Vi trenger ikke en ny ulikhetskommisjon. Det er bare å børste støvet av den gamle! I tillegg til økt toppskatt foreslo den nemlig to hovedgrep: Gratis kjernetid i barnehage og høyere barnetrygd. Ingen av disse hovedgrepene ble fulgt opp av den regjeringa Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken var en del av da de la fram Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010-2011)) høsten 2011. Ingen.
Anbefalingene er derimot foreslått og gjennomført av den sittende regjeringa. Gratis kjernetid i barnehage, redusert oppholdsbetaling for lavinntektsfamilier og økt barnetrygd er alle tiltak som åpenbart bedrer lavinntektsfamiliers økonomiske hverdag. Men reduserte barnehageutgifter måles ikke når SSB måler ulikhet, og framgår heller ikke av de tallene og tabellene som venstresida bruker i sin valgkampretorikk.
Hva betyr regjeringas politikk i hverdagen til vanlige folk?
En familie (eller en enslig forsørger) med ett barn i barnehagealder og en årsinntekt på inntil 550.000 kroner har fått reduserte barnehagekostnader (i forhold til makspris) med 1.564 kroner per måned eller 17.204 kroner per år. I tillegg har barnetrygden økt med 8.200 kroner. I sum har denne familien 25.404 kroner i økt økonomisk handlingsrom årlig med den sittende regjeringas politikk.
En familie (eller en enslig forsørger) med to barnehagebarn og samme årsinntekt har fått reduserte barnehagekostnader med 2.722 kroner per måned eller 29.997 kroner per år. I tillegg har barnetrygden økt med 16.400 kroner. I sum har denne familien 46.397 kroner i økt handlingsrom årlig med den sittende regjeringas politikk.
Valgkampretorikk senker ikke utgiftene for vanlige folk. Det betyr noe hvem som har flertall. Regjeringas politikk virker.