Venstre foreslår pakke for flere grønne arbeidsplasser på Vestlandet

Foto: Tiril Eid Barland

Kutte utslipp og skape jobber. Det er stikkordene i Venstres nye pakke for grønn omstilling på Vestlandet, som stortingskandidatene i de fire vestlandsfylkene presenterte onsdag.

─ Det siste Vestlandet trenger, er flere klimafiendtlige og handelsfiendtlige partier, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. – Derfor lanserer vi 12 tiltak som er bra for klima og bra for norske arbeidsplasser.

Han vil fortsette det grønne skatteskiftet, slik at det skal lønne seg å redusere utslipp og skape ny klimateknologi.

─ Det må lønne seg å være en del av omstillingen. Da kan vi ikke skatte ihjel norsk næringsliv. I stedet må vi sikre at bedrifter og investorer har penger til å skape verdier, sier Rotevatn, som er Venstres kandidat i Hordaland.

─ Vestlandet er motoren i Norge. Stanser Vestlandet, stanser også Norge. For norsk økonomi er det helt avgjørende å holde den motoren gående, sier Rotevatn.

Venstre vil styrke europeiske samarbeid, og stanse ethvert forsøk på å få Norge ut av EØS-avtalen.

─ Jeg frykter for norske arbeidsplasser dersom de rødgrønne kommer til makten. Næringslivet på Vestlandet trenger tilgang på markeder og arbeidskraft. Å ta Norge ut av EØS-avtalen setter alt dette i spill, sier næringsminister Iselin Nybø. Hun er kandidat i Rogaland.

Hydrogen, batterier, havvind og skipsfart er noen av områdene der Vestlandet har klare konkurransefortrinn i tiden som kommer.

─ Det dukker stadig opp nye prosjekter med grønn teknologi og nye arbeidsplasser. Mye av dette ville ikke vært mulig uten at Venstre har prioritert å bruke mer penger på å støtte slik teknologi. Disse prosjektene er også avhengige av gode rammevilkår og markedstilgang i Europa, sier Nybø.

Næringsminister og Rogaland-kandidat Iselin Nybø, Stad-ordfører og Sogn og Fjordane-kandidat Alfred Bjørlo og Møre og Romsdal Venstres Lena Landsverk Sande var også til stede på lanseringen av pakken for grønne jobber i Corvus Energys lokaler i Bergen.

─ Venstre lanserte vil ha en aktiv næringspolitikk for å skape enda flere jobber og styrke næringslivet på Vestlandet de neste årene. Da må EØS-avtalen ligge fast, flere offentlige kontrakter må gå til småbedrifter, skattesystemet må stimulere til investering og støtten til grønn industri må økes og gjøre det enklere å jobbe hvor du vil, sier Nybø.

─ Vi er allerede midt i omstillingen, og Vestlandet er godt rustet for å ta steget fullt ut. De siste åtte årene har de statlige ordningene for å få til det grønne skiftet blitt flere, større og bedre, fortsetter Nybø.

─ Dersom den rødgrønne opposisjonen skal styre etter valget, er det umulig å si hva slags politikk vi får for de nye arbeidsplassene og det grønne, helt nødvendige, skiftet. Noen av dem vil skru av oljekrana nå, ett parti later som om klimaendringene ikke finnes, andre vil spekulere med våre skattepenger og peke ut vinnere og tapere i fremtidens næringsliv. De fleste av dem misliker at eiere tjener penger og flertallet mener avtalen vi har med vårt viktigste marked, EU, skal bort. Venstre mener de som jobber i industrien og de som skaper jobber er løsningen, ikke problemet, sier Rotevatn.

Nybø avslutter:

─ Høstens stortingsvalg er et retningsvalg for alle som er opptatt av arbeidsplasser. Skal det private næringslivet få fortsette å utvikle løsninger for omstilling, utslippskutt, eksport og verdiskaping, eller skal det offentlige gå inn som eier og hovedaktør? Skal vi la nye, grønne forretningsidéer med eksportmuligheter fra lokalsamfunn i Norge til det globale markedet få vokse? Eller skal næringslivet møte usikkerhet fordi en statsministerkandidat på rødgrønn side vil ut av EØS-avtalen?

Hun får støtte av partiets førstekandidat i Sogn og Fjordane, Alfred Bjørlo:

─ På de siste meningsmålingene er tre av fire mulige representanter mot EØS-avtalen. Det vil væ re alvorlig for eksportfylket Sogn og Fjordane og hele næringslivet vårt. Det gjør Venstres sin kamp for et mandat enda viktigere.

Møre og Romsdals kandidat, Lena Landsverk Sande, er redd for konsekvensen dersom EØS-avtalen blir sagt opp.

─ I dette fylket har vi mer enn 30.000 arbeidsplasser i eksportnæring. Vi snakker om en omsetning for 71,7 milliarder i 2020, og bedrifter som trenger forutsigbarhet etter pandemien. Da kan vi ikke skape usikkerhet om EØS-avtalen, som er det beste kortet vi har for å sikre videre internasjonal handel.

Venstres 12 tiltak for grønne arbeidsplasser:

  1. EØS-avtalen ligger fast. Venstre vil ha mer europeisk samarbeid, ikke mindre.
  2. Gi flere småbedrifter tilgang på store offentlige kontrakter.
  3. Et skattesystem som stimulerer til investeringer i arbeidsplasser og bedrifter langs kysten (redusere selskapsskatten og nedtrapping av formuesskatten på næringsvirksomhet)
  4. Ta bort all unødvendig rapportering til offentlige instanser, og gjøre det lettere å søke om midler til innovasjon og forskning
  5. Utvide ordningen som gir skatterabatt for investorer som investerer i nystartede bedrifter.
  6. Gjøre det enklere for norske og utenlandske arbeidstakere å jobbe hvor du vil fra der du vil
  7. Videreføre og styrke «Grønn plattform» som gir bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst minimum til 2030. Årlig bevilgning økes fra 333 til 500 mill. kr.
  8. Etablere et eget program/mandat for grønne elektriske verdikjeder under Enova med minimum 1 mrd. i årlig i tilskudd til investeringer i havvind, batterier, grønn skipsfart, energisystemer og hydrogen
  9. Slå sammen eksisterende ordninger i Enova, Innovasjon Norge, Giek og Eksportkreditt Norge til et felles program for «Grønn flåtefornyelse og skipsfartsprogram» som både skal bidra til fornyelse av transport til sjøs og til utvikling av utslippsfrie ferger og hurtigbåter i Norge.
  10. Styrke og målrette ordninger som SkatteFunn og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) slik at disse i enda sterkere grad bidrar til grønn omstilling.
  11. Doble investeringskapitalen til Nysnø klimainvesteringer.
  12. Øke de statlige bevilgningene til bredbåndsutbygging til minimum 400 mill. kr. per år fram til målet om at alle husstander og virksomheter har tilgang på raskt bredbånd på 100 Mbit/s er nådd.