Vi har en svært presset økonomisk situasjon i Frogn kommune. Bakteppet for situasjonen er utviklingen i demografien i Norge, der hovedtrenden er at det fødes stadig færre barn for hvert år, og at vi lever stadig lenger. I Frogn kommune er tendensene i demografiutviklingen enda sterkere enn den er på landsbasis. Dette betyr at vi får en økende andel eldre og synkende andel barn i kommunen, som igjen i årene fremover vil gi oss svært store økninger i kostnader til pleie og omsorg og reduserte tilskudd til skoler og barnehager. Når vi kombinerer demografiutfordringene med kommunens svært høye gjeld forverres situasjonen ytterligere.
Utviklingen i kommunens økonomi har vært varslet av rådmannen i en årrekke, men det har ikke blitt tatt nødvendige grep før de siste par årene. Det er dette som er realiteten i kommunen i dag, og vi må forholde oss til denne, selv om vi alle ønsker å jobbe for å redusere skjevhetene i demografien i vår kommune fremover.
Kommunens høye gjeld, omtrent 2 milliarder er gjelden oppe i nå, gjør oss svært sårbare for renteøkninger – en økning på bare 1% vil gi oss økte renteutgifter på 20 millioner i året. Renta har i mange år vært rekordlav, men den er nå på vei opp og vi må forvente økte rentekostnader. Vår høye gjeldsgrad gir oss også svært begrenset handlingsrom. Frem til vi får gjelden ned på et håndterlig nivå vil det være vanskelig for kommunen å foreta nye ønskede eller nødvendige investeringer.
Venstre mener vi må organisere vår drift og våre inntekter og utgifter slik at vi står best mulig rustet til å møte de kostnadene vi vet kommer fremover og slik at vi oppnår best mulig kvalitet på de tjenestene kommunen leverer til innbyggerne innenfor de ressursene vi faktisk har tilgjengelig.
Situasjonen tatt i betraktning er Frogn Venstre fornøyd med budsjettet som legges frem av flertallet i dag. Vi vil videre beskrive noen hovedprioriteringer.
Barnehage.
I budsjettet øker vi pedagognormen fra 35% til 50% og vi vil på denne måten, i tråd med oppvekstreformen, prioritere kompetanse hos bemanningen i barnehagene våre. Dette har vært en viktig prioritering for Venstre fordi det er barnehagene som er i første linje til å drive tidlig innsats og vi vet det er mange fordeler ved å sikre høy kompetanse hos ansatte. Gode barnehager gir varige virkninger hos den enkelte – så viktig er barnehagen at en god barnehage kan forhindre skader av omsorgssvikt. Bare det å ha en barnehageplass er i seg selv ikke nok, det er kvaliteten på tilbudet som er avgjørende.
Betydningen av kompetanse hos ansatte i barnehagen er helt sentral for å kunne gi alle barn et godt grunnlag for utvikling og videre læring. Vi vet at en god barnehage forbygger frafall i videregående skole. Et kompetent personale gir omsorg og legger til rette for et tilpasset miljø som fremmer lek, læring og dannelse. Barn som er trygge på seg selv er bedre rustet til å møte utforinger senere i livet, både i skolehverdagen og på fritiden.
De prioriteringen vi nå gjør for barnehagene innebærer en økt pedagognorm, men det er også en økning av bemanningen, for å dekke den avtalefestede planleggingstiden pedagoger har. Kompetanse og kvalitet koster, men vi mener at denne prioriteringen er god økonomi for et samfunn, når vi investerer i god kvalitet i barnas første utdanning. Når vi øker kvaliteten i kommunale barnehager, vil kostnadene knyttet til dette også forplante seg med et tilsvarende beløp til kommunens tilskudd til de private barnehagene i kommunen. Dette er lagt inn i handlingsprogrammet fra 2024.
Skole.
For Venstre er det aller viktigste at vi har så god kvalitet i skolen som mulig og at barna våre får et så godt miljø for læring som mulig. Vi vil drive politikk og prioriteringer basert på kunnskap fremfor følelser.
