Onsdag 9. juni inviterte Asker Venstre til et digitalt møte mellom Lene Walle, leder for Krisesenteret for Asker, Bærum og Lier, og Abid Raja, nestleder i Venstre, kulturminister, og Viken Venstres førstekandidat. Solveig Schytz er Viken Venstres andrekandidat og hun har tidligere jobbet med vold i nære relasjoner da hun var medlem i Stortingets justiskomite. Hun hadde derfor gode forutsetninger for å lede samtalen mellom Walle og Raja.

Hva er vold i nære relasjoner?

Ingen hadde akseptert å bli slått på første stevnemøte, sa Walle. Det som er spesielt med vold i nære relasjoner, er at overgripere og ofre har et tillitsforhold til hverandre. Den ene parten står også ofte i et avhengighetsforhold til den andre, noe som gjør at relasjonen kan være vanskelig å bryte ut av. Raja sa det slik: Barn er glade i foreldrene sine, og foreldre er glade i sine barn.

Mange tenker først og fremst på slag og spark når de tenker på vold. Walle kunne fortelle om folk som oppdaget at lån og kredittkort var opprettet i deres navn uten at de visste det, noe som karakteriseres som økonomisk vold. På Asker kommunes temaside, er disse eksemplene på vold i nære relasjoner liste opp. Listen er ikke uttømmende, men inkluderer følgende:

• Vold mellom ektefeller/partnere eller andre i samme husstand
• Vold og seksuelle overgrep mot barn
• Leve med vold i hjemmet (tidligere: å være vitne til vold i hjemmet)
• Tvangsekteskap
• Kjønnslemlestelse
• Æresrelatert vold

På dinutvei.no kan du se flere filmer med eksempler på hva vold i nære relasjoner kan være. Asker Venstre anbefaler også følgende informasjonssider og dokumentarer: TryggEST, P3-dokumentaren En helt vanlig familie, undervisningsfilmen Hjemme verst, og Christoffer-saken i NRKs podkast-serie Hele historien.

Hva er et krisesenter?

Man trenger ikke å være i akutt krise når man kontakter et krisesenter, kunne Walle fortelle. Er du i tvil om du blir utsatt for vold, eller kjenner du noen som blir det, kan du ringe anonymt og få veiledning. I møte med krisesenteret vil man aldri få krav om å anmelde et overgrep. – Vi må hjelpe folk med å bygge opp livene sine på nytt. Vi er opptatte av å hjelpe folk til å ta valg som ikke er basert på frykt og trusler. Mange trenger hjelp til å opprette kontakt med NAV, bank, skole , kommunalt hjelpeapparat osv. Vi bruker mye tid på å fortelle hjelpeapparatet om hva vi gjør, og driver med god, gammeldags merkevarebygging, avsluttet Walle. Hun roste også ansatte i kommunene som oppdager at noe ikke stemmer og våger å følge magefølelsen. De sender bekymringsmeldinger og trosser ledere om de må.

Vi i regjeringen definerte tidlig krisesentrene som samfunnskritisk personell som måtte få holde åpent under nedstengning, kunne Raja fortelle.

Her kan du se en film om hvordan du møtes på et krisesenter. For full oversikt over hva et krisesenter er, sjekk krisesenterloven.

Mange trygge voksne har blitt utilgjengelige under pandemien

Mer vold under korona?

I Asker ble det rapportert inn 141 varsler fra barn om vold i hjemmet i løpet av de første tre månedene i 2021. Dette er en økning på 75 % i forhold til samme periode i fjor. Dessverre er det ikke godt å si om det er rapportering eller faktisk vold som øker, medga Walle etter spørsmål fra Solveig Schytz. I løpet av koronatiden har faktisk færre blitt henvist fra hjelpeapparatet, og de fleste rapporterer om vold som nettopp har oppstått. Betyr det at man bare har nådd de nye? Og har hjelpeapparatet, som lærere, leger og helsesykepleiere i mindre grad fått mulighet til å fange opp sårbare barn og voksne? spurte Walle og svarte selv – Vi vet det dessverre ikke. Til Budstikka kunne Walle fortelle 23. juli om fortsatt økning i henvendelser og om bekymring for mørketall.

Mange trygge voksne har blitt utilgjengelige under pandemien, og Walle var klar på at hun syntes det var et feilgrep at helsesykepleiere har blitt tatt ut av skoler for å hjelpe til med vaksinering. Walle pekte på store forskjeller i tilbudet på krisesentrene i de ulike kommunene. Mange ønsker en bemanningsnorm og at man går tilbake til statlig finansieringsmodell.

Regjeringen har stor tro på en kunnskapsbasert tilnærming

Hva gjør regjeringen?

Nå må vi satse på mer kunnskap og ha en nullvisjon, selv om vi ikke er i mål, sa Raja. Vi har mange verktøy som vi i større grad kan bruke, slik som omvendt voldsalarm, altså at overgriper må gå med alarm, og ikke den voldsutsatte, og at politiet i større grad bruker SARA (Spousal Assault Risk Assessment) i etterforskningen. Han trakk frem partnerdrapsutvalget i 2018, som viser mange fellestrekk i drapssaker med kjent drapsmann. Alltid er det minst ett forvarsel, som for eksempel dårlige levevilkår eller at offeret allerede hadde vært i kontakt med politiet. Vi har stor tro på en kunnskapsbasert tilnærming, sa Raja, og gikk gjennom flere av regjeringens virkemidler som:

• partnerdrapsutvalget som har sett på årsaker og anbefalinger for å forebygge vold i nære relasjoner
• Særskilt plan for tvangsekteskap, negativ sosial kontroll og kjønnslemlestelse
• støtte til forskning av forebyggende tiltak og behandling av overgripere
• bedre informasjonsflyt mellom blant annet helsevesen og politi

Hvordan kan vi som medmennesker hjelpe?

Mange som blir utsatt for vold bærer på mye skam, og trenger tid før de vil betro seg til noen. Derfor er det beste du kan gjøre å være tilgjengelig for dem, sa Walle. Mye har heldigvis skjedd siden jeg var tenåring, føyde Raja til. Nå heter det ikke husbråk lenger, og vold i nære relasjoner blir ikke ansett som en privatsak. Det er lov å vise at du bryr deg, avsluttet han.

Mistenker du at noen du kjenner blir utsatt for en eller annen form for vold av noen de kjenner? Blir du utsatt for det selv?

Ringer du Asker og Bærum krisesenter på telefon 67 50 83 83 kan du få praktisk veiledning eller bare møte noen som vil lytte til det du har å fortelle. Krisesenteret har taushetsplikt og du kan være anonym dersom du ønsker det. Du kan også ringe Vold- og overgrepslinjen på 116 006 fra hvor som helst i landet.