– For Venstre er det åpenbart at vi finner løsningene i fellesskap, på tvers av grenser. Derfor er det så viktig at Norge deltar aktivt og er del av verdens største forsknings- og innovasjonssamarbeid og verdens største utdanningsprogram, sier Venstre-leder og kunnskapsminister Guri Melby.
For Venstre er det åpenbart at vi finner løsningene i fellesskap, på tvers av grenser.
I dag sendte regjeringen proposisjoner til Stortinget hvor den ber om samtykke til å bli med i en rekke EU-programmer, blant annet Horisont Europa og Erasmus+.
Norsk deltakelse i Horisont Europa
Forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa er betydelig større en forløperen Horisont 2020. Programmet startet opp i januar i år og har et totalbudsjett på om lag 960 milliarder norske kroner. Det norske bidraget er anslått til om lag 25 milliarder kroner for hele perioden Norske aktører kan delta i Horisont Europa på lik linje med bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsinstitusjoner i EU-medlemsland.
– Norge har gjort det veldig godt i Horisont 2020. Norske forskere, offentlig sektor, helseforetak og næringsliv har konkurrert seg til 13.6 milliarder kroner fra Brussel og hjem til Norge. Det er fantastisk. Så langt har vi deltatt i nesten 11 000 prosjekter, og nå er ambisjonene enda høyere, sier Melby.
Et nasjonalt støtteapparat
Kunnskapsdepartementet har hovedansvaret for Horisont Europa. Norge har et erfarent nasjonalt støtteapparat for å sikre deltakelsen, der Forskningsrådet og Innovasjon Norge er hovedaktørene, men der også Norsk Romsenter, Investinor, Enova og Diku har medansvar på noen områder. Støtteapparatet skal bidra til å mobilisere og kvalifisere norske deltakere. Dette innebærer at de sprer informasjon om mulighetene, veileder og gir råd til søkere og prosjektdeltakere og tilbyr økonomiske stimulerings- og insentivordninger. I tillegg skal støtteapparatet gi råd til departementene.
Les mer om Horisont Europa på Forskningsrådets og Innovasjon Norges nettsider.
Flere elever og studenter på utveksling
Regjeringen vil også at Norge fortsatt skal være med i EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus +. Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på om lag 260 milliarder kroner for perioden 2021-2027. Det norske bidraget er anslått til om lag 8 milliarder kroner for hele programperioden.
– Erasmus + er med på å åpne dører til verden for ungdommene og studentene våre. Med dette programmet får de frihet til å ta deler av utdanningen i utlandet. Det gir dem opplevelser for livet og kunnskap de ikke ville ha tilegnet seg om de bare hadde blitt i Norge. Så langt har mer enn 50 000 norske elever, studenter og ansatte reist ut i verden gjennom Erasmus+, og jeg er veldig glad for at flere skal få muligheten, sier Melby.
Erasmus + er med på å åpne dører til verden for ungdommene og studentene våre. Med dette programmet får de frihet til å ta deler av utdanningen i utlandet.
Erasmus+ støtter utveksling, mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning, men også i opplæring, ungdoms- og idrettsarbeidet. Noen av de mest sentrale satsingsområdene i Erasmus+ er kvalitet i undervisning og opplæring, innovasjon, og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. Det nye programmet legger større vekt på inkludering og mangfold, digitalisering og grønn omstilling. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge som programland i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland.
Regjeringen ønsker så langt norsk deltakelse i følgende EU-programmer:
- EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa
- EUs rammeprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+
- EUs program for kultur- og audiovisuell sektor, Kreativt Europa
- EUs romprogram
- EUs helseprogram EU4Health
- EUs ordning for sivil beredskap (UCPM)
- Det europeiske forsvarsfondet (EDF)
- Digitalt Europa (DIGITAL)
- Delen om sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) i Det europeiske sosialfondet+ (ESF+)
- Deler av programmet for det indre marked
- Finansieringsprogrammet InvestEU