Ikke bare i Frogn, men i hele Norge, har vi som sagt en aldrende befolkning og nedgang i barnetall. SSB operer med ulike alternativer for befolkningsutviklingen, men selv om vi legger SSBs høyalternativ til grunn vil vi fremover ha betydelig færre barn som skal gå i Frognskolen enn vi har i dag og har hatt tidligere.
Tilskuddene vi får fra staten til skoledrift er knyttet til antall elever, og et synkende elevtall medfører også synkende tilskudd til kommunen. Situasjonen i dag er at vi har dyr drift som gir oss lite kvalitet for pengene våre. Vi vil poengtere at dette også støttes av Utdanningsforbundets tillitsvalgte i kommunen, som flere ganger har ropt varsko om situasjonen og anbefalt at kommunen endrer skolestruktur.
Frogn har 5 skoler innenfor en radius på 1,7 km. Dette er både for mange og for store skoler, selv med de mest optimistiske fremskrivninger av elevtallene. Mange skoler med få elever medfører at de ressursene kommunen har til disposisjon smøres tynt utover, og tilbudet på den enkelte skole skjæres som en følge av dette ned til et minimum. I tillegg kommer de ikke ubetydelige kostnadene ved å drifte og vedlikeholde skolebyggene. Skal vi få best mulig kvalitet i tilbudet skolene kan gi til barna våre må vi konsentrere ressursene på færre skoler og færre klasser. Vi må endre Frognskolen for å bevare kvaliteten i Frognskolen.
Venstre forstår at ingen ønsker at skolen som ens egne barn går på skal legges ned, men vi tror også at når man får innsikt i at skoletilbudet til alle barna i kommunen blir dårligere ved å holde på den strukturen vi har i dag, så vil de fleste erkjenne at man må gjøre de vanskelige prioriteringene.
Skolene våre ligger ikke veldig langt fra hverandre, og reiseveien vil ikke bli lang selv om skolestrukturen endres. Større klasser gir bedre læringsmiljø, og øker mulighetene for at alle elevene finner venner de kan trives med og som de kan identifisere seg med. Større arbeidsmiljøer er mer robuste og mer attraktive arbeidsplasser for lærere med ambisjoner for utvikling, og vil også gi bedre tilpasset opplæring fordi det samlet er en bredere kompetanse i lærerstaben og flere lærere å spille på. Større enheter vil også gjøre skolene mindre sårbare for sykefravær.
I dette budsjettet har vi prioritert å opprettholde sosiallærere på barneskoletrinnet, og dette har vært veldig viktig for Venstre. Skal slike ikke lovpålagte funksjoner i skolen kunne beholdes også på sikt, når vi begynner å få de virkelig store økningene i kostnader til pleie og omsorg, må ressursbruken konsentreres og optimaliseres.
Klima og miljø.
Kommunen har tidligere vedtatt klimamål og en rekke tiltak for kutting av utslipp og for hvordan kommunen skal nå disse målene. Det har likevel skortet på gjennomføringen av de vedtakene. Venstre er derfor veldig glade for at vi nå vedtar at det etableres en stilling som har resultatansvar for gjennomføringen av allerede vedtatte tiltak. Oppstart av arbeid med å innføre arealnøytralitet og utarbeidelse av arealregnskap i kommuneplanens arealdel vil også være viktig for å sikre en bærekraftig utvikling i Frogn kommune.
Eiendomsskatt.
Venstre har støttet innføring av eiendomsskatt, fordi vi ser at dette er helt nødvendig for å få kommunens økonomi på bena igjen, i et langsiktig perspektiv. Vi kan ikke se hvordan vi skal klare å redusere kommunens gjeld til et nivå hvor den er håndterbar og ikke gjør oss så ekstremt sårbare for rentehevinger og uforutsette hendelser som vi er i dag, uten innføring av eiendomsskatt. Dersom vi ikke tar dette grepet vil Frogn i overskuelig fremtid være en gjeldsslave, der finanskostnadene spiser store deler av vårt driftsbudsjett – et driftsbudsjett vi vil ha stadig større problemer med å balansere etter hvert som demografikostnadene slår tyngre og tyngre inn. Samtidig vil vi ha svært begrenset handlingsrom til å gjøre nye nødvendige eller ønskede investeringer, fordi vi allerede har så stor gjeld.
