Den vanskelige abortdebatten

KrF har gjennom flere utspill den siste tiden kritisert Arbeiderpartiet og SV for å ønske å endre abortloven.

Et av spørsmålene tidligere varaordfører i Kristiansand, Jørgen Kristiansen stilte på sin facebook-side var «Verden vil bedras. Hvordan kom vi her?» Det samme spørsmålet kan man rette mot KrF.

Et av KrFs mest kontroversielle krav for å delta i den ikke-sosialistiske flertallsregjeringen som besto av Høyre, Frp, Venstre og KrF var endringer i abortloven. Det var grunnen til at den ene av oss som deltok landsstyrebehandlingen, stemte mot regjeringsplattformen i 2019. Abortloven har over lang tid fremstått som et kompromiss som ville stå seg over lang tid, nettopp fordi KrF tilsynelatende har akseptert den. Gjennom å presse andre partier med på endringer og få støtte fra Senterpartiet, åpnet KrF abortdebatten igjen. Den debatten står de ikke godt rustet for å vinne.

Abortloven i dag tilsier at abort er lovlig frem til uke 22, med selvbestemmelse frem til uke 12. I perioden mellom uke 12 og 18 får de aller fleste kvinner som ber om å få lov til å ta abort lov til det, men de må få tillatelse fra nemnd. Nettopp det ønsker Venstre å endre på.

Det er heller ikke slik at det handler om at kvinner trenger mer tid på å bestemme seg for om de vil beholde fosteret eller ikke. 95,4 prosent av alle aborter i 2020 ble gjennomført før uke 12. I dag er situasjonen slik at selv kvinner som bærer på et foster som ikke er levedyktig, må gå til nemnd for å spørre om lov til å ta abort. Dette er ekstreme tilfeller, men allikevel forteller det historien om hvor inngripende og dypt sårende et møte med en abortnemnd kan være. Da er spørsmålet om dagens praksis er verdt å opprettholde.

Venstre anerkjenner at abortspørsmålet er et vanskelig etisk og moralsk spørsmål, kanskje ett av de aller vanskeligste. Men spørsmålet gjelder først og fremst kvinnen. Samfunnet skal selvsagt bidra med råd og støtte til å ta valget som hun mener er best for henne selv, men dagens situasjon hvor andre tar den endelige avgjørelsen, er ikke til å leve med. KrF er et parti som ofte fremmer verdier som at ikke staten skal bestemme på vegne av de små fellesskapene, som familiene. Det virker som at det bare gjelder når valgene som tas sammenfaller med KrF sin moral. Slik kan vi ikke styre et samfunn.

Abortdebatten kommer ikke til å bli mindre komplisert eller enklere i årene som kommer. I dag vektlegges fosteret sitt rettsvern sterkere etter uke 18, og tillegges stadig høyere vekt for hver uke som går. Dette har en sammenheng med at fosteret i større og større grad kan overleve. Ny teknologi og medisinske fremskritt kommer til å endre disse grensene. Da må vi som samfunn være klare til å ta debatten, men la det være klart at for Venstre vil kvinnens rett til å bestemme over egen kropp være det mest sentrale prinsippet også i fremtidige abortdebatter.

Ingvild Wetrhus