Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye ble det igjen.
Denne kjente barnereglen er et godt bilde på diskusjonen om hva samfunnet og kommunen skal bruke penger på.
Jeg vil ta til orde for barn og unge. De omtales gjerne som framtiden vår, men det er her og nå barndommen deres leves. Vi lar oss alle berøre av å lese om at barn i Larvik kommune ikke føler seg trygge på skolen, at noen barn utsettes for mobbing, at andre utagerer. Visst gjør det vondt. Men først og fremst gjør det meg sint. For dette handler ikke om dårlige lærere eller uoppdragne barn, dette handler om prioritering av ressurser.
Tidlig innsats starter lenge før skolestart. Den starter idet barnet blir født. Det er derfor det er så viktig å forebygge og satse på barn og unge. Larvik kommune har simpelthen ikke moralsk råd til å kutte i lavterskeltilbud, foreldreveiledning, voksenpersoner i barnehager og skoler, eller i forebygging og helsehjelp. Tvert imot er det er et skrikende behov for ekstra ressurser rettet mot barn og unge i Larvik kommune.
Framtiden er det viktigste vi kan investere i. Den investeringen vi ikke gjør for barna i Larvik nå, vil betale seg dyrt om 20–30 år. Manglende investerte ressurser i barn og unge i dag, blir vårt problem i morgen.
Så mye ga vi bort.
Jeg vil ta til orde for naturen. Den omtales gjerne omtalt som fremtiden vår, men det er her og nå vi ødelegger den. Friluftsliv en forutsetning for vern av naturen. Problemet er friluftsliv som går på tvers av vern. Klipping av blomsterenger på øyer i skjærgården for å gjøre plass til telt og ballspill, høres tilforlatelig ut. Men faktum er at det utgjør en direkte fare for det biologiske mangfoldet. Naturen er best på å være natur. Den har ikke bedt om å bli ryddet for å tilrettelegge for fritidsaktiviteter.
Naturen og det biologiske mangfoldet er vårt eksistensgrunnlag. Naturen er hjem til de artene vi deler jorden med. Ikke minst er naturen kilde til livskvalitet og gode opplevelser. Derfor må vi ta vare på naturen, både for oss og dem som kommer etter oss. Vi bør alle ha et bevisst forhold til hva nedbygging av natur har å si for omgivelsene våre.
Kunnskap er makt, men bare når den brukes. Ifølge Miljødirektoratet er store arealer av kystnær, eldre edelløvskog blitt borte i vår region. Samtidig trues eiketrærbestanden – hjem for en rekke rødlistede arter – stadig av utbygging, hogst og overdreven beskjæring. Også kunnskap om matjord er en knapp ressurs i vår tid. Det tar 1000 år å danne et godt lag matjord. Da sier det seg selv at det er uheldig at vi bygger hus og vei over den.
Vi øyner nå en mulighet for en ny naturavgift. Det er forslag fremmet av en rekke partier. Og det er svært gledelig! En naturavgift kan gjøre det dyrere å bygge veier, hytter og vindparker. Men hva med holdningene våre? Naturvern starter med holdningsskapende arbeid tidlig i livet.
Vi må tørre å satse på forebygging når kuttkniven truer framtiden vår, både for barna og naturen. Vi kan ikke vente til det er blitt enda verre, eller skikkelig ille. Da vil de utfordringer som i utgangspunktet var overkommelige, ha vokst til irreversible problemer. Satser vi på barna og naturen, kan vi glede oss til framtiden. I motsatt fall sparer vi oss til fant, og henvises til et pengeslukende brannslukkingsarbeid.
Sand er sand, om den ligger i venstre eller høyre hånd. Men havner den på bakken, er den gitt bort. Det koster det samme, men det blir mindre igjen. Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort.
–Hvor mye ble det egentlig igjen?
Kari-Lise Rørvik, leder Larvik Venstre