De fleste av oss har god økonomi, trygg jobb og en bolig som bare øker i verdi. Samtidig viser levekårskartleggingene de siste årene at utfordringene er økende for stadig flere av oss. Flere sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet eller boligmarkedet. Over halvparten av innbyggere i kommunene med fremmedkulturell bakgrunn står utenfor arbeidslivet. Flere er ikke, eller føler seg ikke, inkludert i fellesskapet. Mange barn vokser opp i fattigdom. Sosialt utenforskap begynner tidlig, og innsatsen fra det offentlige holder ikke tritt med utfordringene.
Sosialpolitikk handler om skape muligheter og frihet i livet for alle, også til alle de av oss som sliter og i en periode av livet trenger hjelp fra fellesskapet. Det er mitt og Venstres sosialliberale utgangspunkt. Sosialpolitikk handler ikke bare om NAV, eller økt sosialhjelp, selv om økonomisk trygghet er svært viktig. En moderne sosialpolitikk må handle om hvordan vi klarer å utvikle et samfunn som gir reelle muligheter til folk, slik at alle kan bruke evnene sine, og skape et godt liv og være del av et godt fellesskap.
Moderne sosialpolitikk handler ikke om å pøse mer penger inn i et offentlig system. Dagens utfordringer gjør at vi må endre hvordan vi ser på systemet. Hvordan kan systemet spille på lag med folk, næringsliv og frivillighet på en bedre måte enn i dag. En moderne sosialpolitikk må bruke hele spekteret av virkemidler, både offentlig, privat og frivillighet for å finne de beste løsningene.
- Prioritere tidlig innsats. Da må vi omprioritere ressurser til å hjelpe barn og unge som har problemer. Alt fra skolehelsetjeneste, psykisk primærhelsetjeneste til generell styrking av oppvekstfeltet. Dette handler grunnleggende om å gi muligheter til å lykkes allerede tidig i livet, og ikke reparere problemer senere.
- Mer fleksible bo- og velferdsordninger. Både unge og eldre kan få behov for bistand, for eksempel bolig, men har veldig ulike behov for å kunne leve frie og selvstendige liv. Vi må ha flere fleksible boformer enn i dag, gjerne i samarbeid mellom offentlige og private. Med litt mer hjelp og tilrettelegging kan mange leve mer selvstendig.
- Arbeidsliv med større fleksibilitet, og et mer fleksibelt og forståelig NAV. De kommunale sosialordningene oppfattes ofte som byråkratiske og vanskelige for mange. En altfor stor del av befolkningen i Fredrikstad står i dag utenfor arbeidslivet.
- Kommunen må «bryte ned siloene» og samarbeide på tvers av faggrenser, byråkratisk tradisjon og mer med næringsliv og frivillighet. Det krever politisk handlekraft å tørre å gjøre det og endre systemet. Både bedrifter, bibliotek, friluftsliv og en rekke idretts- og kulturaktiviteter er av de mest inkluderende arenaer i Fredrikstad i dag. Det må vi utvikle videre.
- Ruspolitikk som gir reell hjelp og ikke straffer noen de sosialt mest utsatte og stigmatiserte i samfunnet vårt. En reell endring i sosialpolitikk overfor rusavhengige ville være en stor endring som ville kunne hjelpe noen av våre mest sårbare innbyggere.
Dårlig gjennomført sosialpolitikk vil føre til at enda flere rammes av fattigdom, økt utenforskap og kan i verste fall gjøre lokalsamfunnet vårt mindre stabilt og trygt. Utviklingen i dag går ikke i riktig retning i Fredrikstad. Derfor må vi tenke nytt, og drive en lokal sosialpolitikk som gir folk reelle muligheter til å lykkes. For alle skal kunne leve frie og gode liv i Fredrikstad.