Trenger vi et arkitekturopprør i Haugesund?

Kronå i Haugesund, Foto: Haugesund Venstre

Bør arkitekturopprøret som nå herjer i sosiale medier også finne veien til den offentlige debatten i Haugesund? Ja! Vi må diskutere utvikling av våre felles byrom, fordi bygninger er med på å prege bo- og bymiljøer, og er viktig for menneskers trivsel.

Arkitekturoppgjøret er en kritikk av det som kalles moderne arkitektur. Det protesteres mot høybygg, stygge fasader med dårlig materialvalg og leilighetsbygg som blir stadig likere og gråere. Slike bygg oppleves som lite menneskevennlige. Opprøret ønsker mer plass for en tradisjonsorientert arkitektur med mer fokus på klassisisme og ornamentikk.

Historiske bymiljø

Utbyggingen på Haugesunds vugge, Kronå, har skapt mye diskusjon. Utbyggers ønske om å bygge boligkompleks med 130 leiligheter oppfattes av mange som å ikke passe inn i byrommet. Riksantikvaren uttalte i bystrategi 2017 at nye bygninger som blir satt opp som en kontrast skjemmer viktige historiske bymiljøer. Løsningen er mer tilpasning til det eksisterende byrommet.

Gode byrom handler også om å ta vare på de historiske bygningene vi har. Derfor har vi i Haugesund Venstre kjempet for å bevare Tårnhuset i Sørhauggata 177, som kommunen eier. Slike bygg er viktige bærere av vår historiske hukommelse, identitet og av verdi for byen. Derfor har vi flere ganger etterspurt en kulturminneplan som er nødvendig for å forvalte kulturminner og kulturlandskap, inkludert alle verneverdige bygninger.

Bygninger bør tilpasses

Et bygg har mange funksjoner, hvordan det ser ut, er et av dem. Nye bygg og gjenbruk av gamle bygg er med på å påvirke helheten i en by, og har betydning for mennesker. Bygningene kan ikke ses isolert, men de er en del av et større bymiljø, derfor bør de tilpasses byrommet.

Løsninger

Hvordan kan vi skape byrom som flest mulig trives i? Først og fremst må vi sikre bred deltakelse fra de som bor i by- og boligområdene. Medvirkning er demokratisk. Kanskje bør Haugesund ansatte en byarkitekt, som et forsterkende ledd i utviklingen av byen? En byarkitekt bør gis samme ansvar for det nye, som byantikvaren i dag har for det gamle og verneverdige.

Står vi politikere og utbyggere i stor nok grad opp for god arkitektur? Kan løsningen være en arkitekturstrategi hvor byplangrep og arkitektur står i sentrum? Mange aktører skal være med å bestemme når byen skal bygges, og da er det viktig å huske at byrommene er et fellesprosjekt og er av verdi for oss mennesker.

Mer samfunnsdebatt

I Haugesund er vi stolte over Folkebiblioteket og tårnhusene. Når vi bygger nytt, bør vi stille oss spørsmålet om dette er bygg vi kan være stolte av i fremtiden. Vi trenger en debatt og opprør, og vi bør lytte til Riksantikvaren som sier: «Vi kan skape byrom som bidrar til det gode liv for befolkningen – eller ikke. Derfor bør alle tenke over hva slags by de vil bo i, og argumentere høyt og tydelig i samfunnsdebatten»

Bjørn Gunnar Husby

Medlem Haugesund Venstre