Rusreformen Regjeringen har lagt fram, foreslår å flytte fokus fra straff til hjelp. Personer som tas for bruk og besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk skal ikke lenger bli anmeldt av politiet, men få behandling og oppfølging av helsepersonell. All ny forskning og erfaringer fra ulike land tilsier at straff og stigmatisering – som er dagens politikk – ikke fungerer. Rusreformen er ett av Venstres viktigste gjennomslag i regjering, og vi har nå en historisk mulighet for å få flertall i Stortinget for rusreformen. Flertallet avhenger nå av hvilke side Arbeiderpartiet lander på. Da Venstre gikk inn i regjering i 2018 var rusreform en av våre kampsaker. Jeg er redd at en eventuell ny regjering går bort fra avkriminalisering. Slik som i den tidligere rødgrønne regjeringen misbrukte Arbeiderpartiet muligheten til å gi hjelp, ikke straff, da de la anbefalingene fra Thorvald Stoltenberg i en skuff. Jeg ber dem om å velge annerledes denne gangen.
En oppfatning av avhengighet er at narkotikaen trigger et kjemisk behov i kroppen som gjør at man ikke klarer å slutte å ruse seg. Straff skal være avskrekkende og holde oss unna rusen. Hva er grunnen til heroinavhengighet? Her vil mange svare at det selvfølgelig er heroin. Men gir det hele bildet? Kan avhengigheten bli forsterket av at personen også blir utstøtt av samfunnet, stigmatisert, stemplet som kriminell og havner på utsiden av arbeidslivet på grunn av dette? Kan det være lettere å slutte med rus hvis man har gode relasjoner rundt seg? Svaret på de to siste spørsmålene er «ja». Omgivelsene har mye å si for avhengighet. Et bedre liv minker behovet for virkelighetsflukt og rus.
Portugal avkriminaliserte alle rusmidler i 2001, og satte av store summer til behandling, rehabilitering og forebygging. Ved å slutte å straffe, men heller hjelpe, har bruken av alle ulovlige rusmidler gått ned. Det er bred politisk enighet om at tunge rusmisbrukere skal få hjelp og ikke straff, også i Norge, men straff hjelper heller ikke ungdom eller andre som prøver ulovlige rusmidler.
Vi vet at personer ikke tør å ringe ambulanse fordi de er redde for at politiet skal dukke opp og straffe dem for rusbruk. Ved overdose unnlater en del rusmiddelbrukere å ringe 113 fordi de frykter straff. I en norsk undersøkelse hadde 38 % av dem som hadde vært i en slik situasjon, opplevd at det ikke ble ringt. Frykten for politiet var den viktigste årsaken. En avkriminalisering for bare de tunge rusbrukerne som flere i Ap har pekt på vil ikke løse at ungdom ikke tør å be om hjelp.
Rundt 260 personer dør av overdose hvert år i Norge. Hvert eneste dødsfall er en enorm tragedie, og et resultat av en ruspolitikk som skader mer enn den hjelper.
Motstanderne av reformen frykter at avkriminalisering vil gi økt rusbruk, tvert imot viser det seg at straffenivå ikke har sammenheng med rusbruk når man ser på andre land med strengere eller mer liberal politikk. Motstanderne mot reformen snakker også om at unge kan forveksle avkriminalisering med legalisering, men den forvirringen er det de selv som bidrar til. Rusreformen legaliserer ingenting, og vi som er for reformen er tydelige på dette. Politiet skal fortsatt ta beslag i og avdekke salg og produksjon av ulovlige rusmidler. Men i stedet for straff skal politiet kunne pålegge brukere å møte til samtale med en rådgivende enhet. Motstanderne mot reformen mener dette vil ta fra politiet «straffeprosessuelle virkemidler» – i praksis tilgang til å ransake mobil, bopel og kroppsundersøkelse i mindre narkotikasaker. Dette har nå riksadvokaten slått fast er ulovlig også i henhold til dagens lovverk. Det er ikke lov at politiet leter i trusa og kroppens hulrom etter brukerdoser, men det er mange ungdommer som forteller vonde historier om dette i dag.
Da jeg var 18 år i 2011 snudde jeg selv i spørsmålet om straff. Jeg vokste opp med at narkotika var farlig og at livet ikke ville bli bra om jeg prøvde ulovlige rusmidler. Jeg var også overbevist at det var riktig med strenge straffer for at folk ikke skulle bli avhengige. Men straff skader mye mer enn det hjelper. Samme konklusjon kom Bent Høie frem til i 2016, etter å ha jobbet mot avkriminalisering i 20 år. Fakta er at straff ikke fungerer. Dette er nå også utdypet i en 416 sider lang fagrapport med internasjonal forskning og erfaringer fra andre land som rusreformen er basert på. Vi må lytte til kunnskap og fagfolk. Og det håper jeg også Arbeiderpartiet sine delegater lytter til.
For vi må slutte å forverre livene til tunge rusbrukere og ungdom. Vi må ta bort straffetrusselen så det ringes 113 hver gang det tas en overdose. Vi må bort fra toppen av overdosedødsfall-statistikken. Vi må avkriminalisere alle brukerne og heller gi dem bedre liv. Vi må ha en rusreform denne våren.