Dette er en fremtid Venstre ikke ønsker for Frogn. Selv om eiendomsskatt er noe vi i utgangspunktet ikke ønsker, ser vi ingen annen mulighet til å øke kommunens inntekter, og gjennom det skape en fremtid der vi er herrer over egen situasjon.
Investeringer.
Kommunen har en rekke pågående og ferdigstilte prosjekter. Felles for de aller fleste er at de blir betydelig dyrere enn estimert ved oppstart. Venstre har lenge stilt seg kritisk til kommunens prosjekthåndtering og kontroll med kostnader i byggeprosjekter. Vi ser at kommunen bruker betydelig mer ressurser til både planlegging, prosjektering og bygging enn privat sektor gjør, og vi mener vi må ha en mye strammere kostnadskontroll med alle ledd i kommunens prosjekter. Gjennom verbalforslag 7 innfører vi en porteføljestyringsmodell allerede i begynnelsen av 2022. Dette vil gi kommunestyret en mye større mulighet til å kontrollere, prioritere og omprioritere både kostnader og innhold i kommunens prosjekter. For Venstre er derfor verbalforslag 7 helt vesentlig for å kunne stemme for investeringsbudsjettet slik det er fremlagt fra rådmannen.
Venstres kommentarer og refleksjoner til opposisjonens budsjettforslag.
Venstre setter pris på at Høyre roser de grep som posisjonen har tatt de siste årene for å få kommunens økonomi på rett kjøl. Det er videre selvfølgelig også opposisjonens privilegium å bruke mye penger, når man ikke har ansvaret for resultatet av pengebruken. Vi ønsker videre knytte noen kommentarer og refleksjoner til deres budsjettforslag.
Om barnehager.
Høyre vil åpne en ny avdeling på Bilitt som skal være en slags beredskapsavdeling som skal sørge for at kommunen alltid har ledige barnehageplasser å tilby når som helst i løpet av året. Høyre har lagt inn i sitt budsjettforslag driftskostnadene for dette på 4,6 mill. i året fra 2023. De har likevel ikke tatt med de reelle kostnadene ved forslaget da en økning i kostnader pr. barnehageplass i kommunale barnehager også medfører en tilsvarende økning i tilskuddet pr. barnehageplass til kommunens private barnehager, som står for omtrent halvparten av barnehageplassene i kommunen. Slik vi forstår dette må dermed kostnadene knyttet til opprettelse av en ny beredskapsavdeling på Bilitt tilnærmet dobles til 9 mill. i året.
I Venstre er vi enige om at vi bør kunne tilby barnehageplass når familiene trenger det etter fylte 1 år. Venstre har også dette i vårt stortingsprogram denne perioden, men dette er jo gjennom statlig finansiering. Fordi det er en erkjennelse at dette er for kostbart for kommunene å finansiere selv. Og de 9 millionene dette vil koste kommuneøkonomien i 2024 viser det dette. For Venstre blir dette utfordrende å prioritere.
Om skoler.
I de to siste stortingsperiodene har Høyre og Venstre nasjonalt jobbet sammen for økt kvalitet i skolen. Det er derfor både rart og trist at Høyre her i Frogn ser ut til å ha byttet skolepolitikk lokalt med den skolepolitikken Senterpartiet fører sentralt, og prioriterer kvantitet fremfor kvalitet. Høyre snakker om nærskolen, og henviser til og med til skolepolitikken til dagens regjering for å hente støtte til egen politikk, og påpeker at det gis tilskudd for å opprettholde spredt skolestruktur. For Frogn er det likevel ikke slik. Resultatet av poltikken til dagens regjering er at Frogn får 700 000 kr. mindre i tilskudd , fordi det er ikke den type nærskoler vi har her i kommunen de ønsker å bevare. Vi er nok altfor sentralt plassert til å falle inn under deres prioriteringer. Det er også verdt å merke seg at Erna Solberg i sin kronikk i Dagens næringsliv lørdag 11.12.2021 under overskriften «Politikken må løse de utfordringene Norge står overfor» skriver: «Mye kan tyde på at det viktigste for Støre, Vedum og Lysbakken hverken er kunnskap, fullføring eller læring – men at skolene ligger spredt. Det gir oss dårligere grunnlag for å møte fremtiden». Venstre er helt enig med Erna Solberg i det hun skriver.
