For ikke lenge siden møtte jeg videregåendeelev Jenni Sandvik Brekke, som har fått velfortjent oppmerksomhet for sitt innlegg om digitalisering i skolen. Hun mener at for mye foregår på skjerm, men har sjøl også mange gode erfaringer med bruk av IKT fra ungdomsskolen.
Digitalisering har både positive og negative sider, og digitale verktøy må brukes med klokskap. Du lærer verken bedre eller dårligere med digitale verktøy og læremidler i seg selv. Det kommer helt an på hvordan de brukes og til hva. De positive effektene på læringsutbyttet henger sammen med fag, pedagogikk, tilgang til teknologi, opplæring og hvordan verktøyene blir tatt inn og brukt i undervisninga. Vi ser at skoler med en helhetlig plan, gode læremidler og lærere med kompetanse får det til på gode måter. Digitale verktøy kan være distraherende for elevene (og definitivt for voksne også!). Kunnskap tyder på at dette er et mindre problem når lærerne er vant til å bruke slike verktøy, og er gode ledere i klassen.
Digitaliseringa går ikke bare raskere i skolen; hele hverdagen vår er digitalisert. Reisekort, underholdning, bank, helseoversikt, postboks, kalender, innkjøp, fotoalbum – sånn kunne jeg fortsette. For skolens del handler det om å ta elevenes behov og hverdag på alvor. De må ta utgangspunkt i den kunnskapen vi til ei hver tid har om positive og mer uheldige sider ved digitaliseringa. Det handler også om å se mulighetene digitaliseringen gir til å gi mer mangfoldig undervisning enda bedre tilpassa behovene til den enkelte eleven. I fjor fikk skolene helt nye læreplaner. Her har vi styrka digitale ferdigheter og digital dømmekraft, og introdusert programmering i flere fag. Men fagfornyelsen sier hva elevene skal lære, ikke hvordan. Skjermbruk er ikke et mål i seg sjøl.
Oversiktsstudier tyder på at det er mest effektivt å bruke digitale læremidler dersom det inkluderer en form for interaksjon, for eksempel samarbeid mellom elever, eller i veiledning eller tilbakemeldinger fra lærer.
Særlig i matematikk har flere forskere funnet positive effekter ved bruk av interaktive programmer og koding. Også i fremmedspråk kan man se positive effekter, fordi elevene enklere kan høre og øve på språket med folk som har det som morsmål.
Digitalisering har også andre fordeler. Mange elever kan ha godt utbytte av mulighetene digitale læremidler gir for bedre tilpassa undervisning og universell utforming. Det er også lettere å alltid ha tilgang til oppdatert fagstoff med digitale læremidler enn med bøker som kjøpes inn hvert femte år.
Når vi leser på skjerm, skummer vi mer, skroller nedover og klikker på lenker. Vi kan fort få god oversikt og finne fram til riktig informasjon. Samtidig blir vi også fortere distrahert. Det er godt dokumentert at vi forstår det vi leser bedre når vi leser på papir, og at langlesing ikke egner seg så bra på skjerm. Derfor er det viktig å øve på begge deler.
For mange elever virker det nok som at IKT alltid har vært der, men egentlig er dette ganske nytt. Derfor har vi også begrensa kunnskap om konsekvensene på lang sikt.
Halvannet år med pandemi har gjort oss mer bevisste på mulighetene og grensene for digitaliseringa. Det har for eksempel blitt tydelig at mange læringssituasjoner krever at man er fysisk til stede på skolen, sammen med andre. Samtidig har pandemien fått fart på prosessen der teknologi er stadig mer integrert del av undervisninga.
Digital kompetanse og digital dømmekraft er helt grunnleggende i dagens samfunn, og skolen må forberede elevene godt på et digitalt samfunns- og arbeidsliv. Samtidig kan for mye bruk av skjerm ha noen uheldige sider, og vi vet foreløpig for lite om både de positive og de negative effektene. Her ligger digitaliseringsdilemmaet. Løsningen er å finne en god balanse. Vi må både være nysgjerrige og utprøvende, men heller ikke forkaste etablerte metoder vi vet fungerer. Med stadig økende kunnskap er det grunn til å være optimist, både på læringens, elevenes og digitaliseringens vegne.