Gårsdagens politiske løsninger løser ikke morgendagens utfordringer

Arbeiderpartiet skaper et inntrykk av at politikk handler om enten det ene eller det andre. Enten en sterkere velferdsstat for alle, eller privatisering og sentralisering. Enten skape flere arbeidsplasser, eller bare hente ut ressursene. Enten befolkningsvekst, eller rekordstor befolkningsnedgang. Enten skattekutt til pengefolka, eller vanlige folk sin tur.

Jørn Martinussen

Bjørnar Skjæran, nestleder i Arbeiderpartiet, mener at Nordlendingene vet hva som funker. Med dette frieriet undergraver han den tilliten folk flest har til politikken, og bidrar til en mer polarisert politisk debatt i sin jakt på politiske «klikk-baits».

Skulle logikken til Skjæran følges skal arbeiderklassen gjennom politisk revolusjon erobre statsmakten fra borgerskapet. Det materielle grunnlaget for det kapitalistiske klassesamfunnet skal bygges ned, privat eiendom skal avskaffes gjennom kollektivisering av produksjonsmidlene og sosialisering av fellesgoder osv. Dette har vært prøvd tidligere med dårlig resultat.

Skal gårsdagens løsninger legges til grunn for hvordan morgendagens utfordringer skal løses? Senterpartiet og Arbeiderpartiet går til valg på reversering av vedtatte reformerer i forvissning om at folk flest har en innebygd motstand mot forandring. Det vet de å utnytte til fulle. Men forandring er livets lov. Hvis vi ikke forandrer noe, vil ikke noe forandre seg.

Venstre er av den formening at utgangspunktet for å håndtere utfordringene og få til nødvendige omstillinger er godt. Vi har svært gode statsfinanser. Vi har lykkes med å omsette oljen og gassen til et av verdens største finansielle fond. Mulighetene til å forme egne liv er jevnere fordelt enn i de fleste andre land, og forskjellene er mindre og går i mindre grad i arv.

Vårt solide utgangspunkt er resultatet av mange gode valg. Skattereformer, handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter, bred tilgang til utdanning, pensjonsreformen og langsiktige investeringer, – og ikke minst EØS-avtalen.

Men med Senterpartiet i regjering og med støtte fra SV vil EØS avtalen settes i spill. Da får vi definitiv ikke en sterkere velferdsstat. Sentraliseringen vil skyte enda mer fart, og det vil skapes færre arbeidsplasser. Færre arbeidsplasser gir definitivt ikke befolkningsvekst, og skattekutt til vanlige folk, vil vanlige folk måtte se langt etter. Fremtidig vekstevne er helt avhengig av at vi har en stor og kompetent arbeidsstyrke med evne til omstilling.

Utenforskap – der enkeltmennesker eller grupper av mennesker ikke deltar i arbeidslivet, står utenfor samfunnet, ikke tar utdanning, eller mangler kulturell tilknytning til samfunnet, er en av vår tids store utfordringer.

Å jobbe for mindre utenforskap handler aller mest om arbeidsplasser. Den største forskjellen i Norge nå er mellom de som jobber og de som ikke jobber.

Venstre vil føre en politikk som bidrar til at potensialet i arbeidsstyrken utnyttes best mulig.

» 10% flere inn i arbeid tilsvarer også 16 milliarder mer inn på statsbudsjettet. Det får vi ikke med AP og Senterpartiets populistiske politikk

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Deltakelse i arbeidslivet er den fremste forsikringen mot fattigdom, og er med på å bevare et samfunn med små forskjeller. Det krever gode oppvekstsvilkår, god utdanning, bekjempelse av utenforskap og bedre integrering.

Venstre vil fortsatt satse på kunnskap og arbeid som bærebjelker i arbeidet for å motvirke utenforskap og for å opprettholde velferden.

Utdanning betyr mye for den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. For økonomien som helhet betyr økt utdannings- og kompetansenivå at arbeidsstyrken blir mer produktiv, og at vi kan oppnå høyere vekst i økonomien.

Høy kompetanse i arbeidsstyrken er avgjørende for å kunne nyttiggjøre oss innovasjoner og for å skape innovasjoner. Et godt utdanningssystem og høy forsknings- og utviklingsinnsats vil bygge opp under innovasjon og nyskaping.

Vi har i regjering satset enormt på skolen. Vi har bevilget penger til over 4.000 flere kvalifiserte lærere og gitt videreutdanning til over 40.000 lærere.

Siden jobbskaping har så avgjørende betydning har vi satset systematisk på arbeidsplasser til personer som står utenfor arbeidslivet, fått på plass avtale om et inkluderende arbeidsliv og ungdomsinnsats hos NAV, og senket terskelen for å komme inn i arbeidslivet gjennom individuell jobbstøtte og funksjonsassistanse.

Små økonomiske forskjeller har særdeles stor betydning for økonomisk vekst, innovasjon og politisk stabilitet. Enten eller løsningene AP forfekter i sin søken etter politiske «klikk-baits» er ikke en politikk som løser morgendagens utfordringer.