Arealpolitikk er også verdivalg

Karin Frøyd på talerstolen i Larvik kommunestyre, Foto: Screen shot (Larvik kommune-TV)

I Larvik kommunestyre sist onsdag ble kommuneplanens arealdel 2021-2033 og utfyllende bestemmelser og retningslinjer behandlet.
Karin Frøyd var innkalt som vara og holdt innlegg i saken. Det var kun 3 minutters taletid – så hun måtte dele opp det hun hadde å si i to innlegg. Likevel ble det altfor knapp tid til å si alt fra talerstolen. Alltid blir det jo til at en også går utenfor manus. Dessuten hadde Venstre 5 endringer til de utfyllende bestemmelsene, men oppnådde ikke flertall her.

«Arealpolitikk og små og store utbygginger handler om så mye mer enn bare det enkelte utbyggingsprosjekt. Det handler helt åpenbart om naturverdier, men det handler også om trafikk, klima, friluftsliv, landskap og om helse. Derfor må vi tørre å ta valg som ivaretar disse viktige verdiene nå i forbindelse med kommuneplanens rullering.

Vi bør også ha kommuneøkonomien i tankene. Disse omfattende planene krever tid og ressurser – både når det gjelder bemanning og økonomi. Er organisasjonen rustet tilstrekkelig til å håndtere de store utfordringene med oppfølgingen av de store og mange planene. Vi må ha også dette med i vurderingene i denne saken.

Godt værklima, nærhet til det meste og gode lokalsamfunn gjør at mange ønsker å bo her i kommunen og det skal vi legge til rette for. Økt tilflytting og flere arbeidsplasser er et uttalt ønske.

Boligbygging:
Nå legger vi til rette for at enda flere kan bosette seg her – det legges opp til storstilt boligbygging framover i kommuneplanen. Dette i tillegg til allerede avsatte boligarealer i gjeldene plan. Det ligger dessuten nærmere 20 reguleringsplaner i prosess også. Kommunen har en stor boligreserve.
Venstre mener at vi må sette en fot i bakken nå og ikke avsette så mange definerte LNF-områder for utbygging. Boligbygging bør prioriteres i de områder der det allerede er etablert bebyggelse. Det kan foretas sanering der det kan være aktuelt, og fortetting med kvalitet i eksisterende bebygde områder, med særlig vekt på de prioriterte tettstedene. Dette kan redusere behovet for å ta i bruk nye arealer, og bidrar derfor både til at naturverdier ivaretas, og at det blir lettere å benytte gange, sykkel og kollektivtrafikken.

Venstre vil stemme inn flere av de foreslåtte boligområdene, men ikke de som Statsforvalteren og fylkeskommunen har varslet innsigelser mot.

Larvik har noen av landets beste landbruksarealer. Bevaringen av disse viktige næringsarealene for primærnæringene – må ikke svekkes. Derfor vil Venstre stemme for å ta ut landbruksarealet Lesten ved Kjerringvik slik at det ikke bygges boliger her.

Spredt boligbygging: Her vil ikke Venstre stemme for forslaget om å tillate 10 i perioden. Slik bygging kan gå på bekostning av verdifulle LNF-områder. Spredt boligbygging fordrer mer ressurser på området g/s og kollektiv. Vi må ha det i tankene når vi planlegger utbygging.

Fritidsbebyggelse: Mange finner det attraktivt å besøke Larvik. Og turistene skal vi ønske velkommen. Mange kommer nettopp for å oppleve kystområdene våre. Og så er det de familier som bor her deler av året i sine hytter. I arealplanen legges det opp til enda flere fritidsboliger og nye hyttefelt – i de verdifulle LNF-områdene, i grønnstrukturen og i strandsonen.

Er det riktig å sette naturen og allmennhetens interesser til side og favorisere grunneiere, utbyggere og tiltakshavere for at noen få – i noen få måneder av året, skal få benytte (privatisere) de fineste områdene våre?
Det legges opp til en storstilt hyttebygging i denne nye planen. Dette går Venstre imot. Vi følger de partier som plent sier nei til mer hyttebygging. Vi sier nei fordi vi må verne om naturmangfoldet i Larviks friluftsområder og den sårbare strandsonen.

Og strandsonen og kystsonen er ikke bare det som betegnes som og gjelder innenfor 100 metersbeltet. Kystsonen strekker seg lenger innover i områdene. Sammenhengende grøntstrukturer er viktige for dyrelivet og for kulturlandskapet. Dette må bevares før det er for seint.

Næringsområder: Store næringsområder på rundt 300 dekar er allerede satt av til næring. Nå foreslås det like mye i den nye planen. Store arealer legges ut, også i LNF-områder. Vi vet at det finnes flere ledige næringsbygg som kan benyttes av nye leietakere. Hvorfor ikke ta disse i bruk? Det er også blitt en uheldig utvikling med rene næringsbygg og kontorarbeidsplasser i tidligere definerte industriområder. Venstre vil stemme inn flere av de foreslåtte næringsområdene, men ikke de som Statsforvalteren og fylkeskommunen har varslet innsigelser mot.

Venstre mener at i utgangspunktet skal rene kontorarbeidsplasser lokaliseres til by- og tettsteder, nettopp fordi vi ønsker levende byer og tilrettelagt transport. Men vi ser det praktiske i at det likevel enkelte steder som inneholder kombinasjonen av industri/næring og kontor, her kan det tillates at slike tilhørende kontorer også er lokalisert til et næringsområde.

Småbåthavner: Her er etterspørselen stor og har vært det så lenge. Men – ytterligere utvidelser og etablering av småbåthavner har sin pris idet sjønært areal båndlegges. Etablering av båthavner får negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet under vann, særlig i form av arealbeslag og forurensning. Båthavner generer mer biltrafikk inn i kystområdene og det utløser også behov for mer plass til parkering. Vi stemmer med de partier som ikke ønsker flere småbåthavner.

Når det kommer til stykke, handler arealpolitikk faktisk om verdivalg. Hovedutfordringen for den kommunale planleggingen må være å videreutvikle et naturressursbasert næringsliv og opprettholde/øke bosettingen, samtidig som store verneinteresser ivaretas.»