Dette kan virke som en «smal» sak. Det er det for så vidt, men den er av stor betydning for naturmangfoldet, spesielt for insektene som vi vet sliter i hele Europa.
Veikantene er det største arealet av lysåpne arealer med stedegne planter som blir slått. De går gjennom nesten alle landets markslag og klimasoner med tilhørende artsmangfold. Tidligere hadde vi mye areal av slåttemarker med naturlige planter som ble slått på ettersommeren etter at frøene var modne. Det er et saga blott – arealene er enten grodd igjen, tilplantet med gran eller blir pløyd og sådd med kulturplanter.
Veikantene er viktigst nå, selv om en del små arealer blitt holdt i hevd gjennom Utvalgte kulturlandskap, tilskuddsordningen for naturslåttemark og en del andre naturbevisste mennesker. Veikantene er viktige for å beholde planter som blomstrer og frør seg seinere enn de tidlige vårplantene. Tenk på prestekrage, blåklokke, tiriltunge og alle de andre. Veikantene er særdeles viktige for ville, pollinerende insekter som vi kjenner utviklingen til – det går den veien høna sparker! Vi vet hva FN’s naturpanel har sagt om det. De pollinerende insektene er igjen avgjørende for rovinsekter, parasitterende insekter, insektspisende fugl, flaggermus og frosk.
En slått på ettersommeren når frøene er modne slipper til stedegne sommer-planter og ikke bare løvetann og andre som er tidlig ute, det gir matfat til pollinerende insekter og andre som spiser dem, det holder lauvoppslag nede og det sparer skattebetalernes penger. Det er ikke mange områder en kan gjøre det bedre på ved å gjøre mindre. Dette er en av dem.
Dessuten gir det de veifarende en helt annen opplevelse enn skamslått, «ryddig plen». For noen av oss (ganske mange) er «naturlige» blomsterrabatter langs veien en opplevelse. For eksempel var det for noen år siden fine blomsterenger langs E134 fra Seljord til Haukeli midtsommers. Også der blir det nå slått for tidlig. Opplevelser er viktige for oss som bor her og de som besøker oss og putter penger i reiselivet. Mye av dette dreier seg om holdninger, ikke tekniske eller sikkerhetsmessige hensyn. Vil du bare ha ryddig plen, eller synes du det er fint med blomster i veikantene?
Statens vegvesen og fylkeskommunene farer brutalt fram overfor plante- og insektlivet i veikantene. Noen kommuner og private veieiere er mer forsiktige, men også der er det mye å hente.
Dette har vært tema lenge, men det virker ikke som at statlige myndigheter har tenkt å gjøre noe med det. Statens vegvesen har opplyst til Miljødirektoratet at «kantslåtten er en avveining mellom sikt/trafikksikkerhet, begrense gjengroing og å la planter blomstre og sette frø. Langs riksveger som driftes av vegvesenet gjøres det stedsspesifikke vurderinger. Statens vegvesen har i perioden 2011 til 2019 kartlagt over 2 200 km blomsterrike vegkanter langs fylkes- og riksveier. Kartleggingen bidrar til at blomsterrike vegkanter får et kantslåttregime som ivaretar blomstringen.»
Det har jeg for egen del ikke sett noe til i Telemark, Vestfold og Buskerud der jeg farter litt rundt. Der var veikantene stort sett rasert i mai/juni i år, før de fleste plantene hadde satt frø. Miljødirektoratet som er fagdirektoratet for naturmangfold, opplyser at «de har liten innvirkning på hvordan veikantene forvaltes».
Det er derfor god grunn til å starte et Veikantopprør som gir oss mer naturvennlig forvaltning.
En måte kan være å få innført en forskrift etter naturmangfoldloven som alle eiere av veier må forholde seg til.
Da må det det være politisk grunnlag. Jeg sender derfor invitasjon til partiene i Vestfold og Telemark som stiller til valg i høst om å ta tak i og fremme saken. Her er det god naturforvaltning som gjelder. Det er vinn – vinn for natur og økonomi. Det bør derfor ikke være partipolitiske skillelinjer som skaper problemer. Jeg sender også invitasjonen til andre ressurspersoner.
Vennlig hilsen
Morten Johannessen
Nasjonalparkforvalter og tidligere miljøvernsjef i Telemark.