Endre Christensen stiller i innlegg 12. april flere viktige spørsmål til planpolitikken i Bærum. Jeg deler Christensens bekymringer for utviklingen av Bekkestua, og han har helt rett. Tetthet og høyder er et resultat av Høyres planpolitikk. Men planpolitikken i Bærum er i endring.
Eirik T. Bøe, kommunestyrerepresentant for Venstre, leder av planutvalget i Bærum
Etter valget i 2019 ble planutvalget utvidet med fire personer og tre partier. Planutvalget har nå i større grad reelle og bredere debatter om plan og utvikling i langt mer omfattende møter enn tidligere.
Jeg har som utvalgsleder lagt vekt på større grad av meroffentlighet rundt møtene for å belyse plandebatten bedre. Gode og lange debatter skyldes i hovedsak flere partier, med kunnskapsrike representanter. Helt uviktig er det ikke at Høyre har fire medlemmer, som viser bredden i et stort parti.
Denne utviklingen er ikke styrt av Høyre, men i stor grad et samlet planutvalg.
Endringen i planutvalgets sammensetning og at flere partier gikk til valg på ny planpolitikk har fått konsekvenser og vil få store konsekvenser. Dette gjelder også de siste sakene på Bekkestua.
Jeg oppfatter at debatten om Kleivveien sør, eller dyrebutikken, viser på en bedre måte hva vi kan ha i vente. Her gikk et samlet planutvalg mot utbyggers forslag og sendte det tilbake. Utbygger fikk bred motbør på høyder, trafikk og ikke minst arkitektur.
Bærum har lang erfaring med prosjekter som er formgitt etter Excel-ark og utbyggers mulighet for overskudd og ikke god formgivning. Det skal fortsatt være lønnsomt å utvikle i Bærum, men ikke på bekostning av våre felles offentlige rom, gater, plasser, tun og torg.
Vi kan ikke endre det som er gjort på Bekkestua, men i Bærumsveien 229–235 ved Gjønnes, Kleivveien sør og Bekkestua sør stilles det nå større krav til utbygger. Denne utviklingen er ikke styrt av Høyre, men i stor grad et samlet planutvalg.
Christensen trekker også opp debatten om vekst i Bærum. La meg være tydelig: Tiden for nybygging av småhus som i eneboliger og rekkehus er i all hovedsak over i Bærum.
Det er to hovedgrunner til det. For det første har kommunestyret vedtatt en arealstrategi med fortetting rundt kollektivknutepunktene. Det gir oss et radikalt bedre utvalg av butikker, møtesteder, utesteder og tjenester samt bedre kollektivtilbud. Bonusen er reduksjon av klimagassutslipp og nedbygging av urørt natur og landbruksarealer.
For det andre krever småhus tomter. Skal vi fortsette å bygge ned landbruksarealer og verdifull natur i Bærum? Det vil i tilfelle være kontroversielt. Ballerud er et godt eksempel på dette. Utover en nødvendig skoleutbygging bør det hverken bygges små eller store hus. Store deler av området er gode landbruksarealer.
Knutepunktutbyggingen peker på Sandvika og Fornebu, supplert av Lysaker, Høvik og noe utvikling på Vøyenenga. Venstre mener at de etablerte boligområdene som for eksempel rundt Eiksmarka, Bekkestua, Haslum og Høvik, i større grad må skjermes mot unødvendig utbygging på bekostning av etablerte kvaliteter og natur.
Venstre gikk til valg på vern av natur og kulturminner, og at når vi utvikler skal det bygges med høy kvalitet og god arkitektur. Vi har troen på at dette er oppskriften på en god planpolitikk med gjennomslag i Bærum. Det vil gi oss et levende og attraktivt Bærum for alle.
Kronikken sto på trykk i Budstikka 15. april.