Mustafa Hasan kom til Norge i 2008 sammen med sin mor og fire brødre. Han var da seks år gammel.
Utlendingsnemnda (UNE) mener moren oppga feil informasjon om hvor familien kom fra, og vedtok derfor å utvise Hasan.
Søknaden om å få opphold i Norge på humanitært grunnlag ble så avslått. Avslaget er nå gjort ugyldig og saken hans blir behandlet på nytt.
Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for behandling av søknader fra utlendinger som vil bo i Norge. Oppdraget er å praktisere en asyl- og flyktningpolitikk som er vedtatt av Stortinget. Likevel ser vi stadig at de vedtakene utlendingsstyresmaktene gjør om utvisning er i strid med den allmenne rettsoppfattinga.
Mange av de som blir utvist sendes tilbake til et utrygt liv i landet de rømte fra. De som ikke har et godt alternativt returland, blir værende i Norge. Her blir de sittende uten oppholdstillatelse og følgelig uten personnummer. Da får de heller ikke arbeid eller bolig, og er overlatt til et håpløst liv i usikkerhet – i skyggen av samfunnet.
Et vanlig rettshensyn er at «rettslig tvil skal komme tiltalte til gode». For Mustafa – og mange med han – er dette en tvil den norske staten ikke vil godta.
Regjeringen og Stortinget må instruere innvandringsmyndighetene til i større grad å ta menneskelige hensyn i tolking av lover og regler. Venstre mener at regelverket tolkes på en måte som er unødvendig restriktivt, og som er i strid med den allmenne rettsoppfatningen.
Utlendingsnemnda (UNE) er klageorganet for asylsøkere og flyktninger. UNE er et kyndig og uavhengig klageorgan, men viser manglende forståelse for rettsstaten sine viktigste prinsipp. Dette er Mustafa saken et særlig grovt eksempel på.
UNE fattet uforståelig vedtak om at Mustafa skulle sendes ut av Norge med tvang. De mener innvandringsregulerende hensyn tilsier at gutten, som nå er 18 år og ikke lenger et barn, skal straffes for de ulovlige handlingene mora gjorde for 12 år siden. Selv er han uskyldig.
Venstre mener at det ikke kan være slik at barn i flere ledd skal lide for foreldrene sine synder. Grunnleggende menneskeretter og elementær rettssikkerhet skal legges til grunn.
En forsvarlig rettspraksis krever en individuell, konkret, upartisk og uavhengig vurdering i Mustafa saken. UNE må følge rettsstaten sine mest grunnleggende kjøreregler. De skal være et uavhengig klageorgan, men er og blir et forvaltningsorgan – som påvirke av politiske «signal»
Venstre har en klar oppfatning av at det er forvoldt nok skade, både for de ulykksalige enkeltmenneskene som har blitt rammet, og for Norge sitt troverdighet som rettsstat. Klager på UDI sine vedtak kan med fordel enten gå direkte til de ordinære domstolene, eller til en forvaltningsdomstol.
Norsk innvandringspolitikk er i dag for streng og inhuman, og den krenker rettsstaten sine prinsipp.