Politisk kommentator i Aftenposten, Andreas Slettholm skriver at veien mot reform har vært begredelig.
Stortinget kommer neste uke til å stemme ned regjeringens forslag og gå for en light-versjon med fortsatt straff for besittelse og bruk.
Den eneste endringen blir at små lovbrudd skal slettes etter tre år og at ingen skal straffeforfølges hvis de har ringt nødtelefonen. Det er da noe, men ingen reform.
AP satt på nøkkelen til den største sosiale reformen på mange 10-år, men kastet den. De har, helt uredelig kalt den «Venstre-reformen», skriver Slettholm, og peker på at et samlet Høyre står bak reformen.
AP sitt standpunkt om å ikke straffe tunge misbrukere er underlig. Hvor går grensen? Skillet mellom lette og tunge rusavhengige er både medisinsk, etisk og juridisk tvilsomt. Praksis vil fortsatt ramme skjevt og stigmatiseringen fortsetter.
Debatten har til dels vært usaklig, man skulle nesten tro at motstanderne ikke har lest utredningen. Slettholm mener det er spørsmål om tid og modning før reformen blir vedtatt.
Debatten har i alle fall ikke vært forgjeves. Antagelig kommer Stortinget til å vedta kommunal rusrådgivning. Det kan bli et alternativ som politiet kan henvise til. Debatten har også løftet alle dilemmaer, prinsipper og forskning. Ikke minst har dagens praksis fått oppmerksomhet og politiets maktmisbruk er eksponert. De har ropt høyt om å bli fratatt muligheter de faktisk ikke har. Det er slått fast juridisk at det er ulovlig å bruke telefonransaking og tvungen urinprøve i brukersaker.
Venstre har lenge kjempet for en rusreform. Vi har ikke gitt opp, men fortsetter kampen. Kanskje mangler det bare at AP føler et lite eierskap også?
Ole Røed