Regningen for overskridelsen er det innbyggerne som betaler gjennom vanngebyret, og innbyggerne i Oslo må betale flere tusen kroner ekstra i gebyr til kommunen bare som følge av kostnadssprekken. Det må betales enten du er rik eller fattig.
Under et pressemøte dagen etter at nyheten ble kjent, kom det fram at byrådet hadde kjent til dette i lang tid. Vann- og avløpsetaten informerte byråden allerede før jul i fjor om at prosjektets kostnadsramme sannsynligvis ikke ville holde. Vann- og avløpsetaten ba formelt om ny kostnadsramme i prosjektet allerede i februar 2021. Bystyret ble informert over tre måneder senere.
En samlet opposisjon i Oslo bystyre innkalte derfor til høring om saken 2.juni. Høringen bekreftet at byrådet hadde vært kjent med overskridelsene i lang tid uten å informere om det. I høringen ble også påstanden om at kostnaden hovedsakelig skyldes prisutvikling i markedet imøtegått. Selv om det utvilsomt har vært en prisøkning innenfor dette markedet, kan denne økningen ikke forklare en kostnadsøkning på 40 % alene. I den første kontrakten er det oppgitt at endringer i prosjektet står for den største forklaringen, og både utformingen av kontrakten og den store usikkerheten i prosjektet bidrar til å dra kostnadene opp.
Bystyret var klar over at dette var et komplisert prosjekt da det ble vedtatt i 2019, og slike prosjekter krever en ekstra oppmerksomhet og tydelig styring for å lykkes. Den eksterne gjennomgangen av prosjektet påpekte blant annet behovet for løpende kvalitetssikring av prosjektet underveis, for å holde kontroll på prosjektet, og bystyret påla byrådet å gjøre oppmerksom på utfordringer som dukket opp underveis. Vi vet i dag at den løpende, eksterne kvalitetssikringen ikke ble bestilt før i mars 2021, altså på et tidspunkt der overskridelsen allerede var et faktum.
Rapporteringen til bystyret om utfordringer i prosjektet er heller ikke fulgt opp. Noe av forklaringen på dette ligger i at byråden ville kvalitetssikre informasjonen hos et eksternt konsulentfirma før den ble delt med bystyret. Det er riktig som byråden sier at en slik ekstern kvalitetssikring er nødvendig for å gi bystyret et beslutningsgrunnlag til å fatte vedtak om ny kostnadsramme. Det er derimot ikke nødvendig for å gi bystyret beskjed. Vi har merket oss at byrådet i andre saker har gitt bystyret informasjon om utviklingen i prosjekter, selv om tallene har vært usikre og ikke kvalitetssikret. Det er heller ikke uvanlig at bystyret får informasjon som er unntatt offentlighet i tilfeller der en offentliggjøring av informasjonen vil kunne være ulovlig eller ødeleggende for fellesskapets interesser. Byråden har i etterkant av høringen også erkjent at hun burde informert bystyret på denne måten.
Grunnen til at vi er så opptatt av informasjon i slike saker, er fordi det til syvende og sist er bystyret som er ansvarlig overfor velgerne i Oslo for hvordan fellesskapets ressurser forvaltes, og byens interesser ivaretas. For å kunne gjøre dette er vi som folkevalgte avhengige av å få vite om viktige utfordringer i kommunen. Det er i sum Venstres klare oppfatning at disse parlamentariske spillereglene som enhver byråd til enhver tid er underlagt, ikke er fulgt i denne saken. Venstre mener konsekvensen av å bryte disse spillereglene er at byråden må fratre sin stilling.