Av Lena Landsverk Sande, 1. kandidat, og Ragnhild Helseth, 2. kandidat, stortingsvaglet, Møre og Romsdal Venstre
Hvert år dør rundt 260 mennesker i Norge av overdoser. Dagens strafferegime er feilslått og koster liv. Med rusreformen ønsket Venstre og regjeringen å endre dette. Med Rusreformutvalgets grundige 416 sider lange utredning ønsket vi å gjennomføre vår tids viktigste sosialpolitiske reform.
Rusreformutvalgets konklusjon var krystallklar: rusproblemer bekjempes best med hjelp, ikke straff. Små doser narkotika til eget bruk bør fortsatt være ulovlig, men avkriminaliseres. Det vil si at rusbrukere skal møtes med omsorg fra helsevesenet, fremfor straff. Politiets ressurser skal brukes på bakmennene, ikke på brukerne. Dette vil ikke Arbeiderpartiet.
De ønsker å fortsette å straffe folk som sliter med rus, og vil at kun de som kvalifiserer som «tunge rusavhengige» skal møtes med helsehjelp. Det kan gi noen mer hjelp, men er ingen rusreform.
Hvorfor?
For der første fordi det ikke er kunnskapsbasert: Norsk og internasjonal forskning er tydelig på at straff ikke hjelper mennesker med rusproblemer, men gjør ting verre. Nå vil unge eller «mindre tunge» brukere fortsatt vegre seg for å søke hjelp dersom de får problemer med ulovlige rusmidler. Mange vegrer seg for å ringe ambulanse i kritiske situasjoner, fordi frykten for hva som skjer hvis også politiet kommer er så stor. Det koster liv. På denne måten skyver vi dem lengre fra oss, og lenger inn i rusen, når vi i stedet kunne sørget for oppfølging og behandling før problemet utviklet seg
For det andre bryter det med grunnlovsprinsippet om at alle er like for loven. Ap vil at noen skal straffes, mens andre skal gå fri for samme handling. Hvordan skal de skille mellom «tunge rusavhengige» og andre? Det er usolidarisk, og Riksadvokaten er blant dem som har advart mot det. Det kan bety at flere vil ruse seg mer: Hvis «tunge rusavhengige» skal slippe straff, mens andre får, vil det på absurd vis lønne seg å ha større rusproblemer. Det mener vi i Venstre ikke er god politikk.
For det tredje hindrer det oss fra å sette inn hjelpen tidlig og forebygge rusavhengighet: Alle rusavhengige har startet et sted. Ofte er rusen en måte å lindre psykiske problemer, en dårlig oppvekst eller traumer. Det er en dårlig idé å straffe mennesker helt til livet er i ruiner og rusavhengigheten tar over – for så å strekke ut en hånd.
Arbeiderpartiets nye kampanje heter «nå er det vanlige folks tur». Når to av tre i en ny meningsmåling fra Kantar, på vegne av Foreningen Tryggere Ruspolitikk og brukerorganisasjonen RIO, sier ja til rusreform som flytter oppfølging av rusavhengige fra straff til hjelp viser det at vanlige folk støtter Venstre og regjeringens reform.
Men for Arbeiderpartiet er «vanlige folk» tydeligvis hverken flertallet av befolkningen eller mennesker som sliter med rus. Det er synd.