Norges forpliktelse etter Paris-avtalen er at klima-utslippene innen 2030 skal kuttes med minst 50 % i forhold til nivået for 1990. Dette betyr at Norges utslipp skal være maksimalt 26 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030. I 2020 var våre utslipp 49,3 mill tonn. Dette betyr at vi har kun 7 år igjen på å kutte om lag 23 mill tonn.
Av Norges totale utslipp 2020, kom 13,2 mill tonn fra Olje- og gassvirksomheten, eller nesten 27 % av utslippene. Disse utslippene er primært CO2 fra små gassturbiner på sokkelen som har en virkningsgrad på ca. 35 % (dvs. andelen av gassens energi som omsettes i elektrisitet), og som leverer strøm til selve produksjonen. En «lavthengende frukt» for store utslippskutt har frem til nå derfor vært å elektrifisere produksjonen på sokkelen med strøm fra land, hovedsakelig fra vannkraft. Oljeselskapene er naturligvis svært tilfredse med dette, da de nå får sterkt subsidiert strøm (78 % skattefradrag) samtidig som de slipper CO2-avgift og samtidig kan selge mer gass
Statnett sine framskrivinger viser at Norges kraftoverskudd på ca 16 TWH i dag, allerede i 2026 vil reduseres til kun 3 TWh. Det vil si at man om kun 4 år ikke vil ha noe kraftoverskudd dersom vi ikke straks setter i gang tiltak som kan motvirke dette! Med vinterens «strømkrise» friskt i minne, vil denne «krisen» kunne bli permanent om vi fortsetter som nå. Venstre ønsker en sterk satsing på produksjon av ny-fornybar energi (vind, sol, o.l.). Vi ser imidlertid at det vil ta tid å bygge ut så store mengder som vi behøver for å opprettholde kraftbalansen. I mellomtiden må man derfor se på løsninger som vil redusere forbruket samtidig som vi holder fast ved 2030-målet om minst 50 % reduksjon av utslippene. I det korte bilde vil vi derfor også måtte se på om kraftbehovet på sokkelen kan løses på en smartere måte.
- Venstre mener situasjonen tilsier at vi ikke kan fortsette å subsidiere oljenæringen med ressurser fra land. Før man går i gang med prosjekter som tar sikte på å forsyne sokkelen med ytterligere 8 – 10 TWh med landstrøm, må alternativer vurderes. Venstre vil derfor gi oljenæringen større ansvar for reduksjon av egne utslipp, og å selv bære kostnaden for dette.
- Venstre mener teknologien for karbonfangst og lagring (CCS) nå er kommet så langt at det kan pålegges oljeselskapene å fjerne CO2-utslippene fra egen energiproduksjon. Dersom det legges til grunn at moderne kombinasjonsgasskraftverk har en virkningsgrad på opp mot 55 %, og at det vil medgå ca 5 % til CCS, vil man likevel ha en besparelse på opp mot 15 % av gassforbruket i forhold til nåværende situasjon. I tillegg kommer besparelse på CO2- avgiften. Dette vil oppveie noe av merkostnaden med CCS, men det vil uansett bli dyrere for olje-selskapene, og de vil nok protestere høylytt. Men teknologien er moden og kan innfases raskere enn f.eks. tilsvarende energi-produksjon fra havvind. Vi mener derfor at en slik innretning vil være nødvendig for å sikre kraftbalansen, landindustri og øvrige forbrukere fra ødeleggende strømpriser, inntil ny-fornybar energiproduksjon tilfredsstiller det økte behovet. En bonus ved å bruke gassen her hjemme omgjort til kraft uten CO2-utslipp, fremfor at den bli brent utenfor landets grenser med utslipp, er at det globale utslippet reduseres tilsvarende.
- En vridning av kraftforsyning til sokkelen med gasskraftverk med CO2-fangst og lagring vil også gi sterke impulser til pågående satsinger som f,eks. Northern Light/Langskip m.fl, samtidig som vi faktisk reduserer globale utslipp. Venstre vil derfor at oljeselskapene selv skal ta ansvaret for eget utslippskutt minimum tilsvarende det forsyning med kraft fra land ville kunne gi.