Innlegg av Ragnhild Angell Wennberg, Kristiansand Venstre
Den 25. og 26. august fikk jeg representere Venstre på to debatter i regi av Pensjonistforbundet. Som politisk novise var det med ydmykhet og ærefrykt at jeg hadde forberedt en overflod av programpunkter jeg trodde var viktige. Men det var jo ikke programmet mitt som var i fokus her: Det var sakene de eldre ønsket å formidle til meg. Det som er viktig for dem, for at de skal kunne leve gode liv.
Etter mange år i organisasjon burde jeg vite at det alltid handler om akkurat det. Interesseorganisasjonene sitter på uvurderlig kunnskap som legger grunnlaget for at vi kan bygge samfunnet nedenifra og opp. Uten innspill fra Pensjonistforbundet og pasient- og brukerorganisasjonene blir den praktiske politikken både irrelevant og i beste fall intet mer enn gode og feilslåtte intensjoner, og de er helt sentrale aktører i et vellykket demokrati.
Pensjonistforbundet er den største interesseorganisasjonen for eldre i Norge. Når de sier at de ønsker forhandlingsrett i trygdeoppgjøret, burde vi lytte. Når Pensjonistforbundet minner oss om at pensjonister i dag stort sett er friske og ressurssterke voksne med mange gode år igjen, er det vår plikt å gjøre det vi kan for å videreføre «Leve hele livet», videreutvikle Kulturrullatoren, styrke frivilligheten og å sikre at alle har pensjoner som de kan leve av. De som ønsker og klarer å stå lenge i jobb, skal kunne gjøre det uten at det skader dem økonomisk, og alle skal kunne bo der de vil, med hvem de vil og i den boformen de ønsker, så lenge det lar seg gjøre.
Det er ikke mange år siden eldre la tennene sine fra seg i et glass før de sovnet. Nå har de fleste egne tenner og kjemper for at tennene skal bli en del av kroppen, og at tannhelse må inn i folketrygden.
I programmet til Venstre står det at vi må sørge for gode tannhelsetjenester og offentlige støtteordninger for sårbare grupper, og at mennesker med sårbar økonomi må få økt støtte til tannbehandling, spesielt til større inngrep.
Dette er utgangspunktet for tannhelsetilnærmingen i Venstre. Det gir et handlingsrom som i løpet av stortingsperioden må konkretiseres i samarbeid med de som vet hvor skoen trykker.
Eldre er en mangfoldig gruppe med ulike behov, ønsker og erfaringer. Vi som samfunn vinner på å legge til rette for at de kan leve best mulig, lengst mulig. Da må de få sitte med definisjonsmakten over egne liv, oppleve reell medvirkning på individ- og systemnivå, og vi som politikere gjør klokt i å lytte.