Dekningen i Fredriksstad Blad om de sosiale utfordringene mange sekundærtilflyttende flyktninger møter og lever med i Fredrikstad i dag, har vært viktig. Den har gitt oss politikere og innbyggere kunnskap som er viktig å bruke riktig.
Kunnskap om utfordringer må alltid ligge til grunn for å arbeide videre med å løse dem. Tallmateriale og statistikk kan misbrukes. Men det bør, når de benyttes riktig, være det kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for å ta politiske avgjørelser og fatte vedtak som kan løse et problem.
Intensjonene i innlegget fra de fire Arbeiderparti-politikerne Anne Marit Godal, Rune Fredriksen, Helene Saloua Matri og Mohamed Warsame er det lett å være enig i. Det stilles flere gode spørsmål. At Fredrikstad skal være en åpen og inkluderende by er det også bred enighet om. For det er et godt mål. Alle mennesker er ressurser, og enkeltmenneskers verdi kan aldri regnes i penger.
Politikkens mål må alltid være å forbedre folks liv, og sikre frihet og muligheter til å leve gode liv. Sosiale utfordringer som følge av manglende integrering eller tilknytning til samfunns- og arbeidsliv for folk som velger å bosette seg i Fredrikstad, må møtes med politiske løsninger.
Innlegget fra Godal, Fredriksen, Matri og Warsame viser meg dessverre veldig få forslag til løsninger på de utfordringene som er satt på dagsorden. Vi skal behandle alle med dypeste respekt, men vi kan heller ikke løse sosiale problemer med planer og gode ord. De kan kun løses med konkrete sosialpolitiske løsninger, som man politisk må sette ut i live.
Arbeiderpartiet er det store styringspartiet i Fredrikstad i dag. Jeg er derfor oppriktig nysgjerrig på hva som er partiets sosialpolitiske svar på de utfordringene som er synliggjort i mediene i det siste. Hvor vil Ap sette inn innsatsen? Hvordan vil partiet bedre levekårene til folk som har en bakgrunn som sekundærflyktninger i kommunen? Hvordan tenker Ap at deres politikk kan gi folk reelle muligheter til deltagelse i arbeidsliv i Fredrikstad?
Publisert i Fredriksstad Blad, 11.02.2022