Vanæring av krigsminnesmerket
Ved bautaplassen rett nord for Årnes-brua samles nesbuene på flere viktige merkedager gjennom året. Her er kransenedleggelser, her holdes taler, her heises flagg, og her ender 17. mai-toget. Dette ønsker Bane NOR å skyggelegge med 7-etasjes boligblokker.
Vi frykter at konsekvensene av disse planene vil ha en ekskluderende effekt på det som, etter kommunens planer, ligger an til å bli en real folkepark med et solid kulturhistorisk tilsnitt.
Bautaplassen er hjem for minnesmerket til heder for de falne etter 2. verdenskrig. Man finner også minnesteinen etter 22. juli-terroren. Oppkjøringa til gamlebrua med paviljongen på enden likeså. Ikke minst er det starten på det som er kommunesenterets viktigste friluftsområde, tilgjengelig for de fleste funksjonsvariasjoner.
At Bane NOR allerede har lagt inn innsigelser imot tiltak som skal gjøre bauta- og bryggeområdet mer aktuelt for unge nesbuer er en ting. At boligkomplekset kommer til å sette en stopper for den fysisk romlige åpenheta, og dermed den naturlige tilgjengeligheta, er en annen.
Det vil oppleves trangt å samle folk til høytidelige stunder med en mastodont ruvende over seg, kun et par-tre meter unna. Bygningene vil skape en barriere som ikke finnes der i dag. Stikk i strid med den frihet og åpenhet som bautaplassen representerer.
Folk vil også komme til å oppleve allmennområdet som mindre offentlig, mer privat, som om man befinner seg i hagen til noen. Se for deg en rast til ettertanke og refleksjon på plenen foran krigsminnesteinen, med blikket mot elva. Idyllen forsvinner raskt når man snur seg og ser rett inn til ekteparet Johansen som sitter i slåbroken, leser avisa og drikker kaffe.
Kanskje er ikke sistnevnte noe problem i det hele tatt. Hvem vil vel egentlig sette seg ved bautaplassen så lenge sola skjermes av Bane NORs nye yndling?
Øystein Smidt
Tom Fidje
Ole Andreas Sørli-Sidselssønn
