– Sentrums- og byutvikling er noe som engasjerer meg, skriver Vegard Wærp i dette innlegget. – I debatten i Kongsberg synes jeg at det ofte blir blitt litt ensidig fokus på handel og fortetting av boliger. Jeg mener at vi heller må se på helheten i hva som skaper et vitalt sentrum og en attraktiv by.
Et bysentrum er nemlig så mye mer enn et sted hvor vi handler eller bor. Et sentrum er et sted folk bor, jobber, handler, går tur i parken, benytter seg av tjenester, går på restaurant og drar på konsert, med mere. Og for å få et sentrum med liv og aktivitet så må man se på alt dette samlet, istedenfor å fokusere kun på enkeltområder som handel.
Jeg har tidligere skrevet om viktigheten av å ha kompetansearbeidsplasser i sentrum, nær kollektivknutepunktene, både for å få mer folk til sentrum i ukedagene, og for å legge til rette for større bruk av kollektivtransport. Noe annet som er viktig for et bysentrum er at man har byrom hvor folk faktisk trives. Og hva skaper trivsel i byen? Jeg tror det er alt fra parker og grønne lunger til arkitektur til at man har gode møteplasser i byen. At man rett og slett har byrom hvor folk trives.
Parker og grønne lunger
Parker og grønne lunger er en viktig del av ethvert bysentrum, og det er viktig at vi under arbeidet med utvikling av sentrum passer på at disse blir ivaretatt, og at de ikke blir “fortettet bort”. Mange vil kanskje mene at grøntområder ikke er det som skaper en by, men det er en integrert og viktig del av enhver by.
Grønne lunger i byen fører til økt trivsel både for de som bor i nærheten og alle andre som benytter sentrum. Det bidrar også til folkehelsen, nylig er det gjort undersøkelser som kan tyde på på at flere parker gjør at folk rører mer på seg, og at kontakt med naturen fører til bedre psykisk helse.
Så i vår fortettings-, utviklings- og utbyggingsiver er det viktig at vi ikke bygger ned parkene og de grønne lungene, men tar vare på, og tilrettelegger for bruk av dem, fordi de er en viktig del av hva som gjør en by til en by.
Arkitektur
Arkitekturopprøret har fått mye fokus i riksmediene de siste månedene, og selv om jeg nok ikke er enig i at man skal ha kun klassisk arkitektur, så har de flere gode poenger. For at folk skal trives i byen er det viktig at man har arkitektur som brukerne av byen synes er estetisk pene. En by bestående av kun “grå kasser” vil jeg påstå at ikke fører til trivsel.
Noe jeg ser på som vel så viktig som spørsmålet om man skal ha klassisk eller moderne arkitektur, er at arkitekturen til nybygg og tilbygg tilpasses den eksisterende bebyggelsen i området. I Kongsberg har vi både Vestsia og Nymoen, som har hver sin identitet.
Vestsida er det historiske sentrum, og er et av de viktige historiske byområdene i Riksantikvarens NB-register. Det er derfor viktig at utvikling av Vestsida viderefører bydelens identitet og tilpasser seg den eksisterende bebyggelsen.
På Nymoen har vi derimot et mye større innslag av nyere arkitektur, og på denne siden av Lågen vil det være naturlig å har både høyere bebyggelse og større innslag av moderne arkitektur. Likevel er det viktig å ha fokus på trivsel og estetikk og beholde Kongsberg sin identitet som en hyggelig småby. Noen storby blir vi aldri.
Vi trenger en arkitekturpolitikk
Hvordan skal vi så få til en ønsket arkitektonisk utvikling av sentrum? Kongsberg har allerede noen bestemmelser og veiledere som er relevante. Vi har blant annet en veileder for Vestsida fra 1993, gatebruksplan fra 2000 og høydebestemmelser for sentrum, i tillegg til sentrumsplanen. Mange av disse bærer preg av et behov for oppdatering, og man trenger kanskje også en bevisstgjøring på hva som finnes.
Hvis vi ser på for eksempel planene om nybygg i Berntsengården, hvor det første forslaget fra gårdeier fikk tommelen ned fra de folkevalgte og ble sendt tilbake for ompuss, så ser man at man kanskje ikke er flinke nok til å gi utbyggerne klare og forutsigbare rammer.
I sluttrapporten fra byutviklingsprosjektet peker man på nødvendigheten av en tydelig by- og arkitekturpolicy. Jeg mener at man bør gå enda lenger, og vedta en egen arkitekturpolitikk for Kongsberg, på sammen måte som for eksempel Oslo, Trondheim og Bergen har gjort.
Dette vil føre til forutsigbare rammer for utbyggere og gårdeiere, og vil bidra til at alle drar i samme retning for et attraktivt, grønt og trivelig Kongsberg sentrum. Og kanskje unngår vi flere tilfeller av at det bygges bygg som overhodet ikke passer inn med omgivelsene. En slik arkitekturpolitikk vil sånn jeg ser det naturlig måtte differensiere mellom de to bydelene i sentrum.
Vedlikehold
Hverken parker og grønne lunger eller arkitektur som folk trives med hjelper dersom gårdeiere i sentrum ikke vedlikeholder bygningsmassen. Vi har hatt eksempler i Kongsberg sentrum på sentrale bygg som har stått og forfalt i årevis, tilsynelatende uten vedlikehold, noe jeg ikke har noe annet ord på enn rett og slett forslumming. Og er det noe som ikke skaper byrom hvor folk trives, så er det bygg som står og forfaller.
Derfor mener jeg at man burde undersøke om det finnes hjemmel for å vedta bestemmelser som inneholder noen minimumskrav til vedlikehold av bygg i sentrumskjernen. Disse eventuelle bestemmelsene kunne så gi kommunen muligheter for reaksjoner som for eksempel bøter for de som ikke overholder bestemmelsene. Det er viktig at disse kravene ikke er så omfattende at de belaster gårdeierne unødig økonomisk eller på andre måter, men ting som grunnleggende vedlikehold av fasaden i form av maling og fjerning av tagging burde man kunne kreve.