Førstekandidat for Venstre i Hedmark valgkrets, Stig Vaagan, sitt innlegg under den generelle politisk debatten:
«Det er særlig én del av gjennomføringsreformen som har stjålet overskriftene – nemlig organiseringen av fellesfag for studiespesialiserende. Alt det gode ved reformen har kommet litt i skyggen av den.
Det er likevel ikke unaturlig at det er denne delen av reformen som har vært mest omstridt, for det er også den som har vært mest moden for forandring. Da spriker gjerne ønskene om retning.
I mitt daglige virke som lektor, ser jeg hovedproblemet; elevene har for mange fag parallelt. De skal ha tilbake- og fremovermelding underveis, de skal ha terminkarakterer, og de skal ha standpunktkarakterer. Dette medfører naturligvis flere prøver og «karaktergivende situasjoner», som de blir kalt.
Det største problemet med å ha mange fag parallelt, er ikke nødvendigvis arbeidsmengden, men at det skaper mindre læring, da fokuset flyttes vekk fra det jevne arbeidet og fordypning i fagene. Derfor er vi på en eller annen måte nødt til å gå over til en modell der elevene har færre fag av gangen. Det gir både elever og lærere og lektorer mer tid til det faglige arbeidet.
Det jeg også er opptatt av, er at den videregående skolen også må ha et innslag av å være normativ. Vi må finne det rette skjæringspunktet mellom hva samfunnet trenger og ønsker, og den enkeltes ønske om å «velge fra menyen». Det er god sosialliberal politikk; frihet for den enkelte, ansvar for fellesskapet.
Vi kan ikke utdanne for snevert allerede fra videregående skole. Det blir det verken kreativitet eller innovasjon av. Og aller minst helhetstenkningen som skal være med oss å løse utfordringer innen klima og miljø, energi og arbeidsplasser.
Vi trenger en reform der elevene får mer fordypning i de fagene de har – men vi er også nødt til å gi elevene felles referanser og kunnskap om historie, samfunn og natur.
Der det ikke er allmennkunnskap og breddekunnskap, er det heller ikke tilstrekkelig refleksjon og dybdeforståelse.»