Miljømålet om god økologisk tilstand i Mjøsa, som blant annet er drikkevannskilde for omtrent 200.000 innbyggere er ikke nådd, og utviklingen ser nå ut til å gå i feil retning. En fersk rapport fra Miljødirektoratet peker på at tilførselen av fosfor til Mjøsa er økende og at kritisk tålegrense fort kan nås.
Oppblomstringen av blågrønnalger var særlig stor sommeren 2019, og det er kjent at tilførsel av fosfor er den viktigste årsaken til økt algevekst i ferskvann. Fosfor spres gjennom utslipp både fra kommunale avløp og gjennom spredte avløpsanlegg utenfor det kommunale nettet.
Økningen av husdyr i de ni nedbørfeltene til Mjøsa de siste årene, innebærer også økt spredning av husdyrgjødsel som inneholder fosfor. Samtidig som fosforinnholdet har økt, fører dessuten klimaendringene til økt avrenning og dermed risiko for økt tilførsel av fosfor til innsjøen.
Vassdragsforbundet har i forbindelse med kartleggingen av årsaksforhold og kilder til fosfor i de aktuelle nedbørsfeltene pekt på ulike tiltak. Opprydding i avløpsløsninger og redusert tilførsel av fosfor til jordbruksarealer, blant annet ved bruk av fosforfri mineralgjødsel, vil sammen med utnyttelse av alt spredeareal være aktuelt. På samme måte vil overvintring i stubb med grasdekte vannveier og kantsoner på kornarealene være aktuelt. Også etablering av fangdammer er nevnt som bidrag til å redusere tilførsel av fosfor.
Det er et uttrykt mål for regjeringen å redusere konsekvensene av for mye næringsstoffer, og i tråd med dette har Miljødirektoratet derfor bevilget penger til Statsforvalteren i Innlandet og Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver.
Venstre mener likevel det nå er behov for en ny Mjøsaksjon der vi handler raskt for å få en bedring av den økologiske balansen i Mjøsa. Dette innebærer mer forskning og flere praktiske tiltak for å redde miljøet i landets største innsjø.
Uttalelse vedtatt av Venstres landsstyre 21. juni 2021