre. Mange flere familier enn de to opprinnelige eierne kan nå ha glede av det samme arealet.
Her er et annet eksempel: De aller fleste har i dag en smarttelefon og er vant med nettsteder som ut.no og padleperler.no som beskriver fine turmuligheter både til lands og til vanns. Tenk deg at du er ute i skjærgården og leter etter et egnet sted å legge til. På telefonen finner du et kart der alle områder hvor allmennheten er velkommen er merket av. Eiendomsbesittere på sin side kan gå inn og registrere hvilke områder de ønsker å ha for seg selv, og hvor de gjerne slipper andre til. Man må betale en avgift for det arealet man vil beholde til privat bruk, mens man ikke betaler for det arealet som alle kan benytte. Der det er for lite areal tilgjengelig for allmennheten kan man øke avgiften.
En slik variabel avgift er i praksis et styringsverktøy som gjør det mulig både å bevare den mengde naturareal som man mener er nødvendig, samtidig som man kan tilbakeføre eller få en bedre utnyttelse av allerede bebygde areal.
2. Ukraina-krisen (Grimstad Venstre)
Ukrainakrisen ryster Europa og har brakt krig og krigens konsekvenser tett på oss alle. Mer enn en million mennesker er på flukt og europeiske naboland åpner sine grenser. Venstre mener at Norge selvsagt skal ta imot flyktninger fra Ukraina og at vi må mobilisere bredt. Men samtidig må Venstre fortsetter å arbeide for flyktninger generelt, og særlig rette søkelyset mot de diskriminerende praksiser som nå utspiller seg i hvordan flyktninger som er ankommet Europa fra andre områder i verden håndteres. Mennesker på flukt fra krig og konflikt har rett til samme behandling.
I Agder og Norge har vi mennesker fra Ukraina som ser at deres land nå blir kastet ut i en krig som de ikke har ønsket, som lever i frykt for hva som skjer med deres land og deres familie. Spørsmålet vi må stille oss er hva vi kan gjøre. Her er tre tiltak som vi bør kreve at våre myndigheter får på plass umiddelbart.
I stedet for at millioner av mennesker i en sårbar situasjon skal ta seg gjennom Europa på egen hånd, bør vi i en akutt fase hente ukrainske flyktninger fra grenseområdene til Norge. Slik de hvite bussene hentet folk hjem fra et krigsherjet kontinent på slutten av andre verdenskrig.
Vi må åpne grensene for å ta imot den strømmen av flyktninger som nå kommer. I samarbeid med EU og landene rundt Ukraina må vi styrke forventningen om inkludering av disse menneskene.
Vi må støtte landene rundt Ukraina med økonomisk bistand slik at de kan ivareta den flyktningestrømmen som er kommet til dem.
3. Agder Venstre vil prioritere unges psykiske helse (Anita Vestøl, Farsund og Ragnhild Wennberg og Petter Benestad, Kristiansand)
Antall ungdommer med psykiske lidelser har økt under pandemien. Vi må gjøre mer for unges psykiske helse. Vi må styrke førstelinjetjenesten opp mot barn og unge. Kommunene trenger økte midler til å møte den økte pågangen på disse tjenestene. Tidlig innsats er alltid best.
I 2019 gav regjeringen ut en rapport som ser på nå-situasjonen i helse-Norge og som samtidig peker på utfordringer som kommer de neste tjue årene. I rapporten blir økningen i antall unge med spiseforstyrrelser kalt «formidabel». Den peker videre på at det er grunn til å tro at økningen vil fortsette frem mot 2040.
Ved Sørlandet sykehus er ikke kapasiteten god nok for å møte de unge som har psykiske lidelser på en god nok måte. I snitt får Abup (Avdeling for barn og unges psykiske helse) åtte henvisninger hver dag. Det siste året har Abup opplevd en økning på 13,5 prosent sammenlignet med året før, og tallet er stadig økende.
Det er spesielt en kraftig økning i spiseforstyrrelser blant unge. Det fører til stort press på akuttplassene ved Sørlandet sykehus. Det er også en stor økning knyttet til depresjon og angst. Innen alle de psykiske lidelsene har sykehuset sett en stor økning blant unge.
I 2021 besluttet Sørlandet sykehus å utvide antall døgnposten i Arendal fra seks til ni. Det er for få plasser, og samtidig sliter sykehuset med å rekruttere nok fagfolk.
Agder Venstre vil arbeide for at barn og unges psykiske helse blir prioritert slik at målgruppen får nødvendig behandling.