Et fylkesbudsjett med søkelys på klima, miljø, frivillighet og utenforskap

Foto: (CC BY 2.0) Money, https://flic.kr/p/s68a4i

I fylkesutvalgets møte 1. desember la Venstre i år fram sitt eget budsjettforslag for 2022 og økonomiplanperioden fram til 2025. I tidligere år har det vært et samlet budsjettsamarbeid mellom KrF, H og FrP.
Vårt budsjettforslag ble utarbeidet av fylkestingsgruppens medlemmer i forbindelse med en budsjettsamling gjennomførte i november.

Av nye investeringsposter foreslo vi 25 millioner i året til økte investering til gang -og sykkelveier. Vi gikk inn for å utbedre den trafikkfarlige veistrekningen på Fv. 37 mellom Dale og Mæl med 35 mill. totalt. For å støtte opp om fylkets egen ambisiøse klimabudsjett med 70 % kutt av utslippene innen 2030, foreslå Venstre å investere 13 mill. pr. år til økt energiøkonomisering og raskere utskifting av biler, maskiner og tyngre kjøretøy.

I driftsbudsjettet foreslo vi økt ramme til kollektivtrafikken i 2022 med 35 mill. kr. og videre 15 mill. pr. år. Videre 2,5 mill. kr. pr. år til utforming av universelt utformede bussholdeplasser; både for bedre tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne, men også for bedre ivareta trafikksikkerheten.

Videre sliter fylket med et vedlikeholdsetterslep på 5 milliarder på våre fylkesveier. Med tanke på farlige situasjoner som følge av dårlig kjørebane foreslo vi å øke med 20 mill. kr. pr. år til asfaltering.
Venstre ønsket også å sette søkelyset på kulturminner og spesielt kystkultur i vårt nye fylke. Oppgaver vi har blitt overført fra Riksantikvaren. Vi foreslo 5 mill. kr. pr. år i hele planperioden.
Også næringsutviklingsprogrammet med søkelys på sirkulær foreslo vi midler til med 3 mill. kr. pr. år.

Økt støtte til frivillighet, lag og foreninger ble til gode med 6 mill. kr. ekstra pr. år i vårt alternative budsjett.

Utenforskap blant unge er en av de virkelig store utfordringene i fylket vårt. I vårt budsjett foreslo vi 6 mill. kr. pr. år til arbeid blant unge og spesielt arbeidet til Oppfølgingstjenesten. Men også å forhindre utenforskap blant andre aldersgrupper er viktig å arbeide for. Venstre i fylket har i flere år fått med seg et flertall i Vestfold fylkesting til å støtte opp om det fantastiske arbeide «Sammen for livet» gjør overfor langtidsdømtes vei tilbake til arbeidslivet. Også i år markerte vi dette med 0,5 mill. kr.

For at våre elever i de videregående skolene skal ha mest mulig moderne maskiner og utstyr i sin undervisning satt vi av 5 mill. kr. pr. år i perioden. En investering som i tillegg til ny teknologi også vil kunne medføre mindre energibruk og lavere utslipp.

Dessverre oppnådde vårt forslag Venstres ene stemme i fylkesutvalget.

Fram mot endelig behandling i fylkestinget 14 og 15. desember hadde vi samtaler med posisjonspartiene i fylket. Våre to budsjettforslag var på mage områder sammenfallende denne gangen. Dette medførte at flere av våre punkter ble ytterligere forsterket i posisjonens budsjett, samt at Venstre også fikk gjennom noen av sine egne budsjettforslag.

For Venstre står vi svært godt inne for de ulike tilleggssatsingene som det endelige budsjettet legger opp til. Både en sosial og grønn retning på mange av endringene i fellesbudsjettet.
I tillegg fremmet Venstre på egen hånd disse sju verbalforslagene som er nevnt nedenfor. Her ble samtlige forslag unntatt punkt 1 vedtatt av fylkestinget ved behandlingen 14. og 15. desember:

Forslag til verbalpunkter til budsjett 2022 og økonomiplan 2022-2025 fra Venstre

1. Fylkestinget ber om at det igangsettes en gjennomgang av fylkeskommunens mange
ulike eiendommer som i dag ikke er tiltenkt benyttet til fylkesformål. Eventuelle salgsinntekter vil kunne benyttes til investeringer.

2. Fylkestinget ber om en sak som viser hvilke ressurser fylkeskommunen vil avsette til lovpålagte oppgaver som tidligere lå inn under Riksantikvarens ansvar.

3. Vårt fylke har den lengste kystlinja innenfor Oslofjorden, og det er definert store utfordringer med økt forurensing fra jordbruk og avløp, der fylkeskommunen som vannregion har ansvar for redusert forurensing fra jordbruk og avløp. Sammen med kloakk, er avrenning av landbruksarealer den største kilden.
Det bes om en sak som dokumenterer og problematiserer framdriften i arbeidet med å redusere utslipp fra landbruket.

4. Fylkestinget ber om at fylkeskommunen i sine innkjøp søker å dele opp anbud slik at også nyetablerte, små – og mellomstore aktører kan delta i anbudene.

5. Fylkestinget ber om en sak for å tilrettelegge et bedre kollektivtilbud på tvers av tidligere fylkesgrenser.

6. Fylkets natursats: Fylkestinget ber om at det utarbeides en oversikt over kommunedelplaner som synliggjør lokalt naturmangfold i fylket.

7. Fylkestinget ber om en kartlegging av aktører i fylket som kan vise til resultater i sitt arbeid med å forebygge frafall og utenforskap blant unge voksne som av ulike grunner faller utenfor det etablerte hjelpemiddelapparatet. Hensikten med arbeidet er å kartlegge hvor fylket kan utvikle og etablere et strukturert samarbeid med disse, og bistå med langsiktige og forutsigbare ressurser