Om eldreomsorg
Vi registrerer også at Høyre ikke ser behovet for å holde trykket oppe på bygging av omsorgsboliger på grunn av at det i år vil ferdigstilles 24 omsorgsboliger på Belsjø. I stedet vil Høyre opprettholde mestringsavdelingen på Ullerud. Dette synes vi er et underlig trekk – at vi skal opprettholde dyre plasser på Ullerud for mennesker som egentlig kunne greid seg fint i en mye billigere omsorgsbolig. Med tanke på at vi også får store tilskudd til bygging av omsorgsboliger er dette trekket vanskelig å forstå. Vi mistenker at Høyre har glemt at mestringsavdelingen ble etablert i påvente av denne delen av omsorgstrappen, altså omsorgsboliger. Da er det utfordrende å tenke at vi skal la friske mennesker bo på sykehjem tidligere enn nødvendig for å kunne utsette omsorgsboliger, som vi trenger. Det er inhumant, faglig uforsvarlig og det er kostbart.
Om befolkningsvekst
Høyres mantra denne perioden er at dersom vi får betydelig økt boligbygging vil vi få tilsvarende økte inntekter og problemet er løst. Vi trenger ikke eiendomsskatt, vi trenger ikke endring i skolestruktur. I sitt innlegg gjør Høyre et stort poeng av en artikkel i Aftenposten om at Lørenskog har fått en voldsom tilflytting de siste årene, helt uten at Lørenskogs folkevalgte så det komme. Utbyggere var lei av problemer i Oslo og flyttet både penger og gravemaskiner til Lørenskog. Utbyggingen førte til at befolkningsøkningen økte fra 1 til 3 %. Det står noe mer i artikkelen i Aftenposten også, som Høyre unnlater å referere, og det er et sitat fra Lørenskogs kommunalsjef som sier: «Mange kommuner ønsker vekst. Men det er ikke et regnskap med overskudd.» Vestre har samme oppfatning som Lørenskogs kommunalsjef, så det er ikke for å redde kommunens økonomi at også vi ønsker boligbygging og tilflytting til kommunen.
Om eiendomsskatt:
Frogn Høyre skjønner ikke hvorfor det er behov for å innføre eiendomsskatt. Høyre støtter heller ikke endringene i kommunens handlingsregel, der vi legger til grunn at kommunen skal øke det årlige overskuddet. Både innføring av eiendomsskatt og økning av overskudd i handlingsregelen forutsettes brukt til nedbetaling av gjeld. Slik Venstre forstår Høyres forslag viser de ikke hvordan kommunens gjeld skal nedbetales. Tvert imot ser det for oss ut til at det er en mer år til år-innfallsvinkel, der de nå ikke lenger ser behov for endringer fordi vi i år driver med overskudd. Venstre ser på en slik holdning til budsjettarbeid som svært kortsiktig, og en strategi som fortsatt vil gjøre oss svært sårbare for svingninger og uforutsette hendelser, der vi ikke selv har kontroll, men snarere kontrolleres av omstendighetene rundt oss. Det er risikofylt med den lave renten som er nå, for som tidligere nevnt; en renteøkning på 1% gir oss 20 millioner mer i utgifter pr år. Og vi blir sittende å undre oss over: Hvordan skal kommunen nedbetale sin gjeld med Høyres økonomiske styring?
Eller som vi før har spurt; har vi egentlig råd til Frogn Høyre?