Før jul ba plan- og miljøutvalget administrasjonen i Haugesund om å stanse den pågående skoghogsten. Diskusjon om hogst i kommunale skogområder er ikke ny, og viser at den planlagte revisjon i 2022 av gjeldende skogbruksplan fra 2008 er nødvendig, skriver May Britt Vihovde og Bjørn Gunnar Husby i et leserinnlegg i Haugesunds Avis
En viktig verdi skogen har er at den gir gode naturopplevelser. I Haugesund ferdes mange i naturen, og man har en forventning om å møte skog, ikke store felt hvor skogen er hugget ned. Det kan bidra til redusert friluftslivskvalitet.
Skogen har også flere andre verdier. Skal vi nå våre mål om redusert klimautslipp, vil skogen og skogbunnen bidrar med lagring av CO2. Skogen bidrar også til mer biologisk mangfold og flom- og skredvern.
Sitkagran
Sitkagran er en fremmed art i Norge. Den vokser tett og slipper lite lys ned til bakken, som også blir forsuret av barnåler og kongler. Dette fører til stor reduksjon av artsmangfold. På plussiden må det sies at sitkagran ifølge NIBIO binder en del mer CO2 enn vanlig gran.
Kritikken mot skoghogsten i Haugesund har vært rettet mot flatehogst og hogstavfall som blir liggende i igjen. Flatehogst, at man snauhogger et område og få eller ingen trær står igjen, er veldig vanlig i Norge. Men det etterlater seg ikke et fint landskap. Et alternativ er plukkhogst, hvor man tynner ut skogen ved å hugge enkelt trær eller klynger. Sitkatrærne i de aktuelle områdene i Haugesund står tett. Derfor har de et mer avgrenset rotsystem, som gir fare for vindfelling dersom skogen tynnes ut. I tillegg vil gjenstående sitkatrær fortsatt spre frø.
Hogstavfall
Å la hogstavfall ligge etter hogst er også veldig vanlig i Norge. Men når det gjelder sitkagran er det interessant at en rapport fra NIBIO 2017 sier følgende: “Å ikke fjerne hogstavfall kan være fordelaktig for sitkagranas re-etablering i hogstflater, da flere studier har vist at frøplanter med sitkagran får bedre overlevelse og vekst ved å la hogstavfallet ligge da det gir gunstige mikroklimatiske forhold ved bakken.»
I Haugesund sin Naturmangfoldplan 2018-2026 er det å ta vare på og videreutvikle naturmangfoldet i kommunen et mål. Sitkagran bidrar ikke til det. Skal vi sikre en mangfoldig natur må vi satse skogpleie, foryngelseshogst og plantinga av nye trær av ulike slag når sitkaskog hugges.
Revidering av skogbruksplan
Skogen er verdifull for mennesker, dyr, innsekter, planter og klima. At hogsten som skjer i skogene i Haugesund skaper debatt viser at vi trenger en bred offentlig diskusjon når kommunens skogbruksplan skal revideres i år. Målet må være en skog med artsmangfold og høy opplevelsesverdi, hvor tidligere sitka- og granskog erstattes med andre treslag, særlig lauvtrær.
May Britt Vihovde og Bjørn Gunnar Husby, Haugesund Venstre