Stortingsmeldingen om Fullføringsreformen for videregående opplæring er i dag avgitt fra utdannings- og forskningskomiteen. Regjeringspartiene er glade for å få bred støtte i Stortinget til de store grepene som tas i Stortingsmeldingen.
Tilpasset opplæring
Stortingsmeldingen om Fullføringsreformen er den største reformen i videregående opplæring siden Reform 94. I 1994 fikk elever rett til videregående opplæring, men retten har vært begrenset; Man har hatt «ungdomsrett» i tre år, og mulighet til å bruke lengre tid kun i spesielle tilfeller. Nå fjernes disse begrensningene. Elever er ulike og har ulike behov, nå blir også det større fleksibilitet og mulighet for tilpassede opplæringsløp.
– Flere tusen ungdommer går hvert år ut av videregående opplæring uten å ha oppnådd studiekompetanse eller fagbrev. Målet er at 9 av 10 skal fullføre videregående opplæring, og nå får alle rett til å fullføre, sier Solveig Schytz, som sitter i utdanningskomitéen for Venstre.
Elevene skal få mulighet til mer fordypning og få mer valgfrihet. Samtidig skal det klare formålet om allmenndannelse fortsatt ligge i bunnen.
De viktigste grepene:
- Alle får rett til å fullføre videregående opplæring, uten tidsbegrensning.
- Alle får en rett til å ta et fagbrev til dersom man har et fagbrev fra før, eller å ta et fagbrev dersom man har studiekompetanse fra før.
- Det systematiske arbeidet som gjøres med å skaffe flere læreplasser skal styrkes, og de elevene som av ulike grunner ikke får læreplass skal få et mye bedre tilbud enn i dag.
Venstre, Høyre, KrF og Frp slår fast at de ikke ønsker «omfattende kutt» i fellesfagene. Samtidig åpnes det for å gjøre noen endringer for å skape rom for mer fordypning og mer valgfrihet for elevene.
Bort med snublesteiner
Høsten 2020 ble alle læreplaner fornyet som en del av regjeringens “Fagfornyelse”. De fire partiene på Stortinget mener at det er viktig at en gjennomgang av fag- og timefordelingen i videregående opplæring sees i sammenheng med innføringen av fagfornyelsen. Det nye «fremtidsfaget» tas ut av det videre arbeidet med reformen, slik Venstre-leder og kunnskapsminister Guri Melby også tidligere har varslet. Hun er er glad for at det nå er sikret flertall for reformen:
– Tiden er inne for å se på de store snublesteinene i systemet, som kravet til at alle skal fullføre på samme tid, at det ikke finnes gode tiltak for elever som ikke har med seg de faglige ferdighetene de trenger fra grunnskolen, og at elever som ikke har læreplass ikke har et fullgodt alternativ til å fullføre opplæringen, sier Melby.
Mer valgfrihet og fordypning
De fire partiene er enige med regjeringen i at det er viktig å legge til rette for mer valgfrihet for elevene. De viser til Lied-utvalget som har pekt på at elever, særlig på studieforberedende linjer, har en stor andel obligatoriske fellesfag. Disse utgjør nesten 70 prosent av det totale timetallet. Utvalget peker også på at mange elever opplever at de ikke har får gått nok i dybden på viktige temaer.
-Når elevene får fordype seg mer, legger det godt til rette for å styrke ferdigheter som kreativitet, nysgjerrighet og kritisk tenkning. Det blir stadig viktigere. Framover skal vi omstille oss. Dagens elever er dem som i morgen skal løse klimakrisen og sørge for at vi beholder en bærekraftig velferdsstat. Da trenger vi kreative mennesker som kan bidra med nye idéer og løsninger framover, fortsetter Solveig Schytz.
9 av 10 skal fullføre
I dag fullfører 78,1 prosent av elevene videregående skole i løpet av fem-seks år. Regjeringen og Fremskrittspartiet har som mål at minst 9 av 10 elever skal fullføre og bestå videregående opplæring innen 2030.
– Nå får alle rett til å fullføre videregående opplæring. Det er historisk, og er utrolig viktig for hver enkelt – ungdom og voksen- som av ulike grunner ikke har fullført videregående opplæring understreker Schytz.
Nå får alle rett til å fullføre videregående opplæring.
Venstre-leder Melby er klar til å sette i gang med reformarbeidet:
– Jeg er glad for at Stortinget vil støtte Fullføringsreformen som skal bidra til at flere elever kan ta vitnemål eller fagbrev. Nå ser jeg fram til en god prosess sammen med utdanningssektoren om en gjennomgang av fag- og timefordelingen som kan bidra til mer fordypning og økt valgfrihet for eleven, avslutter hun.
Les mer om Venstre og regjeringens forslag til fullføringsreform