Av: Guri Melby, leder i Venstre, og Odd Einar Dørum, tidligere leder i Venstre
Vold i nære relasjoner har ikke alltid vært ansett som et samfunnsproblem. Vi skal ikke mange tiår tilbake i tid hvor såkalt “husbråk” ble oppfattet av både politiet og politiske myndigheter som en privatsak. Volden ektemenn og samboere utøvde mot sine partnere ble den gangen ansett som en ordensforstyrrelse, i stedet for den alvorlige kriminaliteten vi i dag ser partnervold og oppdragervold som.
Da Venstre, sammen med Høyre og KrF i Bondevik I-regjeringen i 1999 la frem den første handlingsplanen mot vold mot kvinner, markerte det et tidsskille i hvordan samfunnet forholder seg til vold i nære relasjoner. Gjennom målrettet organisatorisk arbeid på tvers av en rekke sektorer — politi, kommunale tjenester, barnevernet og frivilligheten representert ved blant annet krisesentrene — ble partnervold løftet opp som et samfunnsansvar. Etterforskningsapparatet, hjelpetilbudet til ofrene og oppfølgingen av gjerningspersonene ble betydelig styrket.
Bedre samordning
I 2004 la Bondevik II-regjeringen frem en ny handlingplan mot vold i nære relasjoner. Der satte man seg fire mål: Samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet skulle styrkes. Vold i nære relasjoner skulle synliggjøres og forebygges gjennom holdningsendringer. Ofre for vold i nære relasjoner skulle sikres nødvendig bistand og beskyttelse. Voldsspiralen skulle brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøveren.
Gjennom voldsmålingene som ble gjennomført i 2005 i samarbeid mellom Bondevik II-regjeringen og VG, og senere gjentatt i 2008, fikk offentligheten større kjennskap til omfanget av vold i nære relasjoner. Ingen som den gangen leste mediesakene om at det hver eneste dag i en tilfeldig valgt uke i året, kom inn hele 200 henvendelser til det offentlige hjelpeapparatet om partnervold, kunne hevde at vold i nære relasjoner er noe mindre enn et alvorlig og omfattende samfunnsproblem.
En tragedie for barn
At vi i dag tar det som en selvfølge at partnervold og oppdragervold er alvorlig kriminalitet, betyr dessverre ikke at problemet er løst. Mange voksne og barn lever fremdeles med gjentagende vold over lang tid. Det er en tragedie for de menneskene som blir utsatt for vold, og for barn som er vitne til at en forelder utøver vold mot den andre, kan det skape traumer som varer livet ut.
Venstre har siden 1990-tallet prioritert arbeidet mot vold i nære relasjoner høyt. Alle barn og voksne fortjener å være trygge i sitt eget hjem. Derfor har vi i år nok en gang vært med på å legge frem en ny handlingsplan. Den inneholder 82 tiltak som skal bidra til mer forebygging av vold i nære relasjoner, bedre tjenester for de som utsettes for vold og at flere saker om vold i nære relasjoner havner i rettsvesenet.
Voldsutøveren skal bære byrden
Blant de tiltakene vi nå setter i gang med, er etableringen av en partnerdrapkommisjon, økt bruk av omvendt voldsalarm og en større satsning på kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. I tillegg skal barnevernets kompetanse og sikkerhetsarbeid styrkes med nytt veiledningsmateriell, kvaliteten i krisesentertilbudet skal økes og konfliktrådenes rolle forsterkes gjennom kurs og veiledning.
Særlig er ordningen med omvendt voldsalarm viktig. Å bli utsatt for en voldelig handling, for så selv å måtte gå rundt med voldsalarm etterpå oppleves som en «dobbelstraff» for den som er utsatt for volden. Slik skal det ikke være. Det er voldsutøver og ikke voldsoffer som skal bære byrden i slike situasjoner. Venstre har dessuten i mange år arbeidet for å få på plass en partnerdrapkommisjon. Hensikten er å gjennomgå saker for å bedre og videreutvikle arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap. Vi har ved flere anledninger fremmet forslag om dette i Stortinget, og er svært fornøyd med at den nye handlingsplanen omsider setter i gang dette viktige arbeidet.
Økt frihet gjennom forebygging
Innsatsen mot vold i nære relasjoner styrkes betydelig med planen regjeringen har lagt frem. Den bygger videre på gode erfaringer fra tidligere planer. Samordning mellom ulike sektorer som har befatning med voldsofre og -utøvere er et bærende element. Handlingsplanen bidrar til Norges gjennomføring av Europarådets konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner – Istanbulkonvensjonen – og til at Norge når FNs bærekraftsmål innen 2030.
Vold i nære relasjoner fratar mennesker deres frihet og gir barn en utrygg oppvekst. Venstre fremste mål er å forhindre at vold i nære relasjoner skjer. God forebygging kan spare utsatte for betydelige lidelser. Tidlig innsats og langsiktighet i det forebyggende arbeidet er derfor den mest effektive bruken av felleskapets ressurser for å bekjempe den utryggheten og skaden som skjer ved at mennesker blir utsatt for vold i sitt eget hjem. Det er et felles ansvar å bekjempe familievold i alle deler av samfunnet, og det er et ansvar vi tar på største alvor.