Årets vinter i Bergen hadde en lang kuldeperiode som isla mange vann i byen. Noe som medførte at islagte vann fikk besøk av mange skøyteglade bergensere.
På Bergen kommune sine nettsider kan vi lese at Bymiljøetaten i kuldeperioder måler isen på 28 vann i kommunen, hvor isen må ha en minimumstykkelse på 15 centimeter for å bli regnet som farbar.
Bymiljøetaten, som har ansvaret for is-testingen, melder at de ofte får spørsmål fra publikum om de kan måle flere vann enn de 28 vannene kommunen allerede måler. Dessverre har de ikke kapasitet til å måle flere vann enn de gjør i dag.
Venstre mener at flere vann kan måles i kuldeperioder ved å benytte seg av frivillige. Ved å tilby ismålingskurs, til for eksempel idrettslag, kan frivillige bli sertifisert til å måle tykkelsen på isen i nabolaget sitt. Det finnes kompetente bergensere i de fleste nærmiljø og organisasjonene, som både ønsker å klarer å gjennomføre denne oppgaven.
Naturen kan være i rask endring, og derfor kan det også være et sikkerhetstiltak å gi tillit til at lokale ismålere står for vurderingen om hvorvidt isen på vannet i nærområdet deres er farbar eller ikke. Noe tilsvarende gjøres allerede ved skredfarevurderinger (RegObs). Samtidig kan et slikt kurs føre til økt kompetanse og bidra til at lokale ismålere formidler gode regler for å bevege seg sikkert på islagte vann.
Det er gledelig at byutviklingsbyråd, Thor Haakon Bakke (MDG), i sitt svar på interpellasjonen fortalte at byrådet er positiv til å samarbeide med frivilligheten om god iskultur, og vil vurdere kurs i ismåling for frivillige.