Venstre fikk gjennomslag for å innføre fritt skolevalg i hele landet i regjeringsforhandlingene på Jeløya i 2018 og på Granavolden i2019. Nå har regjeringen vedtatt at det skal fastsettes nasjonale regler som innebærer at fylkeskommunene enten må ha fritt skolevalg i hele fylket, eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder. Fylkeskommunene kan fastsette maksimalt 6 inntaksområder. Reglene skal gjelde for elever som søker om inntak fra våren 2022.
Venstre og regjeringen vil gi elevene mer innflytelse og større frihet
Økt valgfrihet for elevene
For Venstre har det hele tiden vært viktig å gi elevene større frihet:
–Jeg er veldig glad for at vi nå gir elever i hele landet større mulighet til å selv velge hvilken videregående skole de vil gå på. Hvilken videregående skole du kan søke på, er et viktig og definerende livsvalg når du er 16 år. Kanskje du ønsker deg til et nytt miljø, eller kanskje du vil søke deg til en skole med et bredere fagtilbud med andre programfag enn den nærmeste skolen tilbyr. Med rett til å velge vil vi også få mer motiverte elever, sier Melby.
Med rett til å velge vil vi også få mer motiverte elever
Nasjonale regler, men fortsatt lokal handlefrihet
Fritt skolevalg har tidligere vært på omfattende høring. Udir har vurdert hvordan regler for et friere skolevalg kan utformes og har sett på ulike alternativer. Udir har i sitt arbeid vært i dialog med fylkeskommunene og andre relevante organisasjoner. Kunnskapsdepartementet mottok Udirs anbefaling i slutten av mai.
– Vi har fulgt Udirs anbefaling om å sette en øvre grense for antall inntaksområder, med en justering. Vi har utformet en modell som gir fylkene et handlingsrom til å lage en ordning for fritt skolevalg som passer sitt fylke, sier Melby.
Vi har utformet en modell som gir fylkene et handlingsrom til å lage en ordning for fritt skolevalg som passer sitt fylke
Hun understreker at erfaringene fra de fylkeskommunene som allerede har fritt skolevalg, er viktige å ha med seg.
– Det er opp til fylkeskommunene å velge om de ønsker å dele fylket inn i inntaksområder eller ha fritt skolevalg i hele fylket. Dette må fylkene avgjøre ut fra sine lokale behov. Inntaksområder kan bidra til å opprettholde en desentralisert skolestruktur i fylket og vil også bidra til å hindre at elever får lang reisevei. Vi foreslår altså nasjonale regler, men gir lokal handlefrihet til fylkene, sier Venstre-lederen.
Forskriften fastsettes av Kunnskapsdepartementet før sommeren. Deretter må de fylkene som har nærskoleprinsipp eller mer enn seks inntaksområder, endre sine lokale inntaksforskrifter.
Fakta:
- I dag har fylkeskommunene forskjellige inntakssystemer og de nye reglene vil derfor få ulike effekter i fylkene. En del har allerede fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor seks inntaksområder og trenger derfor ikke å endre sine inntakssystemer (se oversikt under). De fylkene som har nærskoleprinsipp eller mer enn seks inntaksområder må nå endre sine lokale inntakssystemer.
- Antallet skoler som elevene får velge mellom, henger sammen med hvordan fylkeskommunene fastsetter inntaksområdene.
- Søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 har rett til å komme inn på ett av tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1 (Vg1), og til to års videregående opplæring innenfor utdanningsprogrammet.
- Karakterer skal som hovedregel være grunnlag for inntak til videregående opplæring. Elever kan også bli tatt inn som følge av fortrinnsrett eller inntak etter individuell behandling, jf. reglene i forskrift til opplæringsloven kapittel 6.
- Regjeringen innførte friere skolevalg på tvers av fylkesgrenser i 2016. Elever kan søke på tilbud i andre fylker, men den aktuelle fylkeskommunen har bare plikt til å gi et tilbud dersom de har ledig kapasitet, jf. opplæringsloven § 13-3
Les om da Venstre og regjeringen først foreslo nasjonalt fritt skolevalg