Venstre foreslår dyrevelferdspakke

Thorsvik og tre andre Venstre-representanter; Alfred Bjørlo, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad står bak forslaget, som ble lagt fram for Stortinget onsdag.

Skjerpe krava og innføre belønning

– Mye går bra med dyra i norsk landbruk: Siden 2013 har antibiotikabruken falt med ti prosent, og både bønder og politikere har tatt ansvar for å bedre dyrevelferden på en rekke områder. Takket være Venstre er det innført dyrepoliti i alle landets politidistrikt og pelsdyrnæringen er vedtatt lagt ned. Samtidig er det mye som gjenstår, sier Thorsvik, og ramser opp:

– Mangelfulle levekår, med lite bevegelsesfrihet og mangel på naturlig aktivitet gir sykdom og atferdsforstyrrelser hos dyr som gris og høns. Det er ikke verdig, og det er heller ikke god reklame for landbruksnæringa. Jeg tror både bønder og forbrukere ønsker best mulig dyrevelferd. Derfor vil vi skjerpe krava, men også belønne dem som får det til, sier hun.

Derfor vil vi skjerpe krava, men også belønne dem som får det til

Umiddelbart ønsker Venstre å stramme inn reglene for transport av dyr, stille økte krav til arealer, underlag og rotematerialer for slakte- og avlsgriser, forske på mer humane avlivingsmetoder og utfase hurtigvoksende raser av høns og kalkun der dyrene får unormal gange som del av veksten.

Det vil forbedre dyrevelferden raskt, mener Thorsvik.

Premiere god dyrevelferd

Det bør merkes på bunnlinja hvis dyra dine har det bra

– Det er et grunnleggende problem at god dyrevelferd ikke alltid lønner seg for bøndene. I et system med stadige krav til effektivisering og prispress, må vi ikke glemme dyras ve og vel. De aller fleste bønder behandler dyra sine med respekten de fortjener. Men det bør merkes på bunnlinja hvis dyra dine har det bra. Vi vil se på hvordan vi kan premiere bønder som driver med god dyrevelferd, sier Thorsvik.

Merkeordning

Forslagsstillerne er også opptatt av å gjøre det enklere for forbrukerne:

– Som forbruker er det nesten umulig å vite hvilke produkter som kommer fra dyr som har levd gode liv. Vi kan lese om opprinnelsesland på pakken, men vi mangler en felles merkeordning som sier noe om hvordan dyret bak eggene eller baconet har hatt det. Mange vil nok være villige til å betale litt ekstra for produkter fra dyr som har hatt det bra. Et dyrevelferdsmerke vil gi forbrukerne informasjonen de trenger og bøndene betalt for å prioritere dyras naturlige behov, sier Thorsvik.

Vil se på Mattilsynets behov

– De siste ukene har flere erfarne veterinærer varslet om manglende kapasitet til å gjennomføre kontrollfunksjonen sin. De må prioritere bruk der de vet foreholdene for dyra er verst. Det betyr mindre tid til kontroll på de andre bruka, og til veiledningsrollen, som er synd. God veiledning forebygger lidelse for dyra og problemer for bonden. Venstre vil se på Mattilsynets ressursbehov, slik at de kan få fulgt opp dyrevelferden i landbruket på en god måte, sier Thorsvik.

Dyr, ikke ting

Thorsvik og medforslagsstillerne mener også det er prinsipielt viktig at dyrs egenverdi slås fast i straffeloven:

Det må komme tydelig fram av loven at dyr ikke er «ting», og at vold mot dyr er mer alvorlig enn skadeverk

– Det må komme tydelig fram av loven at dyr ikke er «ting», og at vold mot dyr er mer alvorlig enn skadeverk, sier hun.

– I dag blir dyr ofte vurdert som eiendom når det utføres ulovlige handlinger mot dem. Domstolene har hevet straffenivået i saker om dyremishandling, men fortsatt dømmes man etter straffeloven, under bestemmelser om skadeverk på annen persons eiendom, avslutter Thorsvik.

Dette er Venstres forslag for å bedre velferden for produksjonsdyr:

• Stortingsmelding: Be regjeringen fremme en stortingsmelding om dyrevelferd for produksjonsdyr. Formålet er å bedre dyrevelferden og regjeringen bes derfor komme med konkrete tiltak. Generelt, men også spesielt innen de tema som beskrives i dette forslaget. Dette inkluderer:
  • utrede hvordan produksjonstilskudd i landbruket kan innrettes på en måte som belønner god dyrevelferd
  • utrede hvordan norsk regelverk vil måtte endres ved implementering av EUs varslede forbud mot hold av dyr i bur og trange binger
  • utrede Mattilsynets kontroll-, veiledningsfunksjon og ressursbehov for å sikre tilstrekkelig oppfølging av dyrevelferden i landbruket.
  • utrede merkeordninger som gjør det lettere for forbrukeren å velge dyrevennlige produkter. En slik merkeordning kan være statlig eller privat.
  • utrede hvordan griser kan sikres bedre tilgang til uteareal, for eksempel gjennom tilskudds- eller merkeordninger, evt endringer i lovverket.
• Innføre høyere krav for transport av dyr med sikte på bedre dyrevelferd.
• Sørge for at det forskes på alternativer til CO2-bedøvelse av dyr i slakteri og kverning av hanekyllinger (maserasjon), og med mål om at det innføres bedre metoder for avliving og at det på sikt innføres et forbud mot dagens praksis.
• Skjerpe kravene til dyrevelferd i forskrift om hold av svin, herunder at det stilles økt krav til arealer, underlag og rotematerialer for slakte- og avlsgriser.
• Skjerpe kravene til dyrevelferd i forskrift om hold av høns og kalkun, herunder med utfasing av hurtigvoksende raser, til fordel for raser hvor foreldredyrene ikke må utsettes for restriksjoner i foring, og hvor dyrene ikke får unormal gange som del av veksten
• Klargjøre dyrs egenverdi i straffeloven og bestemmelsen om nødrett, slik at vold mot dyr blir betraktet som mer alvorlig enn skade på eiendom.